Å dele

Enkelte dager…. Åh, som jeg sliter med å si nei til fine mennesker som kommer på døren for å selge noe til meg! Men akkurat i dag har jeg bare ikke en eneste krone til overs….. Arhhh. Tjue tusen i restskatt, åtte tusen i egenandel på skade på bil, fordi vi ble påkjørt og ikke kan bevise at vi ikke gjorde det selv og fordi jeg ikke var forsikret for sjåfør under atten…. Og som om ikke det var nok så kom det sluttoppgjør for bilen jeg har leaset i tre år på ca. sju tusen. I say no more…. Den morsomme sparingen min er bare så not morsom når den må brukes på så sykt kjipe og kjedelige ting 😡

Så kommer det altså en så snill og fin ung mann på døren. Fra Tanzania – mitt land! (Jeg bodde der fra jeg var 6 til 8 år). Og han trenger så sårt å selge en bok til meg. Men på vei ned trappen og mot døren har jeg allerede svaret klart, snakker nesten høyt til meg selv, uansett, Kristine – du har bare ikke en krone til overs akkurat nå. Så på auto-pilot avslår jeg – sorry, I don’t have any money right now, and sorry no, it doesn’t change anything that you have a Visa-terminal….

Det hører også med til historien at jeg et par timer tidligere var på Posten og hentet noen sykt fine (og dyre…) sko. Siden mannen min som regel leser bloggen min skal jeg ikke si akkurat hvor dyre de var. Men de var altfor dyre. Og på en måte heldigvis kjøpte jeg de før bil-oppgjøret kom….😱 Jeg har liksom hun der happyhippiegoddess’en som bare er glad og kul, men kanskje litt korttenkt og naiv til tider. I alle fall sitter hun der, på ryggen eller på skulderen, og minner meg på hvor mye jeg jobber og hvor mye jeg fortjener en ekstra belønning fra tid til annen…. 😇 Hun er stort sett både viktig og god å ha, men noen ganger…. Ehhh, jeg vet ikke helt… 🙄

BlockHeel

Men tilbake til han fine og gode afrikaneren. Åh, det gjør så vondt i hjertet at jeg avblåste han sånn! Har sykt vond samvittighet. Han sa bare thank you, smilte og gikk videre 😢

Jeg hadde selvfølgelig hatt noen hundrelapper jeg kunne handlet for. Og det ligger så dypt, dypt forankret hos meg at jeg skal dele av det jeg har. Derfor støtter vi flere fine saker hver eneste måned. Enkelt og greit fordi at vi har anledning til det. Og vi sier selvfølgelig nei til mye. Agresive og pågående selgere på gaten eller på telefon har jeg ikke problemer med å avslå. Ei heller ekstra gaver o.l. Jeg vet vi gir mye, det kan sikkert aldri bli nok, men jeg mener vi er rause. Så er det altså likevel sånn at noen treffer meg langt inn i mage og hjerte…..

De som bare er hyggelige, imøtekommende, ordentlige og aksepterende – uansett hvordan de behandles.

Innvandrerne. Som holder seg på asylmottak. Som ikke sier noe. Ikke klager. Innordner seg og forsøker å bidra konstruktivt i sitt avgrensete og på mange måter isolerte system.

Tiggerne. Som sitter på gaten. Dag ut og dag inn. I kulde, regn, vind, skikkelig kjipt vestlandsvær. Når alle vi andre haster alt vi kan av gårde, for å komme oss inn et sted. Så sitter de der. Uten en lyd. Vant med å ikke bli lagt merke til.

Disse gruppene berører meg. Dypt og inderlig. Å ha de så nært. Hva tenker de når de ser Mini’en min utenfor. De fine krukkene mine med blomster som koster…. Eller hva tenker de som sitter der mens jeg haster forbi, vil helst ikke se på de, men tvinger meg selv til å faktisk gjøre det. Se de. Og av og til, når jeg har småpenger. Gi de litt.

Hva tenker de på asylmottakene? Tenker de at det er håp for de også? At de vil få seg en jobb og et godt liv her? At barna deres kommer til å leke med mine barn?

Åkey. Nå har den verste samvittigheten lagt seg. Jeg skulle ha kjøpt en bok. Jeg skulle det. Jeg skal gjøre det neste gang. Jeg skal fortsette å se de som tigger. Og jeg skal fortsette å gi. Vannari (stavangersk uttrykk 😜) om det er stygge bakmenn og alt det der. Jeg har noen kroner mer enn de uansett. Jeg skal fortsette å bry meg. Og kanskje en dag har jeg tid og mot til å ta kontakt med de på asylmottakene. Jeg er helt sikker på at det er noe jeg kan bidra med.

Og inntil videre får jeg vel både forholde meg til og leve med møkka-utgiftene mine 💩 Godt jeg ikke har en New York-tur i vente. Det hadde vært kjipt det! Og så har jeg jo skoene…. 😍 Heldige meg 🙏🏼

Ha en fin kveld da!

Peace & love

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s