Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!

Disse damene….

Jeg blir så inspirert av mennesker med store drømmer, planer og ambisjoner! Jeg elsker hårete, usannsynlige og sprø mål! Jeg har en kollega som alltid har inspirert, han lever etter dette prinsippet. Sett deg noen mål som er på grensen til fullstendig uoppnåelige, og kommer du i nærheten er det knallbra uansett! Heller det enn å legge lista sånn passe, behagelig oppnåelig. Det er jo ikke inspirerende. Det at noen tror du klarer å levere langt over dine egne tanker og mål, kan være så inspirerende at du strekker deg mye lenger, og dermed oppnår mye mer. Det er inspirerende!

I dag kunne jeg ikke annet enn å bli rørende inspirert av denne dama:

 

Å brenne så sterkt for en sak at du faktisk vier livet ditt til saken, bokstavelig talt, i dette tilfellet. Det er engasjement!

Og så har du denne dama. Ah, jeg digger denne dama! Faktisk så mye at jeg vurderer «valg-vake» på hver eneste av de fire presidential debates som sendes i september-oktober 🙈 Neida, kommer jo ikke til å sitte oppe, men må innrømme jeg er lagt over snittet interessert i det amerikanske presidentvalget denne gang.

Hillary – den gang Rodham, snakker bl.a. om «The art of making what appears impossible possible.» Ah, altså! Hun inspirerer! Det er så mange åpenbare grunner til at hun må bli valgt som første kvinnelige president i USA, men mest av alt er jeg fascinert av det ekte og grunnleggende engasjementet hun trolig har hatt siden hun bare var et lite barn.

Og så har du denne dama! Maya Angelou…. I likhet med millioner av andre, så digger jeg denne dama også! Hvis du ikke har oppdaget dette fantastiske og kloke mennesket så ligger det mye godt og venter på deg på youtube.com for eksempel! Her er bare et av sikkert hundrevis av klipp – enjoy!

Det er så mange mennesker som inspirerer meg, og heldigvis trenger jeg ikke egentlig å lete. Jeg lar meg inspirere – jeg tror, nesten hver eneste dag. Og hver eneste dag jobber jeg med å tie stilt selv. Lytte til andre. Høre hva som blir sagt. Først da kommer inspirasjonen, men det er en treningssak altså. Utrolig at det skal være så vanskelig å lytte til andre…. Det er jo faktisk ikke sånn at jeg går rundt og tror jeg vet alt så mye bedre osv., men jeg har lagt meg til en forferdelig uvane, å snakke altfor mye, og være altfor opptatt av å få fram egne meninger….Jeg tenker det vil være en kamp jeg skal leve med resten av livet…. Sånn er det visst med den saken, men jeg tror jeg har blitt litt bedre. Mye godt har kommet ut av de siste års studier på BI, og kanskje noe av det beste er at jeg har lært at det er gjennom andre livet egentlig blir spennende. Faktisk altså, det er ikke svulstig tull, men rett og slett sant! 😁

Å lese det kloke folk har sagt, eller se sånne små snutter som disse, som finnes på youtube.com, ted.com og mange mange andre steder – det er så inspirerende i seg selv! Jeg er så utrolig glad jeg lever i en tid der det meste er lett tilgjengelig! I love it! :-)

Lurer du på hva som inspirerte meg i dag? Jo, for eksempel et godt video-møte med en klok og dyktig kollega. Og et fysisk møte med to lokale kolleger som inspirerer gjennom diskusjoner som bare blir mer og mer berikende! Og ikke minst var jeg i et nettverksmøte med andre mennesker som engasjeres av sosialt entreprenørskap. Å henge med engasjerte folk er engasjerende i seg selv! 👍🏼 Anbefales altså!

Men nå skal jeg rett og slett i seng. Litt tidlig i kveld, sånn at jeg kan lese litt i den vakre boken Det vokser et tre i Brooklyn. Hverdagslykke 🤗

Ha en fin uke!

Peace & love….. ✨

Sol og bomullsskyer…

Hehe, en blogg som minner deg på at det har gått 19 dager siden forrige post. Det var jo litt lenge…. 😬 Men det passet fint med en påminnelse i dag! Jeg har hatt noen heseblesende dager på jobb igjen. Travle dager: check! Gode dager: definitivt! Energi-balanse: stor overvekt av positiv energi! 😀👍🏼
Hvorfor? Joda, nå skal du rett og slett «høre».

Det er gøy å jobbe i Norges største finanskonsern, selv om vi har det tøfft med tanke på kostnadsbesparelser, nedbemanningsprosesser osv. osv. Jeg er realitetsorientert så det holder – og vel så det. Jeg tror jeg vet ganske godt hva som skjer rundt meg, både internt og eksternt. Jeg vet at krav til effektivitet øker i takt med Il Tempo Gigante og jeg vet vi med stor sannsynlighet er så vidt i gang med noe vi kanskje vil se tilbake på som en disruptiv og teknologisk revolusjon. Jeg må holde meg oppdatert på hva som skjer i mediebildet til enhver tid. Lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Jeg må se flere trekk fram, hva skjer på utviklingssiden i sosiale medier, hva er de siste trendene innenfor merkevare og kommunikasjon? Hva skjer på teknologisiden, hva treffer meg, og hva treffer oss på jobb? Hvem er egentlig konkurrentene våre? Sitter de etpar kvartaler unna? Eller befinner de seg faktisk over Atlanteren, i Asia – eller kanskje i Afrika? Så skal jeg i lys av fugleperspektivet også ned i detaljene, avsjekke med et kontrollapparat som i finansbransjen kan oppleves som formidabelt for et markedsmenneske som meg…. Og sånn kunne jeg jo fortsatt ;-)

Men jeg kan jo ikke det 😰 Alt dette må jeg rett og slett bare forholde meg til. Lage meg en ny hverdag og konstatere at da jeg virkelig trodde jeg hadde det på grensen til uhåndterlig travelt for 4-5 år siden…. Da hadde jeg det også ganske bra 😅 Å sånn går nu dagan!
Men jeg liker det! Det er jo sånn det er å leve! Og tilbake til hvorfor! 🙃 Jeg må holde fokus på det som gir positiv energi, og akkurat nå er det altså stort overskudd! Er det mulig å kort oppsummere hva som har gitt meg energi i det siste? Jeg prøver…..

  1. En dag på hovedkontoret der tema var visjonært, innovativt og vi kom helt tett på de som først og fremst sitter med roret hos oss akkurat nå.
  2. En dag i Stavanger med engasjerende kolleger fra Bergen, Trondheim og Oslo.
  3. Et ONS-møte om status, planer og visjoner (åh, jeg gleder meg til ONS igjen! 😀)
  4. Et møte på BI om og med internship-kandidatene som skal jobbe med meg og oss til høsten! (det gleder jeg meg også til! 😀)
  5. Et møte om Zuccarello All Star Games 2016 som snart kommer til DNB Arena, og som blir helt rått!
  6. Et lunsj-møte med verdens beste samarbeidsrelasjoner i DNB Arena!
  7. En ny Divisjonsdirektør! (Siden han begynte 1. mars har vi forlenget livet med latter mange ganger allerede! 😂)
  8. En fantastisk 50-årsdag med venninnebesøk fra Oslo
  9. En fantastisk ettermiddag i solen på favoritten Ostehuset Øst, sammen med to venninner jeg bare er så enormt takknemlig for å ha ❤️
  10. Et treff med min eldste og fantastiske datter i Oslo ❤️
  11. Min mellomste datter som snart har fullført et enormt krevende skoleår med en innsats det står respekt av 🙌🏼
  12. Min yngste datter som gir alt på håndballbanen, er stadig vekk out & about, men som heldigvis fortsatt syns det er greit å slange i sofaen med mamma 😍
  13. Min mann som fortsatt pendler, men er sterkt og godt til stede i langhelgene hjemme – og som blir flinkere og flinkere til å heie på meg! 😍
  14. Erkjennelsen av å bare være heldig som lever akkurat her akkurat nå 🙏🏼
  15. At det er vår og innimellom sommer i luften! Yeeeeeeeeah! I love it! 💃🏼☀️
  16. At vi skal ha Afterwork på jobben i morgen!
  17. At jeg skal på hyttetur med venninner med menn til helgen!
  18. At jeg snart skal på Bergen Fest og at det snart er sommerferie!
  19. At jeg får lov til å leke meg med facebook-siden til favoritten Jette Salongen! (Følg oss da vel! 🤗)
  20. At jeg har så mye å glede meg over at den største utfordringen er å være ekte og fullt ut til stede i hele livet….

Sånn. Godt å få det ut! Det var de boblene…. 😁

Og når det nærmer seg sommer. Og jeg får trent litt hver dag. Med sommer-musikk på ørene. Så er på en måte det meste på plass til at livet bør være ganske bra. Det håper jeg ditt er også. Og du – hvis det er bare bittelitt kjipt, forsøk å lage deg en liste du også! Jeg lover – lykkefølelsen vil komme krypende ;-) Lykke til!

Jeg avrunder med et lite moodboard – sånn føles livet akkurat nå – sol, sommer, blomster og bomullsskyer…. ☺️🌤🌺🎈

summermood

Peace & love

 

Savn….

Jeg er inne i den tiden på året jeg er aller mest glad i, men som også er en tid for meg der jeg kjenner ekstra intenst på savnet etter min kjære venninne som akkurat så vidt rakk å bli 50 år, for snart 5 år siden. Det nærmer seg fødselsdag, dato for dødsdag og begravelse (som også var hennes bryllupsdag).

Enkelte dager, som i dag for eksempel, kjennes savnet ekstra sterkt. Vi er fire av hennes næreste venninner som har fortsatt å samles innimellom. Akkurat i dag kjente jeg ekstra sterkt på at hun mangler når vi skal treffes i kveld.

RosaPeonJeg har tenkt mye på hvorfor vi kom til å stå hverandre så nært. Selvfølgelig den perioden jeg var en del alene, fordi min mann reiste mye for å være sammen med sin far som slet en tøff kamp mot kreft. Vi snakket mye og åpent om dette med døden, og det å miste sine kjæreste. Hun hadde mistet begge sine foreldre og kunne dele mye med meg, som ga meg en dypere forståelse for det min mann gikk gjennom. Når hun selv fikk kreftdiagnosen bare to år senere, og skjønte tidlig at hennes tid var begrenset, falt det seg unaturlig når det gikk mot slutten, å ikke plukke opp den tråden vi så åpent hadde spunnet på rundt døden to år tidligere. Det ble uten tvil den tøffeste, vondeste og fineste erfaringen jeg har gjort meg i mitt liv så langt.

Vi var så like og likevel så ulike, og jeg skjønner nå at den viktigste grunnen til vårt sterke vennskap var hennes nysgjerrighet, raushet og åpenhet. På godt og vondt. Det var ikke få ganger både jeg og andre venninner kunne bli helt oppgitt av å vente på at hun skulle snakke ferdig med et tilfeldig menneske hun kom i snakk med, og som hun ble nysgjerrig på. Vi ble ofte oppgitt av de direkte og naive spørsmålene hennes – som etterhvert som vi ble kjent, jeg skjønte ikke var naive. Det var en genuin interesse for andre mennesker som lå bak det vi tolket som naivitet.

Og åpenhet. Det skaper trygghet i en vennegjeng. I samtaler og diskusjoner med henne skjulte det seg aldri en ukjent agenda. Hvis hun hadde diskutert meg med andre, kunne det like godt være introen til problemstillingen hun ønsket å ta opp med meg etterpå. Det var mye hun ikke skjønte, det ble for komplisert for et åpent, optimistisk og undrende sinn. Da spurte hun, for å forstå. Og hvis hun fortsatt ikke forsto, etter å ha grublet for eksempel med meg, spurte hun andre. I slike tilfeller kom hun gjerne tilbake til meg for å si at hun hadde tatt saken videre, og først da skjønte hvorfor jeg hadde sagt og gjort noe hun egentlig ikke likte. Jeg kan aldri huske jeg ble utrygg, eller tenkte det minte om baksnakking, selv om det kunne være to andre venninner som hadde diskutert meg, lenge og grundig, uten at jeg selv hadde vært til stede. Takket være åpenhet, undring og ikke minst raushet. Det ble veldig ukomplisert og trygt.

Jeg kunne fortsatt med et langt blogginnlegg om vårt vennskap og om savnet som noen ganger blir så intenst. Men jeg tenkte ikke jeg skulle gjøre det i dag. Det føltes bare godt å få ut litt av trykket, før vi andre skal samles i kveld. Og det føltes godt å bare erkjenne at jeg er så utrolig glad hun var innom livet mitt, at hun var tett på og lærte meg så mye. Hun har gjort meg til et bedre menneske, og for det kjenner jeg en enorm takknemlighet, og en undring over hvor fantastisk det er å være blessed, med det å ha gode mennesker rundt seg. Selv om noen forsvinner alt for fort, og vil for alltid forbli et stort, og tidvis altfor tungt, savn.

Som i de fleste andre sammenhenger i livet trenger jeg å få ventilert ut det som presser på innvendig. Nå kjenner jeg at det lettet litt på trykket å få skrevet det litt fra meg. Og samtidig som jeg sitter her og skriver, spiller jeg vakker musikk som vi to delte, og så feller jeg en tåre innimellom ;-) Det føles egentlig godt. Og sånn er jo livet, opp og ned, og heldige er vi som fortsatt har det. Livet altså. Jeg jobber mye for å bruke det på best mulig måte. Det håper jeg du gjør også. Og aprópos det – en flott kvinne delte en flott filmsnutt om en annen flott kvinne på facebook i går. Jeg deler den videre, den passet litt inn her ;-)

Ønsker dere alle en nydelig lang helg og god 17.mai!

 

Peace & love!

Nyfrelst Rosa Pønk!

Har jeg endelig funnet min religion? Jeg kjøpte «Rosa er den nye pønken» av Kathrine Aspaas samme dag boken kom ut, tror det var i fjor høst en gang. Siden har den blitt liggende, i påvente av å bli lest.

Her en dag fanget jeg opp at fantastiske Benja Stig Fagerland er i gang med ny bok, og tenkte jeg måtte komme meg i gang med Aspaas. Kan ikke la bok-perler hope seg opp! 🤓

Kathrine Aspaas treffer meg like hardt, også denne gang! Det var akkurat likt da jeg leste «Raushetens tid«. Jeg bare digger at jeg ser verden gjennom samme linse som Kathrine Aspaas. Men hun setter ord på det jeg ikke har sett selv enda, og plutselig faller biter på plass. For eksempel skjønner jeg nå hvorfor jeg er så glad i emojis! Det er jo fordi det gir en ekstra dimmensjon i skriftlig kommunikasjon. Jeg tror hun kallte det «litt kroppsspråk». Ja, selvfølgelig! Det er jo derfor! Med en emoji kan jeg veldig enkelt visualisere og eksponere egne følelser der og da. Genialt! 😄👍🏼

Jeg er bare halvveis i boken, men har ikke lyst å legge den fra meg. For meg som aldri har holdt Aftenposten er det kjærkomment at hun har systematisert og plukket fra kommentarene hun har skrevet gjennom mange år. Og jeg blir både imponert og fascinert av det hun har sett, så mange år før meg – jeg som har trodd jeg fanget saker og ting ganske raskt…. Ja, sånn kan det gå. Note to self: les enda mer og følg enda bedre med! 🤓

I likhet med tonen i Raushetens tid, snakker hun om hvordan vi er i ferd med å gå inn i en ny tid. En tid der vi ikke lenger styrer og trakter etter harde verdier som penger og profitt. Hun refererer for eksempel fra World Economic Forum i Davos, der flere av dagene startet med Mindfulness, og spørsmål som ble stilt var for eksempel om hvordan vi kan utvikle kreativiteten vår gjennom å lære og lytte til jazz? Jeg er så hjertens enig med Kathrine – det gir virkelig, virkelig tro på en enda bedre verden. ❤️ En verden der vi erkjenner at det ekte, autentiske, omsorgsfulle og emosjonelle mennesket er det mennesket som må utvikle samfunn og næringsliv videre.

Kanskje oppleves budskapet ekstra treffsikkert akkurat nå. Jeg grubler mye for tiden. Jeg har mange ganger snakket om hvor glad jeg er i jobben min, men må innrømme det ikke er en dans på roser dager som dette. Med Panama Papers, sviktende omdømme-målinger, nedbemanning og krevende endringsarbeid. Jeg kjenner meg ikke igjen i bildet media-Norge tegner av arbeidsgiveren min, og må selvfølgelig stille meg spørsmål om det er jeg som er naiv. Hva er det jeg ikke ser? Er det virkelig sånn de beskriver? En stor, kald og kynisk bank som først og fremst tenker på profitt og penger til seg selv? Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet. Tvert i mot har jeg vært så fornøyd og på plass de senere årene, fordi det å jobbe med merkevarebygging i Norges største bank, ikke lenger dreier seg om fancy reklame og salgskampanjer, men om å ta et samfunnsansvar. Et ansvar som for eksempel handler om å hjelpe de voksne med å lære barn om økonomi allerede på grunnskoletrinnet. Å hjelpe mennesker med å etablere sin egen arbeidsplass, bidra til å gjøre gründerjobben deres til en solid, trygg og god arbeidsplass og ikke minst, hjelpe de som vil vokse til å skape enda flere trygge og gode arbeidsplasser. Jeg blir så stolt når jeg ser på de som jobber med pensjon, de som veileder alle oss som ikke helt vet, i hvordan vi skal få det godt også når vi ikke lenger står på en lønningsliste. Og det å hjelpe de virkelig store selskapene, de som har ansvar for flere tusen arbeidsplasser, kanskje et helt samfunn som er avhengige av disse hjørnestensbedriftene for å ha det godt og trygt.
Da vi jobbet med ONS for to år siden snakket vi oss gjennom mange gode diskusjoner rundt kommunikasjonsbudskap, hensikt med vår tilstedeværelse, hvilken rolle har vi egentlig og hvordan skal vi få kommunisert den klart og tydelig? Vi snakket om hvordan bankene faktisk er som en hovedpulsåre i samfunnet, og hvor viktig det er for oss å erkjenne nettopp det. Vi «snakker med alle», vi kan skape gode møteplasser for å få folk til å møtes. Da skjer det magi. Jeg har sett det så mange ganger! Det er det som gjør meg stolt av å jobbe i Norges største finanskonsern. Så får vi heller tåle litt pepper. Det hører liksom med antar jeg. Og så er det jo viktig å bli fulgt av kritiske blikk. Det gjør oss bare bedre for både samfunn og kunder.

Det er viktig, både på jobb og hjemme, å få noen skyllebøtter innimellom. Kanskje har vi trått litt feil, og trenger å bli guidet litt. Feil er forresten blitt et ord jeg liker bedre og bedre. Feiltastisk snakker Katrhine Aspaas om. At vi må framelske det å feile mer. Og kanskje er det å gjøre feil en av de beste kilder til ny læring? Hvis vi blir for redde for å gjøre feil, våger vi jo ikke å gjøre noen ting. Jeg tenker at vi i banken er mye ute og byr på oss selv. Vi er godt synlige og aktive. Det er jo bra, og kanskje må vi nettopp derfor tåle å bli irettesatt innimellom også. Få litt korrigering. Tvinge oss til å ta noen vanskelige diskusjoner. Stoppe opp og reflektere litt. Komme oss inn på rett spor igjen. Det er faktisk gøy, det er jo svingninger som skaper bevegelse 🙃 Tenk hadde alle dager vært like. Gubbevaremegvel, så kjedelig det hadde blitt 😉

Ha en nydelig kveld!

Peace & love

En rosa puff og et seminar i Paris….

Jeg syns det er så utrolig gøy med nyheter, nye trender, overraskende elementer i interiør og garderobe. Men noen ganger er jeg så tradisjonell… Jeg var inne på venninnen min som skulle vært interiørkonsulent i forrige blogginnlegg. Hun har øye for spennende løsninger. Jeg syns nok hun var litt gal da hun foreslo en rosa puff til min stue. Hallloooo! Jeg hadde aldri, aldri kastet et ekstra blikk på den puffen, men vet hun har øye for ting, så tenkte åkey, jeg prøver. Gikk i butikken, enda mer skeptisk da jeg så puffen, dette kunne ikke bli bra… Lånte den med hjem – og den var midt i blinken! Helt annerledes enn alt det andre jeg har, men så nyskapende og kul i vår stue! Fremmedelementet som løftet alt det andre…. Veldig gøy! :-D

Og hennes hus! Det går samtlige bolig-reportasjer i interiørmagasiner en høy gang. Tuller ikke. Hun skulle drevet med interiør på fulltid. Da kunne hvem som helst kjøpt tips, idèer og triks fra henne….

I går deltok jeg på Oppstartsseminar vi gjør sammen med NAV og Skape. Det var rundt hundre mennesker som var møtt opp på Mess & Order! Utrolig bra frammøte, og det vitner om at det er mange som har lyst å etablere egen bedrift! Mange av deltakerne er sikkert i gang allerede, men jeg tror flere ikke helt har turt å ta steget ut i det ukjente enda. Det er jo litt skummelt, og i alle fall hvis du ikke har en god idè. Og jeg tenker at den idèen nok ofte henger sammen med det du brenner for. Det du er god på. Og heldige er de som har funnet ut hva det er. Funnet sitt talent, videreutviklet det og lever av det. Tenk det, det høres ut som en god oppskrift på Lykken som Aristoteles og Per Fugelli snakker om.

Senere på gårsdagen var jeg på kunsutstilling. Wow. Fredrik Raddum. Utrolig kul kunst. Han har definitivt funnet sitt talent, og lever heldigvis godt av det, sånn at vi andre kan nyte, eller la oss utfordre…..

FredrikRaddum

Så hvordan finner disse folkene fram i alt mylderet av tanker, ønsker, drømmer, planer, gjøremål osv. osv.? Hvordan finner de fram til kjernen liksom? Det som gjør dem lykkelige. Det de brenner for å dele, eller å gi til andre. Det bruker jeg mye tid til å gruble på. Usikker på om akkurat det er noe som kommer med alderen, eller om det er etter de to siste årene på BI, med (primært) foreleser Steinar Bjartveit, men definitivt Kjetil Eikeset også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – de må bare oppleves. Og nå kan du også det! For Paris-seminaret jeg referer til i tematikken over, er nemlig et seminar i regi av Steinar. Ååååååå, jeg har så lyst å dra! Tenk å dra til Paris, 31. august til 4. september, 4-5 dager proppet med Steinar-forelesninger om Napoleons lederskap…. * Sukk * I say no more…. Eller jo, det må jeg faktisk – må drodle litt mer på nettopp det. Det som traff meg sånn, og bidro til endring i stor grad i meg, var måten Steinar lærte oss om lederskap. Og det med lederskap er jo å først og fremst kunne lede seg selv. Gjennom å ta utgangspunkt i historiske, ekte og fiktive skikkelser, se disse i lys av ny teori og empiri, det er spennende og gjennom det møter du også deg selv. Jeg tenker at å granske sider ved Napoleon og hans lederskap, i Paris, på sensommeren….. <3 Det kan vel ikke bli særlig bedre enn det? Forutsatt at en er i modus og åpen for å bli kjent med seg selv selvfølgelig. For kjernen i sånne reiser er jo en selv. Å åpne horisonten. Utvide ens egne perspektiv gjennom å bli utfordret av andre. Å delta sammen med andre likesinnete. Det tenkte jeg så mange ganger under forelesningene. «Her sitter vi, griske og grådige, etter ny kunnskap om lederskap, men mest av alt kanskje om oss selv.» I alle fall for min del. Ikke fordi jeg kjenner meg så utrolig selvopptatt, men jeg liker så godt å kontinuerlig jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv. Det tenker jeg er kjernen i lederskap. Å bli den beste utgaven av deg selv, for å hjelpe andre til å gjøre det samme.

Så da får jeg vel oppsummere en slags sammenheng mellom den rosa puffen og seminaret i Paris siden det var introen her. Begge er eksempler på leveranser langt over forventning. Jeg tror både Steinar og min venninne leverer langt mer enn forventet fordi de brenner for det de gjør. Og heldige er vi som kan lære mer om nettopp det, å brenne og bli sugd inn i Steinar sin verden i noen dager, hvis vi vil. (Og forresten, hvis det frister deg også å dra, syns jeg du skal sende en mail til Steinar , steinar.bjartveit@bande.no, så får du tilsendt mer info etter hvert ;-) Jeg lover deg, du kommer ikke tilbake fra Paris som helt den samme som den du var før du dro ;-)

Og uansett – ha en strålende helg når du kommer så langt! Så deilig med vår!

Peace & love