Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!

Disse damene….

Jeg blir så inspirert av mennesker med store drømmer, planer og ambisjoner! Jeg elsker hårete, usannsynlige og sprø mål! Jeg har en kollega som alltid har inspirert, han lever etter dette prinsippet. Sett deg noen mål som er på grensen til fullstendig uoppnåelige, og kommer du i nærheten er det knallbra uansett! Heller det enn å legge lista sånn passe, behagelig oppnåelig. Det er jo ikke inspirerende. Det at noen tror du klarer å levere langt over dine egne tanker og mål, kan være så inspirerende at du strekker deg mye lenger, og dermed oppnår mye mer. Det er inspirerende!

I dag kunne jeg ikke annet enn å bli rørende inspirert av denne dama:

 

Å brenne så sterkt for en sak at du faktisk vier livet ditt til saken, bokstavelig talt, i dette tilfellet. Det er engasjement!

Og så har du denne dama. Ah, jeg digger denne dama! Faktisk så mye at jeg vurderer «valg-vake» på hver eneste av de fire presidential debates som sendes i september-oktober 🙈 Neida, kommer jo ikke til å sitte oppe, men må innrømme jeg er lagt over snittet interessert i det amerikanske presidentvalget denne gang.

Hillary – den gang Rodham, snakker bl.a. om «The art of making what appears impossible possible.» Ah, altså! Hun inspirerer! Det er så mange åpenbare grunner til at hun må bli valgt som første kvinnelige president i USA, men mest av alt er jeg fascinert av det ekte og grunnleggende engasjementet hun trolig har hatt siden hun bare var et lite barn.

Og så har du denne dama! Maya Angelou…. I likhet med millioner av andre, så digger jeg denne dama også! Hvis du ikke har oppdaget dette fantastiske og kloke mennesket så ligger det mye godt og venter på deg på youtube.com for eksempel! Her er bare et av sikkert hundrevis av klipp – enjoy!

Det er så mange mennesker som inspirerer meg, og heldigvis trenger jeg ikke egentlig å lete. Jeg lar meg inspirere – jeg tror, nesten hver eneste dag. Og hver eneste dag jobber jeg med å tie stilt selv. Lytte til andre. Høre hva som blir sagt. Først da kommer inspirasjonen, men det er en treningssak altså. Utrolig at det skal være så vanskelig å lytte til andre…. Det er jo faktisk ikke sånn at jeg går rundt og tror jeg vet alt så mye bedre osv., men jeg har lagt meg til en forferdelig uvane, å snakke altfor mye, og være altfor opptatt av å få fram egne meninger….Jeg tenker det vil være en kamp jeg skal leve med resten av livet…. Sånn er det visst med den saken, men jeg tror jeg har blitt litt bedre. Mye godt har kommet ut av de siste års studier på BI, og kanskje noe av det beste er at jeg har lært at det er gjennom andre livet egentlig blir spennende. Faktisk altså, det er ikke svulstig tull, men rett og slett sant! 😁

Å lese det kloke folk har sagt, eller se sånne små snutter som disse, som finnes på youtube.com, ted.com og mange mange andre steder – det er så inspirerende i seg selv! Jeg er så utrolig glad jeg lever i en tid der det meste er lett tilgjengelig! I love it! :-)

Lurer du på hva som inspirerte meg i dag? Jo, for eksempel et godt video-møte med en klok og dyktig kollega. Og et fysisk møte med to lokale kolleger som inspirerer gjennom diskusjoner som bare blir mer og mer berikende! Og ikke minst var jeg i et nettverksmøte med andre mennesker som engasjeres av sosialt entreprenørskap. Å henge med engasjerte folk er engasjerende i seg selv! 👍🏼 Anbefales altså!

Men nå skal jeg rett og slett i seng. Litt tidlig i kveld, sånn at jeg kan lese litt i den vakre boken Det vokser et tre i Brooklyn. Hverdagslykke 🤗

Ha en fin uke!

Peace & love….. ✨

Som å leke med dukker igjen…. 😉

Jeg elsker at vi lever i en tid der vi søker etter å inspirere hverandre! Vi ønsker å dele, på tvers av alder, kjønn, geografi, kultur, sosiale medier osv. osv. Love it!

Jeg er med i en gruppe på facebook der det deles over en lav sko, for å si det mildt, det er så fint! Det er primært kvinner som ønsker å dele saker som berører (på godt og mindre godt), kunnskap og utveksle synspunkt og erfaringer. Et godt sosialt nettverk, og derfor et typisk godt eksempel på hvilke muligheter vi har gjennom sosiale medier. Sjekk denne fine grafikken som dukket opp her en dag:

Er dere enig i at det er sånn vi jenter gjør? Jeg mener det. Flere og flere av oss i alle fall. Og jeg opplever at jo mer jeg bidrar til å framsnakke og løfte fram andre jenter, jo mer framsnakker og løfter de meg. Det føles utrolig godt å leve i en sånn raushetens tid som Kathrine Aspaas snakker om. (Hun er guruen min altså….! ;-)

En annen inspirerende jente, som har gjort det å dele til sitt levebrød er Jeanette Dyhre Kvisvik. Husker dere henne? Var ikke hun værdame på tv2 for lenge siden? Uansett. Hun står bak en kul app som heter Villoid. Her er det å dele inspirasjon selve idèen bak appen. Okey, så er den kanskje mest, akkurat nå, for oss som er litt over snittet interessert i klær, mote og sånt, men jeg tror dette er noe de fleste kan bli hekta på…. ;-) Jepp, jeg er litt hekta, i alle fall var jeg det en ettermiddag tidligere denne uken…. Det er akkurat som å leke med dukker igjen! Bare at nå setter jeg sammen antrekk på en app på mobilen, i stedet for at jeg kler på en dukke. Så gøy! Og samtidig et supert verktøy når du har tonet ned shoppingen litt. Innsett at jeg kanskje har mye og vèl så det, må bare finne nye måter å bruke det på. Nye kombinasjoner jeg ikke har tenkt på før. Da blir det jo ofte akkurat som nytt! Det er mye kut å finne på Villoid og mange med en utrolig bra stilsans, og som er ivrige og derfor inspirerende å følge. Å sånn går nu kveldan…..?  Kanskje ;-)

Jeg skal forresten dele noe annet med dere. Jeg har blogget om dette før. Om min avhengighet av silketopper, som jeg bruker under stort sett alt. T-skjorter, gensere, bluser, topper. Det samme gjelder underkjoler av silke, det har jeg alltid under kjolen, og stort sett under skjørtet. Men jeg er ikke så glad i for mye blonder på det jeg har på under, det kan lett gi en litt klumpete effekt nå når stoffene er så tynne, så jeg er stadig på jakt etter ren silke uten blonder. Forrige uke kom jeg over disse fra J.Crew:

SilkeJCrew

Helt perfekte! Jeg kjøpte en i hver farge (offwhite, svart, marine). De er store i størrelsen, jeg burde absolutt returnert de for å bytte i en mindre størrelse, men siden jeg bare bruker de under noe annet, og siden de er så tynne – beholder jeg de litt store…. Jaja, vannari som de sier her i distriktet – jeg har jo ikke tålmodighet til å vente med å ta de i bruk…. Men så vet du det, i tilfelle du kjøper du også ;-)

Det er så mange flotte og flinke jenter, damer, kvinner. Som skaper sin egen arbeidsplass. Satser alt og jobber med det de brenner for – og så gjør de det de gjør så bra! Mange menn også, for all del, men de har aldri manglet en heiagjeng. Jeg vil heie ekstra på kvinnene, (sorry lads… ;-)

GanniKjole

Litt shopping i det helt siste har det visst likevel blitt 😁 Forrige fredag var jeg i møter i Haugesund – (der jeg også møtte noen dyktige og inspirerende kvinner!), jada – menn også altså ;-) Måtte selvfølgelig en veldig rask tur innom Crush – som jeg har aldeles på crush på…. Ah, så mye lekkert! Hadde innmari dårlig tid, og ikke var flinke og herlige Hedda inne, så det ble en rask tur, men jeg rakk å få med meg denne kule kjolen fra Ganni 😍

Uvant for meg med mønster, og må vel innrømme jeg er fortsatt ikke helt sikker på om dette blir en favoritt, men det var liksom noe med den, og uansett er den tatt i bruk. Den er altså kommet for å bli. Men kanskje ikke for alltid. Jeg har nemlig oppdaget en annen app…. Last ned og sjekk ut depop – en enkel måte å selge brukte klær, sko og vesker på! Jeg la ut en veske for salg forrige lørdag, og selv om den ble solgt via facebook-oppdatering, fikk jeg likevel testet hvor enkelt det var å «kvitte seg med ting». Ta noen bilder, legge de ut, skrive litt og katching – så er du i gang. Simple as that! Jeg vet jeg har mye klær, sko, vesker. Og altfor mye er like fint enda, jeg er bare lei, det har krympet (ehhh….) eller det var et dårlig impulskjøp. Uansett grunn, jeg liker konseptet med secondhand, gjenbruk, vintage. Det jeg er lei, kan bli noen andres nye skatt ☺️ Kanskje. Jeg vet jo ikke, men det jeg vet helt sikkert er at jeg skal legge ut mye mer etterhvert. Må bare lære å ta gode bilder, finne en lys og fin vegg eller krok som kan rigges for å anledningen – nå er jeg jo allerede i gang! Skal bare finne litt mer tid…. ;-)

Helg igjen! Åh, så herlig! Kos deg hva nå enn du har for planer! Jeg er på hytta – gledings!

 

Peace & love

 

 

Savn….

Jeg er inne i den tiden på året jeg er aller mest glad i, men som også er en tid for meg der jeg kjenner ekstra intenst på savnet etter min kjære venninne som akkurat så vidt rakk å bli 50 år, for snart 5 år siden. Det nærmer seg fødselsdag, dato for dødsdag og begravelse (som også var hennes bryllupsdag).

Enkelte dager, som i dag for eksempel, kjennes savnet ekstra sterkt. Vi er fire av hennes næreste venninner som har fortsatt å samles innimellom. Akkurat i dag kjente jeg ekstra sterkt på at hun mangler når vi skal treffes i kveld.

RosaPeonJeg har tenkt mye på hvorfor vi kom til å stå hverandre så nært. Selvfølgelig den perioden jeg var en del alene, fordi min mann reiste mye for å være sammen med sin far som slet en tøff kamp mot kreft. Vi snakket mye og åpent om dette med døden, og det å miste sine kjæreste. Hun hadde mistet begge sine foreldre og kunne dele mye med meg, som ga meg en dypere forståelse for det min mann gikk gjennom. Når hun selv fikk kreftdiagnosen bare to år senere, og skjønte tidlig at hennes tid var begrenset, falt det seg unaturlig når det gikk mot slutten, å ikke plukke opp den tråden vi så åpent hadde spunnet på rundt døden to år tidligere. Det ble uten tvil den tøffeste, vondeste og fineste erfaringen jeg har gjort meg i mitt liv så langt.

Vi var så like og likevel så ulike, og jeg skjønner nå at den viktigste grunnen til vårt sterke vennskap var hennes nysgjerrighet, raushet og åpenhet. På godt og vondt. Det var ikke få ganger både jeg og andre venninner kunne bli helt oppgitt av å vente på at hun skulle snakke ferdig med et tilfeldig menneske hun kom i snakk med, og som hun ble nysgjerrig på. Vi ble ofte oppgitt av de direkte og naive spørsmålene hennes – som etterhvert som vi ble kjent, jeg skjønte ikke var naive. Det var en genuin interesse for andre mennesker som lå bak det vi tolket som naivitet.

Og åpenhet. Det skaper trygghet i en vennegjeng. I samtaler og diskusjoner med henne skjulte det seg aldri en ukjent agenda. Hvis hun hadde diskutert meg med andre, kunne det like godt være introen til problemstillingen hun ønsket å ta opp med meg etterpå. Det var mye hun ikke skjønte, det ble for komplisert for et åpent, optimistisk og undrende sinn. Da spurte hun, for å forstå. Og hvis hun fortsatt ikke forsto, etter å ha grublet for eksempel med meg, spurte hun andre. I slike tilfeller kom hun gjerne tilbake til meg for å si at hun hadde tatt saken videre, og først da skjønte hvorfor jeg hadde sagt og gjort noe hun egentlig ikke likte. Jeg kan aldri huske jeg ble utrygg, eller tenkte det minte om baksnakking, selv om det kunne være to andre venninner som hadde diskutert meg, lenge og grundig, uten at jeg selv hadde vært til stede. Takket være åpenhet, undring og ikke minst raushet. Det ble veldig ukomplisert og trygt.

Jeg kunne fortsatt med et langt blogginnlegg om vårt vennskap og om savnet som noen ganger blir så intenst. Men jeg tenkte ikke jeg skulle gjøre det i dag. Det føltes bare godt å få ut litt av trykket, før vi andre skal samles i kveld. Og det føltes godt å bare erkjenne at jeg er så utrolig glad hun var innom livet mitt, at hun var tett på og lærte meg så mye. Hun har gjort meg til et bedre menneske, og for det kjenner jeg en enorm takknemlighet, og en undring over hvor fantastisk det er å være blessed, med det å ha gode mennesker rundt seg. Selv om noen forsvinner alt for fort, og vil for alltid forbli et stort, og tidvis altfor tungt, savn.

Som i de fleste andre sammenhenger i livet trenger jeg å få ventilert ut det som presser på innvendig. Nå kjenner jeg at det lettet litt på trykket å få skrevet det litt fra meg. Og samtidig som jeg sitter her og skriver, spiller jeg vakker musikk som vi to delte, og så feller jeg en tåre innimellom ;-) Det føles egentlig godt. Og sånn er jo livet, opp og ned, og heldige er vi som fortsatt har det. Livet altså. Jeg jobber mye for å bruke det på best mulig måte. Det håper jeg du gjør også. Og aprópos det – en flott kvinne delte en flott filmsnutt om en annen flott kvinne på facebook i går. Jeg deler den videre, den passet litt inn her ;-)

Ønsker dere alle en nydelig lang helg og god 17.mai!

 

Peace & love!

En ny vår!

Herlighet, så utrolig deilig å sitte ute i solen, på terrassen å blogge! <3 Love it!

Endelig lørdag, vår og overskudd til å gjøre alt jeg har satt på hold gjennom de tre siste års altoppslukende studier. Nå er det nesten ett år siden jeg var ferdig, men det er første våren på tre år at jeg ikke har eksamen og oppgave-arbeid hengende over meg. Påsken var mildt sagt fantastisk! Bare slaraffen…. Vet det høres sørgelig lite aktivt ut for alle dere som var på fjellet og sto på ski store deler av dagene, men jeg fikk nå familie-tid, gått meg noen turer,  lest og holdt mental-muskelen topp-trent, det er jo også viktig! ;-)

Av alt vi hadde på pensum, og som jeg har lyst å ta fram igjen uten å tenke at alt jeg leser «må sitte», så tenker jeg å begynne med Aristoteles igjen. Hehe…. Det mest kompliserte, men også det mest givende, for meg vel å merke. Jeg fant så utrolig mye jeg kunne bruke i Etikk-verket hans. Der ligger liksom kjernen i alt – slow living, slow fashion (som jeg leste om og ble inspirert av i Aftenbladet i dag!), mindfulness, tidsklemme-problematikk – ja, kort sagt det meste innenfor dagens dame-magasin-lektyre… Hvis du skjønner hva jeg mener ;-)

Aristoteles

Aristoteles-lengten blusset først og fremst opp da jeg gikk i gang med Per Fugellis «Nokpunktet». Jeg er ikke ferdig med den enda, men nærmer meg halvveis, og vet jeg finner mye der også. En venninne lånte meg Fugelli-boken etter at jeg fortalte over-entusiastisk om intervjuet eller praten, jeg og 1500 andre fikk være med på i Stavanger Konserthus for halvannen uke siden. Fy søren for en utrolig flott mann! Jeg blir så fascinert av den rause holdningen hans til livet, døden og omgivelsene generelt. Tenk, kunne flere av oss møtt hverandre med hans sinn og innstilling! Jeg fikk fornyet lyst til å finne tilbake til kjernen min, møte alt og alle med åpent sinn, stimulere barna mine der det trengs, inspirere kolleger osv. osv. Kort sagt vekket jeg til live de samme følelsene jeg fikk den påsken jeg jobbet meg gjennom Aristoteles’ Etikk, og tenkte jeg må lese den igjen, med mer ro i sjel og mage….. Ikke eksamens-lese, men kose-lese. Gledings! Men først skal jeg gjennom «Nokpunktet» – koser meg med den også :-)

Det er lenge siden forrige blogg-innlegg! Halvannen måned. Ikke etter plan, jeg som tenkte jeg skulle sette av mer tid til skrving i år, siden det gjør meg så godt. Men alt henger sammen med alt. Uten særlig overskudd blir det ikke leveranser. Ikke at jeg har vært deppa eller noe, det har bare gått i ett med livet. Jada, jeg vet jeg kan prioritere bedre og alt det der, men det er så vanskelig å gjøre ting halvveis….. Jeg er liksom han der Ibsen-figuren som helst gjør ting helt, ikke stykkevis og delt. Og da strekker jo ikke tiden helt til kan du si, når du generelt har stor appetitt på livet! Nå har jeg bevegd meg inn i et nytt modus kjenner jeg. Ta tiden tilbake og alt det der ;-) Nyte solen, på terrassen, lese mer, roe ned, finne kjernen igjen. Ikke løpe, løpe, løpe etter alt og alle. Men jeg er så utrolig dårlig på å gå glipp av noe! Arh! Det er kanskje det verste jeg vet! Jeg må øve meg. Det er altfor mange tilbud som lokker, kan ikke få med meg alt.

Etter den slappe – men, gu’ så herlige påsken, har jeg fått fornyet overskudd! Per Fugelli-dose, berikende og spennende møter og prosesser i Haugesund, Oslo, med diverse flotte damer ute av eget kontor i Stavanger og ikke minst med kolleger jeg har rundt meg til daglig. En fantastisk kjekk helg med venner både fra Stord og Stavanger, og med  mye gøy å glede meg til framover! Jeg skal i konfirmasjon, på A-ha-konsert, den årlige 17de-mai’en med kjære venner, hytte-turen i juni – så er det søren meg sommer! Tiden flyr! Godt egentlig. Hvis jeg evner å nyte alt. Og det gjør jeg når jeg holder riktig fokus. Det må du også. Husk å nyte. Kjenn etter hvor utrolig godt det er å bo akkurat her. At det er vår. At du har viktige og kjære mennesker rundt deg, som vil deg vel.

Vår-oppdateringApropos det. Gode venner. Jeg har en venninne som sikkert burde vært interiørstylist. Hun har et fantastisk flott hus selv. Jeg er glad i mitt hus også, men med nytt overskudd og ny vår, hører også med litt fornying av interør ;-) Så jeg hentet henne inn til konsulent-bistand. Hun er bare så utrolig flink! Med noen grep har jeg oppdatert stuen til en kul stue, eller – i alle fall kulere enn den var ;-) Det innebar selvfølgelig litt shopping, så det blir å suge litt på labben framover…. Godt det er ingen ny New York tur i sikte…. ;-o

Nå tror jeg jammen meg jeg skal ha meg et glass vin. Nyte livet. En lørdag ettermiddag klokken kvart over fire. Ah, herlig….. God helg da dere!

– Peace & love!

New York, New York!

The city that never sleeps….

(This blogpost is in Norwegian, but here’s the English translation).

Jeg nyter å være i en by som myldrer, lever og byr på så sykt mye energi. Tenk å bo i en by der du kan oppdage noe nytt hver eneste dag om du vil. Eller du trenger ikke å gjøre noe som helst, men likevel føle at du har opplevd noe. *Sukk* Savn…. <3

Kollegene mine sier at hver gang jeg kommer hjem fra en storby snakker jeg om at der kunne jeg bodd altså. Jada, I know…. Men det er noe helt eget ved New York. Det skjer noe med pulsen min så snart jeg lander! ;-)

Jeg har lyst å bli en av de skikkelig aktive pensjonistene. En av de som har det litt travelt med å få med seg alt som skjer på biblioteket, i teateret, drar på kunst- og galleri-utstillinger, museer og konserter. Da må en jo nesten bo i en storby. Og jeg tenker New York er helt perfekt. Ikke hele året. Kanskje 3-4 måneder i året? Med mye tid til å ta med bok i parken for å lese litt. Ta Staten Island fergen. Dra til Coney Island, Williamsburg og Jersey shores…. Men mest av alt L E V E, se på folk, smile til nye folk hver dag, slå av en prat i et kult nabolag, ta et glass vin på trappa mens jeg drar inn lukt av by og energi. Yes, that’s a plan! ;-) Så får vi se da, å drømme koster som kjent ingenting… ;-)

Jeg har forresten allerede funnet nabolaget mitt. I <3 Tribeca! Vi bodde på Hilton Garden In Tribeca. Fire damer/jenter på tur. Jeg er så glad vi bestemte oss for et familierom, det blir så sosialt! Jeg sjekket først airbnb, men det var ganske dyrt i NY. Like dyrt som hotell. Dette hotellet er absolutt ikke luksus, men et delikat, lite og rolig hotell med great location og hyggelig betjening. Vi spiste ikke noen av måltidene på hotellet denne gangen heller, det vil si vi testet ut frokosten, men den var dyr og kjedelig. Noe av det beste med TriBeCa er alle cafèene, diners, restauranter, barer og butikker selvfølgelig :-D

Jeg elsker virkelig New York, håper jeg kommer meg tilbake snart…. <3

KMS_centralpark

Litt kaldt, men Central Park er fortsatt Central Park… ;-)

Men kanskje det aller beste med å ta en sånn tur – bortsett fra at det er ferie med verdens beste – er å komme seg litt ut av den evige boblen jeg til tider føler meg i….

Pendle-mann og gress-enke-tilværelse. Dager som går i ett. Nedbemanningsprosesser på jobb. 30.000 arbeidsplasser i olje/gass som har/er i ferd med å gå tapt. Stigende arbeidsledighet. Økende fremmedfrykt…. Det er det verste! Verre enn nesten alt annet akkurat nå, er fremmedfrykten som stadig viser seg i ulike innpakninger. Neida, ikke rasisme… Tja, jeg vet ikke – kanskje ikke, men definitivt ikke anti-rasisme. Politikere som skaper frykt, i stedet for å søke muligheter. Ah, jeg blir litt matt, og jeg blir veldig veldig lei meg, på vårt land sine vegne.

Klart jeg også kan kjenne på bekymring når jeg hører om gjenger som utøver trakassering og sjikanering på offentlige steder som festivaler og busser. Klart traumer påvirker mennesker, og fatale hendelser kan skje. Selvfølgelig utfordrer det komfortsonen vår, men jeg har vært inne på det tidligere. Komfortsone er ikke egentlig en god sone. Den skaper ikke utvikling. Gir ingen mening. Blir litt boble. Vakuum….

Så hvorfor ikke heller stille oss litt nysgjerrige. Hvem er disse menneskene som kommer helt opp hit? Hvorfor vil de til Norge? Hvorfor ikke bli i sør- eller mellom-Europa der folkemengdene, mulighetene og ikke minst oppholdsværet er? Nå skal det jo sies at de aller aller fleste velger det. Det er de færreste som tar seg helt opp til oss, og vi hører sogar om de som angrer og vil tilbake. Jeg kjenner jeg er skikkelig nysgjerrig faktisk. Har veldig lyst å høre historier om hvorfor Norge, og hvordan havnet de her. Hvilke drømmer har de for seg og barna sine?
Og vi har jo så mye vi må løse! Innovasjon skjer sjelden innenfra. Vi trenger disrupsjon, nytenking, noen som ser oss utenfra, kan stille de riktige spørsmålene. Nå har vi jo busslaster med folk som kan hjelpe oss med dette. Pirke litt i boblen vår. Hva skal vi med alle denne rikdommen, all plassen vi har og alle pengene, hvis vi bare blir mer og mer redde, isolerte og gjerrige?

Jeg tror på å møte redsel. Først da tror jeg vi kan gjøre noe med den. Det gagner ingen å bli fryktsomme for noe vi egentlig bare er usikre på. Jeg tror på åpenhet, undring og nysgjerrighet. Joda – det innebærer en viss risiko, men den er ganske liten sammenlignet med gevinsten ved å ta i mot, integrere, samarbeide og få nye landsmenn som kan bidra til alle oppgavene vi skal løse. Vi skal tenke nye tanker knyttet til nye energier, ny helse-teknologi, sunnere og mer bærekraftig mat og kompetansedeling – bare for å nevne noe. Det hadde vært utrolig spennende om politikere og andre kunne stimulert til nye tanker rundt hvordan vi kan utnytte ny og ledig arbeidskraft for å løse noe av dette. Det syns vert fall jeg ;-)

Ha en nydelig kveld da dere!

Peace & love