Sol og bomullsskyer…

Hehe, en blogg som minner deg på at det har gått 19 dager siden forrige post. Det var jo litt lenge…. 😬 Men det passet fint med en påminnelse i dag! Jeg har hatt noen heseblesende dager på jobb igjen. Travle dager: check! Gode dager: definitivt! Energi-balanse: stor overvekt av positiv energi! 😀👍🏼
Hvorfor? Joda, nå skal du rett og slett «høre».

Det er gøy å jobbe i Norges største finanskonsern, selv om vi har det tøfft med tanke på kostnadsbesparelser, nedbemanningsprosesser osv. osv. Jeg er realitetsorientert så det holder – og vel så det. Jeg tror jeg vet ganske godt hva som skjer rundt meg, både internt og eksternt. Jeg vet at krav til effektivitet øker i takt med Il Tempo Gigante og jeg vet vi med stor sannsynlighet er så vidt i gang med noe vi kanskje vil se tilbake på som en disruptiv og teknologisk revolusjon. Jeg må holde meg oppdatert på hva som skjer i mediebildet til enhver tid. Lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Jeg må se flere trekk fram, hva skjer på utviklingssiden i sosiale medier, hva er de siste trendene innenfor merkevare og kommunikasjon? Hva skjer på teknologisiden, hva treffer meg, og hva treffer oss på jobb? Hvem er egentlig konkurrentene våre? Sitter de etpar kvartaler unna? Eller befinner de seg faktisk over Atlanteren, i Asia – eller kanskje i Afrika? Så skal jeg i lys av fugleperspektivet også ned i detaljene, avsjekke med et kontrollapparat som i finansbransjen kan oppleves som formidabelt for et markedsmenneske som meg…. Og sånn kunne jeg jo fortsatt ;-)

Men jeg kan jo ikke det 😰 Alt dette må jeg rett og slett bare forholde meg til. Lage meg en ny hverdag og konstatere at da jeg virkelig trodde jeg hadde det på grensen til uhåndterlig travelt for 4-5 år siden…. Da hadde jeg det også ganske bra 😅 Å sånn går nu dagan!
Men jeg liker det! Det er jo sånn det er å leve! Og tilbake til hvorfor! 🙃 Jeg må holde fokus på det som gir positiv energi, og akkurat nå er det altså stort overskudd! Er det mulig å kort oppsummere hva som har gitt meg energi i det siste? Jeg prøver…..

  1. En dag på hovedkontoret der tema var visjonært, innovativt og vi kom helt tett på de som først og fremst sitter med roret hos oss akkurat nå.
  2. En dag i Stavanger med engasjerende kolleger fra Bergen, Trondheim og Oslo.
  3. Et ONS-møte om status, planer og visjoner (åh, jeg gleder meg til ONS igjen! 😀)
  4. Et møte på BI om og med internship-kandidatene som skal jobbe med meg og oss til høsten! (det gleder jeg meg også til! 😀)
  5. Et møte om Zuccarello All Star Games 2016 som snart kommer til DNB Arena, og som blir helt rått!
  6. Et lunsj-møte med verdens beste samarbeidsrelasjoner i DNB Arena!
  7. En ny Divisjonsdirektør! (Siden han begynte 1. mars har vi forlenget livet med latter mange ganger allerede! 😂)
  8. En fantastisk 50-årsdag med venninnebesøk fra Oslo
  9. En fantastisk ettermiddag i solen på favoritten Ostehuset Øst, sammen med to venninner jeg bare er så enormt takknemlig for å ha ❤️
  10. Et treff med min eldste og fantastiske datter i Oslo ❤️
  11. Min mellomste datter som snart har fullført et enormt krevende skoleår med en innsats det står respekt av 🙌🏼
  12. Min yngste datter som gir alt på håndballbanen, er stadig vekk out & about, men som heldigvis fortsatt syns det er greit å slange i sofaen med mamma 😍
  13. Min mann som fortsatt pendler, men er sterkt og godt til stede i langhelgene hjemme – og som blir flinkere og flinkere til å heie på meg! 😍
  14. Erkjennelsen av å bare være heldig som lever akkurat her akkurat nå 🙏🏼
  15. At det er vår og innimellom sommer i luften! Yeeeeeeeeah! I love it! 💃🏼☀️
  16. At vi skal ha Afterwork på jobben i morgen!
  17. At jeg skal på hyttetur med venninner med menn til helgen!
  18. At jeg snart skal på Bergen Fest og at det snart er sommerferie!
  19. At jeg får lov til å leke meg med facebook-siden til favoritten Jette Salongen! (Følg oss da vel! 🤗)
  20. At jeg har så mye å glede meg over at den største utfordringen er å være ekte og fullt ut til stede i hele livet….

Sånn. Godt å få det ut! Det var de boblene…. 😁

Og når det nærmer seg sommer. Og jeg får trent litt hver dag. Med sommer-musikk på ørene. Så er på en måte det meste på plass til at livet bør være ganske bra. Det håper jeg ditt er også. Og du – hvis det er bare bittelitt kjipt, forsøk å lage deg en liste du også! Jeg lover – lykkefølelsen vil komme krypende ;-) Lykke til!

Jeg avrunder med et lite moodboard – sånn føles livet akkurat nå – sol, sommer, blomster og bomullsskyer…. ☺️🌤🌺🎈

summermood

Peace & love

 

En rosa puff og et seminar i Paris….

Jeg syns det er så utrolig gøy med nyheter, nye trender, overraskende elementer i interiør og garderobe. Men noen ganger er jeg så tradisjonell… Jeg var inne på venninnen min som skulle vært interiørkonsulent i forrige blogginnlegg. Hun har øye for spennende løsninger. Jeg syns nok hun var litt gal da hun foreslo en rosa puff til min stue. Hallloooo! Jeg hadde aldri, aldri kastet et ekstra blikk på den puffen, men vet hun har øye for ting, så tenkte åkey, jeg prøver. Gikk i butikken, enda mer skeptisk da jeg så puffen, dette kunne ikke bli bra… Lånte den med hjem – og den var midt i blinken! Helt annerledes enn alt det andre jeg har, men så nyskapende og kul i vår stue! Fremmedelementet som løftet alt det andre…. Veldig gøy! :-D

Og hennes hus! Det går samtlige bolig-reportasjer i interiørmagasiner en høy gang. Tuller ikke. Hun skulle drevet med interiør på fulltid. Da kunne hvem som helst kjøpt tips, idèer og triks fra henne….

I går deltok jeg på Oppstartsseminar vi gjør sammen med NAV og Skape. Det var rundt hundre mennesker som var møtt opp på Mess & Order! Utrolig bra frammøte, og det vitner om at det er mange som har lyst å etablere egen bedrift! Mange av deltakerne er sikkert i gang allerede, men jeg tror flere ikke helt har turt å ta steget ut i det ukjente enda. Det er jo litt skummelt, og i alle fall hvis du ikke har en god idè. Og jeg tenker at den idèen nok ofte henger sammen med det du brenner for. Det du er god på. Og heldige er de som har funnet ut hva det er. Funnet sitt talent, videreutviklet det og lever av det. Tenk det, det høres ut som en god oppskrift på Lykken som Aristoteles og Per Fugelli snakker om.

Senere på gårsdagen var jeg på kunsutstilling. Wow. Fredrik Raddum. Utrolig kul kunst. Han har definitivt funnet sitt talent, og lever heldigvis godt av det, sånn at vi andre kan nyte, eller la oss utfordre…..

FredrikRaddum

Så hvordan finner disse folkene fram i alt mylderet av tanker, ønsker, drømmer, planer, gjøremål osv. osv.? Hvordan finner de fram til kjernen liksom? Det som gjør dem lykkelige. Det de brenner for å dele, eller å gi til andre. Det bruker jeg mye tid til å gruble på. Usikker på om akkurat det er noe som kommer med alderen, eller om det er etter de to siste årene på BI, med (primært) foreleser Steinar Bjartveit, men definitivt Kjetil Eikeset også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – de må bare oppleves. Og nå kan du også det! For Paris-seminaret jeg referer til i tematikken over, er nemlig et seminar i regi av Steinar. Ååååååå, jeg har så lyst å dra! Tenk å dra til Paris, 31. august til 4. september, 4-5 dager proppet med Steinar-forelesninger om Napoleons lederskap…. * Sukk * I say no more…. Eller jo, det må jeg faktisk – må drodle litt mer på nettopp det. Det som traff meg sånn, og bidro til endring i stor grad i meg, var måten Steinar lærte oss om lederskap. Og det med lederskap er jo å først og fremst kunne lede seg selv. Gjennom å ta utgangspunkt i historiske, ekte og fiktive skikkelser, se disse i lys av ny teori og empiri, det er spennende og gjennom det møter du også deg selv. Jeg tenker at å granske sider ved Napoleon og hans lederskap, i Paris, på sensommeren….. <3 Det kan vel ikke bli særlig bedre enn det? Forutsatt at en er i modus og åpen for å bli kjent med seg selv selvfølgelig. For kjernen i sånne reiser er jo en selv. Å åpne horisonten. Utvide ens egne perspektiv gjennom å bli utfordret av andre. Å delta sammen med andre likesinnete. Det tenkte jeg så mange ganger under forelesningene. «Her sitter vi, griske og grådige, etter ny kunnskap om lederskap, men mest av alt kanskje om oss selv.» I alle fall for min del. Ikke fordi jeg kjenner meg så utrolig selvopptatt, men jeg liker så godt å kontinuerlig jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv. Det tenker jeg er kjernen i lederskap. Å bli den beste utgaven av deg selv, for å hjelpe andre til å gjøre det samme.

Så da får jeg vel oppsummere en slags sammenheng mellom den rosa puffen og seminaret i Paris siden det var introen her. Begge er eksempler på leveranser langt over forventning. Jeg tror både Steinar og min venninne leverer langt mer enn forventet fordi de brenner for det de gjør. Og heldige er vi som kan lære mer om nettopp det, å brenne og bli sugd inn i Steinar sin verden i noen dager, hvis vi vil. (Og forresten, hvis det frister deg også å dra, syns jeg du skal sende en mail til Steinar , steinar.bjartveit@bande.no, så får du tilsendt mer info etter hvert ;-) Jeg lover deg, du kommer ikke tilbake fra Paris som helt den samme som den du var før du dro ;-)

Og uansett – ha en strålende helg når du kommer så langt! Så deilig med vår!

Peace & love

En ny vår!

Herlighet, så utrolig deilig å sitte ute i solen, på terrassen å blogge! <3 Love it!

Endelig lørdag, vår og overskudd til å gjøre alt jeg har satt på hold gjennom de tre siste års altoppslukende studier. Nå er det nesten ett år siden jeg var ferdig, men det er første våren på tre år at jeg ikke har eksamen og oppgave-arbeid hengende over meg. Påsken var mildt sagt fantastisk! Bare slaraffen…. Vet det høres sørgelig lite aktivt ut for alle dere som var på fjellet og sto på ski store deler av dagene, men jeg fikk nå familie-tid, gått meg noen turer,  lest og holdt mental-muskelen topp-trent, det er jo også viktig! ;-)

Av alt vi hadde på pensum, og som jeg har lyst å ta fram igjen uten å tenke at alt jeg leser «må sitte», så tenker jeg å begynne med Aristoteles igjen. Hehe…. Det mest kompliserte, men også det mest givende, for meg vel å merke. Jeg fant så utrolig mye jeg kunne bruke i Etikk-verket hans. Der ligger liksom kjernen i alt – slow living, slow fashion (som jeg leste om og ble inspirert av i Aftenbladet i dag!), mindfulness, tidsklemme-problematikk – ja, kort sagt det meste innenfor dagens dame-magasin-lektyre… Hvis du skjønner hva jeg mener ;-)

Aristoteles

Aristoteles-lengten blusset først og fremst opp da jeg gikk i gang med Per Fugellis «Nokpunktet». Jeg er ikke ferdig med den enda, men nærmer meg halvveis, og vet jeg finner mye der også. En venninne lånte meg Fugelli-boken etter at jeg fortalte over-entusiastisk om intervjuet eller praten, jeg og 1500 andre fikk være med på i Stavanger Konserthus for halvannen uke siden. Fy søren for en utrolig flott mann! Jeg blir så fascinert av den rause holdningen hans til livet, døden og omgivelsene generelt. Tenk, kunne flere av oss møtt hverandre med hans sinn og innstilling! Jeg fikk fornyet lyst til å finne tilbake til kjernen min, møte alt og alle med åpent sinn, stimulere barna mine der det trengs, inspirere kolleger osv. osv. Kort sagt vekket jeg til live de samme følelsene jeg fikk den påsken jeg jobbet meg gjennom Aristoteles’ Etikk, og tenkte jeg må lese den igjen, med mer ro i sjel og mage….. Ikke eksamens-lese, men kose-lese. Gledings! Men først skal jeg gjennom «Nokpunktet» – koser meg med den også :-)

Det er lenge siden forrige blogg-innlegg! Halvannen måned. Ikke etter plan, jeg som tenkte jeg skulle sette av mer tid til skrving i år, siden det gjør meg så godt. Men alt henger sammen med alt. Uten særlig overskudd blir det ikke leveranser. Ikke at jeg har vært deppa eller noe, det har bare gått i ett med livet. Jada, jeg vet jeg kan prioritere bedre og alt det der, men det er så vanskelig å gjøre ting halvveis….. Jeg er liksom han der Ibsen-figuren som helst gjør ting helt, ikke stykkevis og delt. Og da strekker jo ikke tiden helt til kan du si, når du generelt har stor appetitt på livet! Nå har jeg bevegd meg inn i et nytt modus kjenner jeg. Ta tiden tilbake og alt det der ;-) Nyte solen, på terrassen, lese mer, roe ned, finne kjernen igjen. Ikke løpe, løpe, løpe etter alt og alle. Men jeg er så utrolig dårlig på å gå glipp av noe! Arh! Det er kanskje det verste jeg vet! Jeg må øve meg. Det er altfor mange tilbud som lokker, kan ikke få med meg alt.

Etter den slappe – men, gu’ så herlige påsken, har jeg fått fornyet overskudd! Per Fugelli-dose, berikende og spennende møter og prosesser i Haugesund, Oslo, med diverse flotte damer ute av eget kontor i Stavanger og ikke minst med kolleger jeg har rundt meg til daglig. En fantastisk kjekk helg med venner både fra Stord og Stavanger, og med  mye gøy å glede meg til framover! Jeg skal i konfirmasjon, på A-ha-konsert, den årlige 17de-mai’en med kjære venner, hytte-turen i juni – så er det søren meg sommer! Tiden flyr! Godt egentlig. Hvis jeg evner å nyte alt. Og det gjør jeg når jeg holder riktig fokus. Det må du også. Husk å nyte. Kjenn etter hvor utrolig godt det er å bo akkurat her. At det er vår. At du har viktige og kjære mennesker rundt deg, som vil deg vel.

Vår-oppdateringApropos det. Gode venner. Jeg har en venninne som sikkert burde vært interiørstylist. Hun har et fantastisk flott hus selv. Jeg er glad i mitt hus også, men med nytt overskudd og ny vår, hører også med litt fornying av interør ;-) Så jeg hentet henne inn til konsulent-bistand. Hun er bare så utrolig flink! Med noen grep har jeg oppdatert stuen til en kul stue, eller – i alle fall kulere enn den var ;-) Det innebar selvfølgelig litt shopping, så det blir å suge litt på labben framover…. Godt det er ingen ny New York tur i sikte…. ;-o

Nå tror jeg jammen meg jeg skal ha meg et glass vin. Nyte livet. En lørdag ettermiddag klokken kvart over fire. Ah, herlig….. God helg da dere!

– Peace & love!

Tilværelsens uutholdelige letthet

Denne helgen hadde jeg to-tre gjøremål på blokka – å skrive ferdig ett av de to blogg-utkastene jeg har liggende, rydde loftsetasjen og hvis jeg ble ferdig med det, begynne på struktur og orden på kontoret mitt – der flyter det fortsatt i bøker, artikler og diverse papir fra studietiden….

Men. Lørdag formiddag og et av ukens høydepunkt – papiravis- og kaffe-tid. Litt spesiell forside på Aftenbladet denne dagen. Oppdager snart at det er en magasin-del, lagt utenpå hovedavisen, med tittel Glassjenta.

GlassjentaJeg begynte å lese og klarte ikke å legge fra meg avisen før jeg var gjennom hele historien på 64 tabloiod-formaterte sider. Det er en underdrivelse å si at det er et imponerende stykke journalistisk verk. Sakspapir fra alle involverte parter er gjennomgått. Reiser, intervju, oppsøkende journalistikk, til de grader undersøkende og selvfølgelig kritisk journalistikk, og ikke minst må Thomas Ergo ha vært et lys i en utrolig lang og svart tunell for «Ida». En 15 år gammel jente som har kjempet for seg selv i et system jeg blir helt slått ut av finnes her, i verdens beste og 6. rikeste land, i følge FN og Verdensbanken.

Og nå sitter jeg her og kan ikke fri meg fra strofen jeg valgte å ha som overskrift – Tilværelsens uutholdelige letthet. Min tilværelses uutholdelige letthet. Denne saken er en sånn type sak som liksom går inn i hjerte- og sjelsregionen og bare røsker tak. Planlagte blogginnlegg om Lykke og Inspirasjon blir bare fjas. Det er så mange dimensjoner ved denne saken som treffer meg hardt i både mellomgulv og ryggrad. Jeg vet det høres svulstig ut, men akkurat nå føles det som om jeg befinner meg i et salgs Kierkegaardsk vakuum. Du vet – sånn som når du begynner å filosofere på hva livet egentlig handler om? Mine hverdagsbekymringer over barn som kanskje ser litt for mange serier på Apple-tv’en, får litt for lite frisk luft eller spiser litt for mye godteri på lørdagen… Frustrasjonen min over tilegnet ny kunnskap som ikke blir brukt nok. Irritasjonen over det dårlige været som spolerte en Stord-helg jeg hadde gledet meg sånn til! Ja, når jeg ser på det sånn… Da blir kanskje mine besteborgerlige hverdagsutfordringer en uutholdelig letthet….

Det er så mange lag. Så mange dimensjoner og sider ved denne saken som tar tak.

Traumer. Heldigvis for psykiatrien. Traumer må være komplisert. Har aldri vært i befatning med det. Heldigvis.

Sviktende omsorg. Takk og lov for barnevernet. De gjør en fantastisk jobb. Heldigvis fungerer systemet. Har hørt om bekymringsmeldinger. Hadde noen pussige foreldre i nabolaget for mange år siden. Heldigvis var det andre som meldte fra. Puh, jeg slapp. Var jo egentlig ikke vitne til noe. Ikke sånn direkte i alle fall.

Utagerende ungdom. Voldelige barn. Barn som ikke bryr seg. Gir faen. Joda, har sett de. Litt redd. Godt de ikke befinner seg i «våre» klasser….

Og nå blir alt snudd på hodet. Stakkars, stakkars barn. Og stakkar alle de menneskene som jeg er helt sikker på ønsker å hjelpe. Være en del av støtteapparatet. Jeg har både venner og andre relasjoner som jobber i disse systemene, og som jeg vet er både dyktige og inderlig velmenende. Så hva er det som skjer i saker som denne? Blir sånne som Ida kasteballer i et byråkrati som er mer opptatt av regler og muligheter i et system, enn å rydde alt annet bort innimellom, for å ha tid og overskudd til å lytte til sakens kjerne, Ida? Hjertet mitt blør for Ida. Og for alle de andre menneskene som er avhengige av systemene våre. Rammene våre. Den etablerte strukturen i dette fantastiske landet. Alle de som er avhengige av et system som fungerer. Og som ikke har styrken, overskuddet, kunnskapen eller utgangspunktet som skal til når du skal finne en liv du kan leve i, i dette enormt komplekse og satte systemet. Jeg leser om busslaster av folk. Sikkert mange traumatiserte. Hva opplever de egentlig når de kommer til dette landet? Et velmenende mottak, som må kjempe mot alle oss skeptikere i nærmiljøene. Et mottak som må forsvare irrasjonelle handlinger og reaksjoner som blåses opp i nyhetene når de ikke vil innkvarteres i mottakene, eller står i kø for å reise ut. Et mottak som helt sikkert har mer enn nok med alle rammene og mulighetene som skal følges og utredes i et stort system som ser ut til å fungere. Men som kanskje trenger å revurderes. Oppdateres. Endres. Når alt annet er i endring.

Jeg kjenner meg så sykt igjen i noen sider av saken. Uten sammenligning for øvrig og overhodet, så kan jeg også miste litt hodet når jeg opplever å bli styrt, overstyrt, i saker som omhandler meg og mitt. Bare spør både mann og leder... Ida går i svart. Utvikler traumer. Gjenopplever tidligere overgrep. Når saken belyses fra alle sider og alle fakta legges på bordet, er ikke hennes handlinger så vanskelige å forstå, også for oss uten kompetanse innen psykiatri og miljøarbeid.

Jeg skulle egentlig skrive om Lykke. Jeg har jo mitt private hverdagsforskningsprosjekt på lykke, og jeg lærer stadig mer! ;-)

Denne uken var jeg mest inspirert av tidenes mest omfattende forskningsprosjekt på lykke, som har konkludert med at det aller, aller viktigste fundamentet for lykke er sosialt nettverk.

Jada, det visste vi jo, du trenger ikke være forsker for å vite det, sa en venninne. Nei, kanskje ikke, men det er jo greit å få dokumentert det de fleste av oss har erfart. Heldigvis for oss. Gode erfaringer. Men hva med alle de som ikke gjør de samme erfaringene? Som Ida, plassert i ødemarken. Helt uten sosialt nettverk. Og hva med alle de som kommer til vårt land, som vet det så altfor godt, fordi de har måttet reise fra sitt sosiale nettverk. Borte. Revet bort rått og brutalt på en hinsides båttur mot et håp i Europa. Stakkars folk.

Jeg har ikke tenkt å gjøre noen drastiske endringer som følge av at jeg denne helgen er revet litt ut av min tilværelse, som egentlig ikke er uutholdelig på noen som helst måte. Jeg har heller ikke tenkt å grave meg dypere inn i den Kierkegaardske grublingen. Men jeg har fått noe å tenke på. Igjen. Jeg må finne ut av hvordan jeg kan bidra til et varmere samfunn. På min måte. Utfra mine muligheter akkurat nå og akkurat her. Det tenker jeg er noe vi kan gjøre alle sammen. Tusen takk til Aftenbladet og til Thomas Ergo, for en særdeles gjennomgripende innsikt. Og for en særdeles viktig påminnelse.

Ha en fin kveld og ta godt vare på hverandre.

Peace & love

Reflections

Okay, I’m blogging in English again ;-) This time on a subject that might not be that interesting to everyone. But I find myself, increasingly often, being absorbed with thoughts and reflections around issues on gender balance and equality, and why the balance still doesn’t look that good in Norway (either)….

I participated in a Women’s Forum last fall, it turned out to possibly be a game changer in my professional life. We met so many amazing women and men in Washington DC and New York city. American «power women and men». We had so many interesting discussions on various subjects, the theme mainly focusing on «the female« objective. These women are so smart, and have worked so hard, building their careers in a mans world, no question we met some of the most talented women in the USA. Wether they were professionally close to Hillary Clinton or Obama, leading around 60.000 employees or strategically placed on the top level in large corporates – every single meeting gave me new and profound insights and perspectives. (Possibly marked for life ;-) I know now, 3 months later, that I can tag this trip as quite a game changer for me actually. Defining moments ;-)

I’ve always been engaged. In my professional life, as a mother, wife, friend, as a student or a volunteer. No matter what task, I need to be engaged, it has to be interesting, or I can’t be bothered… Every day though, I try to reflect – stop and think – before getting involved, ’cause I do tend to get involved in too much… I do NOT need to get involved in every interesting issue even if I do have an opinion….! I don’t need to be part of every discussion, whether its between my kids, my kids and my husband, between colleagues, between friends, on political matters and so on…. But I need to be engaged to have a full life, so must find the issues that are important to me, and I need to engage ;-)

So – back to the game changing. Genderbalancing issues are important to me. And the more I learn, the more insight I get – the more important it becomes. Of course this is probably in my genes. I’m brought up in a home where equality goes before everything, and the fights that were fought in Norway on behalf of women in the 60s, 70s and 80s were strongly welcomed and cheered in our home.

I realise I haven’t paid that much attention to this part of my upbringing, until now. I wonder. Why has it become such an important issue to me? And why now? Is it due to my (still pretty new) masters degree? I don’t know, I just know it’s important. I don’t think it’s just me focusing on the subject these days. I experience a wave of engagement across the world, and in Norway. The great and visionary leaders who set the agenda in today’s world are all addressing the imbalance in gender issues – the Dalai Lama, Obama, Richard Branson, Tom Peters, Meryl Streep, Sheryl Sandberg… Oh, I love the way she addressed the issue in Davos earlier this week – straight to the point there….

I’m not going to share my views and perspectives on these matter, I can do that on another blog update – I’m sure you can guess them anyway ;-) But I do want to share my reflections on the state of the modern feminism in Norway.

I’m not sure I like the word feminism. I wish we could find a new word. Feminism might be used too negatively in Norway? There were so many struggles, so many fights and «hard core views» back in the 70s. But – boy, did the women back then do a great piece of work for us and for future generations! But now, we need to get the men on board! It’s feminism all right, but the bottom line is gender balance. There are so many great, talented and capable men who know that gender balance and diversity is of utter importance, if we want a better world. Actually I think the young dads today want just as much as their wives to be soccer-parent, and I think they find it naturally and honestly easy to understand that their wives are just as passioned about their careers as themselves.

I think Norway is known in Europe and America for being a great country to live in for women. An article in Huffington Post 2014, showed that the countries in Scandinavia are way ahead of for instance USA, and I guess the picture is pretty much the same in 2016. But, I’m guessing these surveys are based on rights and the necessary framework that needs to be present, if women are to be given the same opportunities as men. I know we have the rights and «the framework» in Norway. I know so many women who aim for the leadership positions, urge at becoming board members and dream of starting their own business. So why don’t they?

ObstaclesIn the Norwegian book SHEconomy (I hope it’ll be translated to English soon!) steeplechase is introduced as an expression in stead of the glass ceiling. The expression perfectly explains what we all experience. Oh, how many obstacles! Because even when we have all the rights, the power, the urge and «the framework», even then there is still imbalance. Still so many obstacles. And lately there have been so many discussions on why. Is it the men? A Norwegian (male) humorist reflected on why he always strived after the positive feedback from his male colleagues, and didn’t really care about the feedback from the female humorists… So sad. There have been so many issues and examples illustrating «the state of the union». I’m pretty sure the «state» is not how our mother feminists pictured it would be in 2016. So what happened? I really don’t know, and I think there are so many answers to that question. But men need to pay attention to what really makes a good business, a strong economy and a better society. Gender balance. Not too many women or too many men. Balance and equality. And women need to take more opportunities. Possibly reflect less on wether we’re good enough? And we need to cheer each other! Talk, cheer, socialise with the women who have succeeded. Listen to their stories, learn and copy.

I know for sure I live in one of the countries in the world where we have the absolutely and definitely best chances of succeeding in gender balancing. And that makes me sooooooo happy! Lets focus on all the possibilities we have. Lets do it together, men and women, young and old, Norwegians and foreigners. We know this is the only way to make the world a better place! ;-)

And if you’re still not convinced, please start to pay attention on what’s happening around you ;-) If you want, you can start by reading this article – from World Economic Forum in Davos – I love that these are the issues that are being discussed when the worlds greatest leaders get together to discuss the most important issues today ;-)

women on boards

Have a great week, with a great amount of balance ;-)

Peace & love

 

Woop-woop – det nærmer seg Florida, USA!

Denne julen gjør vi noe vi aldri har gjort før – vi drar til varmere strøk! Gledings!

Etter en heller kald sommer, travel høst med egentlig litt for lite sammen-tid for familien, bestemte vi oss for å dra til Florida i år. Alle fem. Jeg, min mann og de tre jentene våre. Kanskje den siste ferien det blir akkurat oss fem. Åh, himmel som jeg gleder meg! Jeg gleder meg til varme, lave skuldre, kvalitetstid, relaxing og ikke minst julefeiring. Jeg har feirt jul i USA en gang før, og jeg husker det med så utrolig gode minner. Det var helt spesielt. Vi jentene (jeg og de to døtrene i familien min) ble vekket opp midt på natten for å dra i kirken. Det var så nydelig stemning i kirken. Helt stjerneklart, korsang, mange glade barn og det kjente og kjære juleevangeliet. Jeg må innrømme jeg aldri har vært veldig kristen, men det er noe vakkert med tradisjoner og ikke minst den stemningen det er i kirker rundt jul og høytider. Et fellesskap. Vakker musikk. Blide mennesker. Vakre omgivelser. Jeg har alltid vært glad i kirker faktisk. De er som regel så vakre. Og høytidelige. Etter kirken var det hjem og sove videre. Vi sov lenge og våknet til verdens beste brunsj! Et bord som virkelig bugnet av allskens deilig mat. Sånn bare amerikanere kan det, if you know what I mean. Vi kledde oss i nye, myke og tykke pysj’er, spiste laaaaaaang brunsj, åpnet pakker hele dagen og på slutten av dagen var det på med gamle julefilmer. Åh, det var så deilig og så kos! En sånn dag tenker jeg vi også skal ha første juledag i år. Det blir nok ikke noe kirkebesøk på oss, men alt det andre tror jeg vi må klare ;-)

Det blir litt rart å feire jul i varme og palmesus, og ikke minst blir det merkelig å ikke være med resten av familien. Vi kommer nok til å se på klokkene våre og kommentere hvor langt de har kommet i «juleprogrammet» det hjemme. Nå sitter de nok med pinnekjøttet. Nå pakker de nok opp presanger. Nå synger Sølvguttene jule inn osv. Vi kommer virkelig til å savne stor-familien. Men så har vi Skype. Verden er liksom blitt så liten etter Skype. Tenker på mine foreldre da jeg var i USA et helt år. Tror jeg ringte hjem kanskje 3-4 ganger i løpet av det året. Det var jo så dyrt….. ;-)

Og som seg hør og bør begynner alle reiser hjemme i sofaen med mac’en på fanget ;-) Jeg storkoser meg med planlegging av diverse. What to do og what to shop ;-) Vi skal faktisk ikke shoppe særlig på denne turen. To av oss skal til N.Y. i vinterferien – hehe, tør nesten ikke si det…. I løpet av få måneder kommer jeg til å ha vært på tre turer til USA… Jeg er så heldig.

I oktober handlet turen om amerikansk politikk, female networking og life in the fast lane. I februar blir det shopping, livsnyting med teenagers og people-spotting i the big apple. Nå skal det handle om familie, god tid til god prat, god mat, sunt liv med lave skuldre, strand-hopping og generelt slaraffenliv. Og om å treffe amerikansk familie, jeg håper vi treffer alle de grenene av familien vi ønsker. Det innebærer i alle fall fire familier. Og så har jeg selvfølgelig en inspirasjonsliste denne gang også. Alltid inspirasjonsliste, noe gjøres og/eller kjøpes, og noe – eller kanskje det meste – forblir inspirasjon……

  1. Nyttår på Key West? (Det forblir vel kanskje bare et ønske…..#dyrt!)
  2. Kjøpe nye joggesko (og innvie disse?)
  3. Spise iskrem så ofte jeg vil
  4. En ny kjole kanskje? ;-)
  5. Eller nye solbriller?
  6. Besøke the Everglades?
  7. Gå på kino – hele familien – minst to ganger
  8. Besøke Wendy’s og spise Frosty!
  9. Besøke Taco Bell bare for å mimre tilbake til way back when…. ;-)
  10. Besøke Chipotle fordi vi ikke har gjort det før
  11. Lære oss minst to amerikanske julesanger
  12. Få laget, skrevet og sendt «romjuls-/nyttårskort»
  13. Lese resten av Ken Follett-trilogien
  14. Treat myself til manikyr, pedikyr eller facial
  15. Kose meg med magasiner…. ;-)
  16. Ha lange frokoster hver dag
  17. Trimme litt hver dag
  18. Se en baseball- eller amerikansk fotball-kamp?

Og her er min Florida moodboard ;-)

FloridaMoodBoard

Håper dere koser dere like mye som meg i denne herlige adventstiden! Ha en finfin tirsdagskveld i alle fall :-)

– Peace & love –

Krevende med gudinner på ryggen….

De av dere som i likhet med meg går rundt med en happy hippie goddess på ryggen, vet det kan være ganske krevende ;-) Gudinner er ikke direkte arbeidsjern som øser rundt av sin guddommelighet sånn uten videre. Det høres mye enklere ut med han styggen som OnklP går rundt med på ryggen. Men det høres jo ikke hyggelig ut, så jeg tror det er lurt å fylle på med energi sånn at goddess’en produserer guddommelighet som hun deler videre med meg ;-)

Påfyll er viktig. Uansett hva som skal produseres må det fylles på med noe. For å få noe ut, må du putte noe inn. Vi lever i et mylder av kaos, krav og press. Vi skal prestere uansett arena – jobb, hjem, studier, i foreldrerollen, blant venner, partnere, på sosiale medier og i sosiale lag – for å nevne noe…. Og det er vanskelig å stå i mot krav fra omgivelsene. Å sette seg selv på sidelinjen og bare koble seg av. Det ligger ikke i vår natur at det er greit. Eller syns du jeg tar feil? Det hadde faktisk bare vært forfriskende. Jeg elsker å lese om de som har klart å koble seg av, flytte på landet, gire ned, ta et sabbat-år, et år med permisjon osv. Det høres så herlig ut! Men så lurer jeg på om de blir lykkeligere? Er det ikke da lett for å få mer tid til å fokusere på andre ting og andre krav? Da har en plutselig mye tid og liten grunn for ikke å ha de flotteste matpakkene til barna, følge opp på enda flere fritidsaktiviteter, jobbe enda mer med skole, studier og presisjon i ulike sammenhenger. Eller?

Jeg tror – dessverre? – at dette levesettet har kommet for å bli. Jeg tror det viktigste er å kunne navigere godt i dette mylderet. Å finne ut, velge og prioritere hvor det er vi ønsker å prestere, være til stede og fokusere på å få det godt akkurat der – og heller nedprioritere alt det andre. Og huske påfyll for å produsere energi nok til å prestere, uansett arena eller rolle.

Ved å lese og ta til meg av nytt innhold, ny kunnskap og kompetanse dannes et overskudd av energi og happy hippie goddess produserer guddommelighet. Ved å trene dannes endorfiner som også blir til guddommelighet. Ved å danse, le, sosialisere og kose med familien når guddommeligheten nye høyder, happy hippie goddess deler, og jeg trives med henne på ryggen. Ha den gode stemmen bak øret som sier «bare kjør på – dette fikser du!» Eller «si nei da vel, du er tipp-topp uansett!» osv. ;-) Sånn skapes den gode sirkelen. Men det er mitt ansvar å fylle på, det er viktig. Akkurat som med planter, de vanner seg ikke selv for å si det sånn.

Carrie danser

Mine prioriterte områder eller arenaer er familie, venner og jobb. Det innebærer for meg at på de tre arenaene må jeg ha det bra, om ikke til enhver tid, så i alle fall stort sett. Det betyr også at hvis jeg ikke har det bra på en av arenaene, så funker sannsynligvis ikke de to andre så godt heller. Da er det bare å fylle på når jeg kjenner det begynner å tappes. Når jeg blir fort sint, har kort lunte og ikke evner å se at småting er småting. Og stemmen til goddess’en blir borte i alt kaoset som stjeler fokus.

Heldigvis prioriterer vi forskjellig, tenk så kjedelig om vi alle var like. Jeg tenker det er kanskje det samme hvor vi velger å fokusere, det viktige er å ha en god balanse og være fornøyd. Å gjøre seg kjent med egne preferanser for å kunne vite hvor en trenger å fylle på, og med hva. Jeg har valgt å fylle på med kunnskap og kompetanse for å få det enda bedre på jobb. Jeg velger å dra med hele kjernefamilien til Florida i julen, fordi vi har godt av å være mer sammen og ikke minst har vi godt av mer sol og varme! Og selv om jeg har hatt en hektisk og til tider altfor aktiv høst, har jeg klart å prioritere tid med venner både i Stavanger og på Stord. Og jeg har så mange gode venner! Barndomsvenninner, jobbvenninner, nettverksvenninner, foreningsvenninner – sistnevnte har jeg forresten sett altfor lite til denne høsten, men jeg gleder meg nesten syk til den årlige lutefisken jeg skal dele med de og mennene våre på lørdag! Og lørdag neste uke er det Stord-forening med menn som drar til Bergen for å feire en særdeles flott 60-åring. Tenk så heldig jeg er :-) Det er også påfyll. Bare å skrive om det her og nå, og ta meg tid til å glede meg varmt og inderlig over alle de herlige menneskene jeg har så lett tilgjengelig rundt meg.

Så leser jeg i avisene og ser på tv om alle de som er på flukt. Tenk det. Jeg klarer ikke å ta innover meg hva de har vært gjennom. Det er så utrolig fjernt fra vårt liv her – på den grønneste av de grønne greinene, som Rune Bjerke så godt sa det for noen år tilbake, da oljebransje og optimisme fortsatt så nye høyder i Stavanger. Men, vi sitter fortsatt på den grønneste av de grønne greinene, bare vi klarer å løfte nesa opp og fokusere ut i verden. Det tror jeg er lurt uansett. Å forsøke å se ut, for å kunne se inn.

Vi omgis av ekstremt mye som sluker energi. Det er så utrolig lett å føle seg misfornøyd, misforstått, mislykket og uheldig. En god og klok venninne fortalte hun hadde sett gjennom gamle bilder. Hun var så ung og flott, men hadde ikke vært mer fornøyd da enn hun er nå. Jeg tipper det ikke bare er jeg som kjenner meg igjen i den. Og tenk så meningsløst… Så kanskje skal vi også se oss litt tilbake for å kunne se framover. Og kanskje må vi jobbe litt for å holde fokus på de riktige arenaene, de viktige rollene for nettopp meg eller deg. Det som krever påfyll for at hver og en av oss skal kunne produsere energi. Lykke til i alle fall! Og det som er utenfor all tvil er at det er uansett verdt innsatsen ;-)

– Peace & love –