Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!

Feriemodus…..

I år er jeg så heldig at jeg skal til Sør-Frankrike, der har jeg aldri vært før! Tenk det… Jeg har vært i Paris flere ganger, jeg elsker den franske stilen og har for lengst slukt både Love Style Life, boken til kule Garance Dore og How To Be Parisian av bl.a. Caroline de Maigret. Det finnes mange bøker om den franske stilen, men disse to kan jeg altså varmt anbefale, de er både lettleste og inspirerende hvis du som meg, elsker den franske stilen 😍

Så har jeg en stilsikker venninne (som jeg faktisk har blogget om tidligere), som tipset meg om disse skoene:

Rondini

Rondini – nydelige sko fra Saint-Tropez! Gleder meg til å besøke den legendariske butikken…..

Jeg har allerede gledet meg i mange år til å besøke den franske rivieraen! Jeg har hørt så mye fra så mange, og jeg er helt sikker på at dette (også) er plassen for meg 😁 Skal selvfølgelig pakke den lange sommerkjolen min, flip-flopp’ene med krystaller, mange armbånd og fargerike neglelakker…. Strandveske, solhatt og kindel….. Hm, det er mye mer lekkert med en ordentlig bok, men her kommer praktikeren inn altså 🤗

Og selv om budsjettet er noe lavt denne sommeren, har jeg begynt på en liste over det som bare kjøpes og tas med hjem. Merci-merci armbånd…. Jeg må sjekke ut apotekene med alle de nydelige produktene i Frankrike ❤️ Den franske parfymen jeg kjøpte for første gang da jeg var på parfyme-bar i Roma. Rose-salt og jordbær-sukker….. 🍓

MerciBracelet

PapillonParfume

Og alle stedene som skal besøkes! Nice, Cannes, Monaco, Antibes, Saint-Tropez…. Åh, bare navnene…. Yes, jeg gleder meg 👏🏼

Men først skal jeg jobbe en uke til. Etter planen på hytte-kontoret, en dag eller to i Haugesund og kanskje en dag på Stord-kontoret. Jeg liker varierte omgivelser og gleder meg til det også! Selv om jeg har verdens beste kolleger, er det hyggelig å mingle med andre. Det blir deilig å starte hyttelivet! Jeg håper denne sommeren gir vær og tid for hengekøye og lange kvelder med fyr i bålpanna, uten at vi skamfryser….

Jeg gleder meg til å senke skuldre, ha masse tid til familie og venner. Til å lese bøker. Kanskje lære meg noe nytt? Har kjøpt stoff til å trekke om noen stoler 👍🏼

Anyway! Håper du koser deg med ferieplanlegging du også, eller kanskje er du allerede i gang med ferien? Ha det godt uansett!

– Peace & love –

En rosa puff og et seminar i Paris….

Jeg syns det er så utrolig gøy med nyheter, nye trender, overraskende elementer i interiør og garderobe. Men noen ganger er jeg så tradisjonell… Jeg var inne på venninnen min som skulle vært interiørkonsulent i forrige blogginnlegg. Hun har øye for spennende løsninger. Jeg syns nok hun var litt gal da hun foreslo en rosa puff til min stue. Hallloooo! Jeg hadde aldri, aldri kastet et ekstra blikk på den puffen, men vet hun har øye for ting, så tenkte åkey, jeg prøver. Gikk i butikken, enda mer skeptisk da jeg så puffen, dette kunne ikke bli bra… Lånte den med hjem – og den var midt i blinken! Helt annerledes enn alt det andre jeg har, men så nyskapende og kul i vår stue! Fremmedelementet som løftet alt det andre…. Veldig gøy! :-D

Og hennes hus! Det går samtlige bolig-reportasjer i interiørmagasiner en høy gang. Tuller ikke. Hun skulle drevet med interiør på fulltid. Da kunne hvem som helst kjøpt tips, idèer og triks fra henne….

I går deltok jeg på Oppstartsseminar vi gjør sammen med NAV og Skape. Det var rundt hundre mennesker som var møtt opp på Mess & Order! Utrolig bra frammøte, og det vitner om at det er mange som har lyst å etablere egen bedrift! Mange av deltakerne er sikkert i gang allerede, men jeg tror flere ikke helt har turt å ta steget ut i det ukjente enda. Det er jo litt skummelt, og i alle fall hvis du ikke har en god idè. Og jeg tenker at den idèen nok ofte henger sammen med det du brenner for. Det du er god på. Og heldige er de som har funnet ut hva det er. Funnet sitt talent, videreutviklet det og lever av det. Tenk det, det høres ut som en god oppskrift på Lykken som Aristoteles og Per Fugelli snakker om.

Senere på gårsdagen var jeg på kunsutstilling. Wow. Fredrik Raddum. Utrolig kul kunst. Han har definitivt funnet sitt talent, og lever heldigvis godt av det, sånn at vi andre kan nyte, eller la oss utfordre…..

FredrikRaddum

Så hvordan finner disse folkene fram i alt mylderet av tanker, ønsker, drømmer, planer, gjøremål osv. osv.? Hvordan finner de fram til kjernen liksom? Det som gjør dem lykkelige. Det de brenner for å dele, eller å gi til andre. Det bruker jeg mye tid til å gruble på. Usikker på om akkurat det er noe som kommer med alderen, eller om det er etter de to siste årene på BI, med (primært) foreleser Steinar Bjartveit, men definitivt Kjetil Eikeset også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – de må bare oppleves. Og nå kan du også det! For Paris-seminaret jeg referer til i tematikken over, er nemlig et seminar i regi av Steinar. Ååååååå, jeg har så lyst å dra! Tenk å dra til Paris, 31. august til 4. september, 4-5 dager proppet med Steinar-forelesninger om Napoleons lederskap…. * Sukk * I say no more…. Eller jo, det må jeg faktisk – må drodle litt mer på nettopp det. Det som traff meg sånn, og bidro til endring i stor grad i meg, var måten Steinar lærte oss om lederskap. Og det med lederskap er jo å først og fremst kunne lede seg selv. Gjennom å ta utgangspunkt i historiske, ekte og fiktive skikkelser, se disse i lys av ny teori og empiri, det er spennende og gjennom det møter du også deg selv. Jeg tenker at å granske sider ved Napoleon og hans lederskap, i Paris, på sensommeren….. <3 Det kan vel ikke bli særlig bedre enn det? Forutsatt at en er i modus og åpen for å bli kjent med seg selv selvfølgelig. For kjernen i sånne reiser er jo en selv. Å åpne horisonten. Utvide ens egne perspektiv gjennom å bli utfordret av andre. Å delta sammen med andre likesinnete. Det tenkte jeg så mange ganger under forelesningene. «Her sitter vi, griske og grådige, etter ny kunnskap om lederskap, men mest av alt kanskje om oss selv.» I alle fall for min del. Ikke fordi jeg kjenner meg så utrolig selvopptatt, men jeg liker så godt å kontinuerlig jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv. Det tenker jeg er kjernen i lederskap. Å bli den beste utgaven av deg selv, for å hjelpe andre til å gjøre det samme.

Så da får jeg vel oppsummere en slags sammenheng mellom den rosa puffen og seminaret i Paris siden det var introen her. Begge er eksempler på leveranser langt over forventning. Jeg tror både Steinar og min venninne leverer langt mer enn forventet fordi de brenner for det de gjør. Og heldige er vi som kan lære mer om nettopp det, å brenne og bli sugd inn i Steinar sin verden i noen dager, hvis vi vil. (Og forresten, hvis det frister deg også å dra, syns jeg du skal sende en mail til Steinar , steinar.bjartveit@bande.no, så får du tilsendt mer info etter hvert ;-) Jeg lover deg, du kommer ikke tilbake fra Paris som helt den samme som den du var før du dro ;-)

Og uansett – ha en strålende helg når du kommer så langt! Så deilig med vår!

Peace & love

New York, New York!

The city that never sleeps….

(This blogpost is in Norwegian, but here’s the English translation).

Jeg nyter å være i en by som myldrer, lever og byr på så sykt mye energi. Tenk å bo i en by der du kan oppdage noe nytt hver eneste dag om du vil. Eller du trenger ikke å gjøre noe som helst, men likevel føle at du har opplevd noe. *Sukk* Savn…. <3

Kollegene mine sier at hver gang jeg kommer hjem fra en storby snakker jeg om at der kunne jeg bodd altså. Jada, I know…. Men det er noe helt eget ved New York. Det skjer noe med pulsen min så snart jeg lander! ;-)

Jeg har lyst å bli en av de skikkelig aktive pensjonistene. En av de som har det litt travelt med å få med seg alt som skjer på biblioteket, i teateret, drar på kunst- og galleri-utstillinger, museer og konserter. Da må en jo nesten bo i en storby. Og jeg tenker New York er helt perfekt. Ikke hele året. Kanskje 3-4 måneder i året? Med mye tid til å ta med bok i parken for å lese litt. Ta Staten Island fergen. Dra til Coney Island, Williamsburg og Jersey shores…. Men mest av alt L E V E, se på folk, smile til nye folk hver dag, slå av en prat i et kult nabolag, ta et glass vin på trappa mens jeg drar inn lukt av by og energi. Yes, that’s a plan! ;-) Så får vi se da, å drømme koster som kjent ingenting… ;-)

Jeg har forresten allerede funnet nabolaget mitt. I <3 Tribeca! Vi bodde på Hilton Garden In Tribeca. Fire damer/jenter på tur. Jeg er så glad vi bestemte oss for et familierom, det blir så sosialt! Jeg sjekket først airbnb, men det var ganske dyrt i NY. Like dyrt som hotell. Dette hotellet er absolutt ikke luksus, men et delikat, lite og rolig hotell med great location og hyggelig betjening. Vi spiste ikke noen av måltidene på hotellet denne gangen heller, det vil si vi testet ut frokosten, men den var dyr og kjedelig. Noe av det beste med TriBeCa er alle cafèene, diners, restauranter, barer og butikker selvfølgelig :-D

Jeg elsker virkelig New York, håper jeg kommer meg tilbake snart…. <3

KMS_centralpark

Litt kaldt, men Central Park er fortsatt Central Park… ;-)

Men kanskje det aller beste med å ta en sånn tur – bortsett fra at det er ferie med verdens beste – er å komme seg litt ut av den evige boblen jeg til tider føler meg i….

Pendle-mann og gress-enke-tilværelse. Dager som går i ett. Nedbemanningsprosesser på jobb. 30.000 arbeidsplasser i olje/gass som har/er i ferd med å gå tapt. Stigende arbeidsledighet. Økende fremmedfrykt…. Det er det verste! Verre enn nesten alt annet akkurat nå, er fremmedfrykten som stadig viser seg i ulike innpakninger. Neida, ikke rasisme… Tja, jeg vet ikke – kanskje ikke, men definitivt ikke anti-rasisme. Politikere som skaper frykt, i stedet for å søke muligheter. Ah, jeg blir litt matt, og jeg blir veldig veldig lei meg, på vårt land sine vegne.

Klart jeg også kan kjenne på bekymring når jeg hører om gjenger som utøver trakassering og sjikanering på offentlige steder som festivaler og busser. Klart traumer påvirker mennesker, og fatale hendelser kan skje. Selvfølgelig utfordrer det komfortsonen vår, men jeg har vært inne på det tidligere. Komfortsone er ikke egentlig en god sone. Den skaper ikke utvikling. Gir ingen mening. Blir litt boble. Vakuum….

Så hvorfor ikke heller stille oss litt nysgjerrige. Hvem er disse menneskene som kommer helt opp hit? Hvorfor vil de til Norge? Hvorfor ikke bli i sør- eller mellom-Europa der folkemengdene, mulighetene og ikke minst oppholdsværet er? Nå skal det jo sies at de aller aller fleste velger det. Det er de færreste som tar seg helt opp til oss, og vi hører sogar om de som angrer og vil tilbake. Jeg kjenner jeg er skikkelig nysgjerrig faktisk. Har veldig lyst å høre historier om hvorfor Norge, og hvordan havnet de her. Hvilke drømmer har de for seg og barna sine?
Og vi har jo så mye vi må løse! Innovasjon skjer sjelden innenfra. Vi trenger disrupsjon, nytenking, noen som ser oss utenfra, kan stille de riktige spørsmålene. Nå har vi jo busslaster med folk som kan hjelpe oss med dette. Pirke litt i boblen vår. Hva skal vi med alle denne rikdommen, all plassen vi har og alle pengene, hvis vi bare blir mer og mer redde, isolerte og gjerrige?

Jeg tror på å møte redsel. Først da tror jeg vi kan gjøre noe med den. Det gagner ingen å bli fryktsomme for noe vi egentlig bare er usikre på. Jeg tror på åpenhet, undring og nysgjerrighet. Joda – det innebærer en viss risiko, men den er ganske liten sammenlignet med gevinsten ved å ta i mot, integrere, samarbeide og få nye landsmenn som kan bidra til alle oppgavene vi skal løse. Vi skal tenke nye tanker knyttet til nye energier, ny helse-teknologi, sunnere og mer bærekraftig mat og kompetansedeling – bare for å nevne noe. Det hadde vært utrolig spennende om politikere og andre kunne stimulert til nye tanker rundt hvordan vi kan utnytte ny og ledig arbeidskraft for å løse noe av dette. Det syns vert fall jeg ;-)

Ha en nydelig kveld da dere!

Peace & love

 

 

Godt Nytt År!

Snart en måned siden forrige innlegg…. Men året er jo fortsatt forholdsvis nytt, så ikke for sent enda å ønske dere alle et Godt Nytt År tenker jeg ;-)

Ikke et nytt år uten nye planer, nye ambisjoner, noen kaller de nyttårsforsett. Jeg har ikke akkurat nyttårsforsett, men jeg har for mange baller i luften, litt for høyt tempo, litt for mye kaos…. Jeg må ha litt mer orden for å rekke alt jeg har lyst til. Ha tid nok til familien, venner, reiser, trening, utvikling, inspirasjon….. Ja, du skjønner hva jeg mener ;-)

I julen hadde jeg planer om å få laget og sendt ut julekort, rydde litt i mailboksen på jobb, blogge osv. Fikk ikke gjort NOE! Men fy søren så herlig! Jeg kjente bare at å komme til varmen, være sammen med mine 4 kjæreste 24/7, ikke måtte gjøre noe som helst – det var faktisk det beste av alt, så da ble det sånn. Mer eller mindre helt avkoblet, og veldig til stede i nuet. I varmen, stort sett på en eller annen strand på vestkysten av Florida ;-)

En sånn ferie resulterer i at jeg er tilbake i hverdagen med god balanse, fulladet energi og overskudd til å legge litt planer for det nye året. Hva skal dette året bringe med seg? Og hva skal jeg fylle det med?

  1. Jobb. Jeg vet jeg er heldig. Jeg har en variert jobb med mange spennende oppgaver, men jeg ønsker noen endringer. De skal tas tak i dette året – jeg kommer tilbake til det etter hvert ;-)
  2. Hjem. Vi har det så godt! Ingen tvil om det. Men det er noen prosjekter som må tas tak i. Bilder det må ryddes i. En lofts-etasje og en kjeller som skriker etter å bli ryddet. En hage som bør følges bedre opp. Og vi har mye vi bør kvitte oss med. Jeg kjenner jeg er litt inspirert av Marie Kondo……
  3. Blogg. Jeg er så glad i å blogge! Og jeg er så sykt takknemlig for at noen fortsatt orker å lese og følge med på det jeg skriver. Enda jeg er skikkelig av i lange tider. Jeg har lyst å skjerpe meg. Jeg lurer på om jeg skal strukturere meg litt bedre her også. Jeg er opptatt av inspirasjon og tenker å fokusere mest på disse temaene i 2016;
    1. Det som inspirerer meg profesjonelt – jobb, fag, egen-utvikling og kjønnsbalanse.
    2. Det som inspirerer livsstilmessig – hjemme, appearance (finnes det et godt norsk ord for appearance?), reise, trening.
  4. Sosialt. Tid til familie og venner! Jeg skal ha mye mer tid med utvidet familie og med vennene mine i år, det er bare helt sikkert! Den tiden jeg frigjør ved å strukturere meg bedre skal benyttes sosialt! ;-)
  5. Helse. Jada, snart 50…. (Til neste år altså! ;-) Men jeg er så glad i livet, og det er så mye jeg har lyst å gjøre før jeg tar kveld! Jeg må gjøre det jeg kan for å få et langt og rikt liv. Det innebærer å tenke litt mer gjennom hva jeg putter inn og jeg må gjøre større investeringer. (Trening!). Mer regelmessig og mer variert…. 25 min. på tredemøllen sporadiske morgener er bedre enn ingenting, men jeg savner pilates’en og yoga’en –  bare rydde plass til det igjen! Og turene med frisk luft om lørdager og søndager er også gull.

Ja. Så da er jeg i gang da! Med blogging og med 2016 ;-) Og siden dette ble en slags intro, kan jeg jo like godt starte året med litt mote-inspirasjon. Tenk jeg var over to uker i USA uten å shoppe! Naturlig forklaring er at været var altfor herlig til å lukke seg inne i en shopping mall, og så lurer jeg på om jeg må til en by som New York for å finne «min stil» – jeg har ikke helt den amerikanske stilen innser jeg…. Men det gjør jo ingen verdens ting siden jeg skal til New York om få uker! Juhuuuuuuu! Da skal jeg bo i Tribeca, ganske nært Chelsea- og SoHo, og i alle fall sjekke ut noen flaggskip og kule butikker. Det er jo lov å håpe på god timing med tanke på salg – kanskje finner jeg da noe hos Alexander Wang?

AlexanderWang

Eller Isabel Marant?

IsabelMarant

Og helt garantert finner jeg noe i en av konseptbutikkene til H&M! Gleder meg til både &Other Stories og Cos – de er bankers! ;-)

HMConsept

Okey – da «snakkes» vi snart! Og til dess – ha en herlig søndagskveld og en flott start på en ny uke!

Tudelu!

Peace & Love (always ;-)

Woop-woop – det nærmer seg Florida, USA!

Denne julen gjør vi noe vi aldri har gjort før – vi drar til varmere strøk! Gledings!

Etter en heller kald sommer, travel høst med egentlig litt for lite sammen-tid for familien, bestemte vi oss for å dra til Florida i år. Alle fem. Jeg, min mann og de tre jentene våre. Kanskje den siste ferien det blir akkurat oss fem. Åh, himmel som jeg gleder meg! Jeg gleder meg til varme, lave skuldre, kvalitetstid, relaxing og ikke minst julefeiring. Jeg har feirt jul i USA en gang før, og jeg husker det med så utrolig gode minner. Det var helt spesielt. Vi jentene (jeg og de to døtrene i familien min) ble vekket opp midt på natten for å dra i kirken. Det var så nydelig stemning i kirken. Helt stjerneklart, korsang, mange glade barn og det kjente og kjære juleevangeliet. Jeg må innrømme jeg aldri har vært veldig kristen, men det er noe vakkert med tradisjoner og ikke minst den stemningen det er i kirker rundt jul og høytider. Et fellesskap. Vakker musikk. Blide mennesker. Vakre omgivelser. Jeg har alltid vært glad i kirker faktisk. De er som regel så vakre. Og høytidelige. Etter kirken var det hjem og sove videre. Vi sov lenge og våknet til verdens beste brunsj! Et bord som virkelig bugnet av allskens deilig mat. Sånn bare amerikanere kan det, if you know what I mean. Vi kledde oss i nye, myke og tykke pysj’er, spiste laaaaaaang brunsj, åpnet pakker hele dagen og på slutten av dagen var det på med gamle julefilmer. Åh, det var så deilig og så kos! En sånn dag tenker jeg vi også skal ha første juledag i år. Det blir nok ikke noe kirkebesøk på oss, men alt det andre tror jeg vi må klare ;-)

Det blir litt rart å feire jul i varme og palmesus, og ikke minst blir det merkelig å ikke være med resten av familien. Vi kommer nok til å se på klokkene våre og kommentere hvor langt de har kommet i «juleprogrammet» det hjemme. Nå sitter de nok med pinnekjøttet. Nå pakker de nok opp presanger. Nå synger Sølvguttene jule inn osv. Vi kommer virkelig til å savne stor-familien. Men så har vi Skype. Verden er liksom blitt så liten etter Skype. Tenker på mine foreldre da jeg var i USA et helt år. Tror jeg ringte hjem kanskje 3-4 ganger i løpet av det året. Det var jo så dyrt….. ;-)

Og som seg hør og bør begynner alle reiser hjemme i sofaen med mac’en på fanget ;-) Jeg storkoser meg med planlegging av diverse. What to do og what to shop ;-) Vi skal faktisk ikke shoppe særlig på denne turen. To av oss skal til N.Y. i vinterferien – hehe, tør nesten ikke si det…. I løpet av få måneder kommer jeg til å ha vært på tre turer til USA… Jeg er så heldig.

I oktober handlet turen om amerikansk politikk, female networking og life in the fast lane. I februar blir det shopping, livsnyting med teenagers og people-spotting i the big apple. Nå skal det handle om familie, god tid til god prat, god mat, sunt liv med lave skuldre, strand-hopping og generelt slaraffenliv. Og om å treffe amerikansk familie, jeg håper vi treffer alle de grenene av familien vi ønsker. Det innebærer i alle fall fire familier. Og så har jeg selvfølgelig en inspirasjonsliste denne gang også. Alltid inspirasjonsliste, noe gjøres og/eller kjøpes, og noe – eller kanskje det meste – forblir inspirasjon……

  1. Nyttår på Key West? (Det forblir vel kanskje bare et ønske…..#dyrt!)
  2. Kjøpe nye joggesko (og innvie disse?)
  3. Spise iskrem så ofte jeg vil
  4. En ny kjole kanskje? ;-)
  5. Eller nye solbriller?
  6. Besøke the Everglades?
  7. Gå på kino – hele familien – minst to ganger
  8. Besøke Wendy’s og spise Frosty!
  9. Besøke Taco Bell bare for å mimre tilbake til way back when…. ;-)
  10. Besøke Chipotle fordi vi ikke har gjort det før
  11. Lære oss minst to amerikanske julesanger
  12. Få laget, skrevet og sendt «romjuls-/nyttårskort»
  13. Lese resten av Ken Follett-trilogien
  14. Treat myself til manikyr, pedikyr eller facial
  15. Kose meg med magasiner…. ;-)
  16. Ha lange frokoster hver dag
  17. Trimme litt hver dag
  18. Se en baseball- eller amerikansk fotball-kamp?

Og her er min Florida moodboard ;-)

FloridaMoodBoard

Håper dere koser dere like mye som meg i denne herlige adventstiden! Ha en finfin tirsdagskveld i alle fall :-)

– Peace & love –

En kul pensjonist

Det er planen. IKKE ENDA, men etter hvert har jeg tenkt å bli en kul pensjonist. Dette innlegget skal ikke handle om pensjonssparing altså, bare så det er sagt. (Men jeg forventer at dere som er så voksne at dere orker å lese denne bloggen har begynt å tenke på sånt ;-)

I det siste har jeg tenkt på hvordan alle disse kule nye løsningene kan utnyttes. Etter hvert erstatter vi gamle, kjente og tradisjonelle produkt med nye, innovative og spennende løsninger. Jeg har allerede nevnt hvor fornøyd jeg var i sommer da jeg testet ut både Über og airbnb. Utrolig kule konsept! Her er planen min:

Barna er selvsagt flyttet ut, og kanskje bor de i Kina, London og Stavanger. Mannen min og jeg har selvsagt lyst å besøke alle tre. Vi legger huset – eller kanskje vi har fått oss en urban leilighet til dess – uansett, vi legger ut boligen vår på airbnb og får en brukbar sum for å leie ut, og i tillegg er det folk i huset når vi er borte.

Vi bestemmer oss for å kjøre til London. Det er langt, men vi er innom mange steder på veien og tar det som en oppdagelsesreise. Ved hvert sted tar vi med oss noe som trenger å transporteres samme ruten som vi kjører. Vi bruker Nimber. Underveis kan vi alltids kjøre noen Über-turer også, enten det er for å jobbe litt, eller å spe på reisebudsjettet – eller begge deler ;-) Kanskje leier vi oss en airbnb-leilighet i London for å bo der i en måneds tid, før vi drar til Moskva – sikkert med fly denne gang, for å ta den transsibirske jernbanen til Beijing.

Transsibir

Det blir selvfølgelig tidenes opplevelse. Ingenting kan sammenlignes med en sånn type reise! Enkelt liv på et tog i en del av verden som er totalt ukjent. I løpet av turen får vi sykt med inntrykk, vi få lest, pratet – ja, kanskje har vi med oss en fuelbox eller to, så er vi sikret en god samtale hvis alt skulle gå i stå. Dessuten er den gode samtalen mye gøyere enn spill, og boksen er et glimrende hjelpemiddel til å komme i gang, finne den riktige tonen, utfordre og utvikle hverandre. Jeg har helt sikkert også med meg boken historien om deg som handler om meg. Der lager jeg notater hver dag. I tillegg hjelper boken og notatene meg til å reflektere og bearbeide inntrykk og minner som skal tas med videre i livet. Når vi kommer til Beijing blir det kanskje ny airbnb-leilighet, åh kanskje i en av hutongene! (Vi snakker noen år fram i tid, får håpe kineserne har skjønt at de må pusse opp og ta vare på hutongene sine til dess….).

Jeg tror min generasjon kommer til å være i bevegelse mer eller mindre livet ut. Det er jo så mye vi har lyst å oppleve, og alt det jeg ikke tar meg tid til nå settes på listen over det som skal gjøres når jeg ikke jobber lenger. Forresten håper jeg egentlig at jeg skal kunne ha en form for arbeid til jeg tar kveld for å si det sånn. Ikke noe stressende fulldagsjobb, men noe meningsfylt å fylle livet med. (Jeg fikk sånn sansen for det de hadde gjort på Credit Suisse med han analytikeren vi traff. Han kunne vært pensjonist, men hadde fortsatt mye å gi og det ga stor verdi for selskapet å beholde han. De koblet «gamlefar i huset» med de unge som hadde «overtatt». Det hørtes fint ut – fint for han, og fantastisk for de unge som hadde en så til de grader dyktig og erfaren mentor lett tilgjengelig i kollegiet). Uansett tror jeg IKKE jeg kommer til å bli en sånn bestemor som sitter hjemme og venter på å få besøk. Nei, jeg tror jeg skal være en sånn travelling bestemor (med en travelling bestefar) som er mye på farten og mye til stede uansett hvor barn og barnebarn bor ;-)

Gammeltpar

Før jeg altså kommer så langt – (hva kan det være da? 20 år til kanskje?). Før jeg kommer så langt må livet leves så godt at jeg har helsen i veldig god behold, økonomien må være sånn okey i alle fall, engasjementet må være, om ikke like sterkt, så i alle fall nesten. Jeg håper jeg aldri mister engasjementet mitt. Jeg tror ikke det er fare for det altså – når jeg ser på foreldrene mine. De har fortsatt et utrolig sterkt engasjement. Det kommer til å bli viktig for meg også. Jeg skal være en av de som danser meg ut av livet tenkte jeg ;-) Så da er det bare å legge opp til det, jeg tror jeg gjør det best ved å fortsette i det sporet jeg har funnet nå. Jeg trives i alle fall med det i dag. Så får vi se da. Dette var fremtidsvisjonen anno 2015. Alt kan ha endret seg om et år. Det er det som gjør livet så totalt uforutsigbart, og likevel så trygt og godt. Vi er heldige vi som bor her. Vi kan planlegge og gjøre smarte valg i dag for å få en god alderdom i morgen. Heldige oss :-)

– Peace & love –