Savn….

Jeg er inne i den tiden på året jeg er aller mest glad i, men som også er en tid for meg der jeg kjenner ekstra intenst på savnet etter min kjære venninne som akkurat så vidt rakk å bli 50 år, for snart 5 år siden. Det nærmer seg fødselsdag, dato for dødsdag og begravelse (som også var hennes bryllupsdag).

Enkelte dager, som i dag for eksempel, kjennes savnet ekstra sterkt. Vi er fire av hennes næreste venninner som har fortsatt å samles innimellom. Akkurat i dag kjente jeg ekstra sterkt på at hun mangler når vi skal treffes i kveld.

Jeg har tenkt mye på hvorfor vi kom til å stå hverandre så nært. Selvfølgelig den perioden jeg var en del alene, fordi min mann reiste mye for å være sammen med sin far som slet en tøff kamp mot kreft. Vi snakket mye og åpent om dette med døden, og det å miste sine kjæreste. Hun hadde mistet begge sine foreldre og kunne dele mye med meg, som ga meg en dypere forståelse for det min mann gikk gjennom. Når hun selv fikk kreftdiagnosen bare to år senere, og skjønte tidlig at hennes tid var begrenset, falt det seg unaturlig når det gikk mot slutten, å ikke plukke opp den tråden vi så åpent hadde spunnet på rundt døden to år tidligere. Det ble uten tvil den tøffeste, vondeste og fineste erfaringen jeg har gjort meg i mitt liv så langt.

Vi var så like og likevel så ulike, og jeg skjønner nå at den viktigste grunnen til vårt sterke vennskap var hennes nysgjerrighet, raushet og åpenhet. På godt og vondt. Det var ikke få ganger både jeg og andre venninner kunne bli helt oppgitt av å vente på at hun skulle snakke ferdig med et tilfeldig menneske hun kom i snakk med, og som hun ble nysgjerrig på. Vi ble ofte oppgitt av de direkte og naive spørsmålene hennes – som etterhvert som vi ble kjent, jeg skjønte ikke var naive. Det var en genuin interesse for andre mennesker som lå bak det vi tolket som naivitet.

Og åpenhet. Det skaper trygghet i en vennegjeng. I samtaler og diskusjoner med henne skjulte det seg aldri en ukjent agenda. Hvis hun hadde diskutert meg med andre, kunne det like godt være introen til problemstillingen hun ønsket å ta opp med meg etterpå. Det var mye hun ikke skjønte, det ble for komplisert for et åpent, optimistisk og undrende sinn. Da spurte hun, for å forstå. Og hvis hun fortsatt ikke forsto, etter å ha grublet for eksempel med meg, spurte hun andre. I slike tilfeller kom hun gjerne tilbake til meg for å si at hun hadde tatt saken videre, og først da skjønte hvorfor jeg hadde sagt og gjort noe hun egentlig ikke likte. Jeg kan aldri huske jeg ble utrygg, eller tenkte det minte om baksnakking, selv om det kunne være to andre venninner som hadde diskutert meg, lenge og grundig, uten at jeg selv hadde vært til stede. Takket være åpenhet, undring og ikke minst raushet. Det ble veldig ukomplisert og trygt.

Jeg kunne fortsatt med et langt blogginnlegg om vårt vennskap og om savnet som noen ganger blir så intenst. Men jeg tenkte ikke jeg skulle gjøre det i dag. Det føltes bare godt å få ut litt av trykket, før vi andre skal samles i kveld. Og det føltes godt å bare erkjenne at jeg er så utrolig glad hun var innom livet mitt, at hun var tett på og lærte meg så mye. Hun har gjort meg til et bedre menneske, og for det kjenner jeg en enorm takknemlighet, og en undring over hvor fantastisk det er å være blessed, med det å ha gode mennesker rundt seg. Selv om noen forsvinner alt for fort, og vil for alltid forbli et stort, og tidvis altfor tungt, savn.

Som i de fleste andre sammenhenger i livet trenger jeg å få ventilert ut det som presser på innvendig. Nå kjenner jeg at det lettet litt på trykket å få skrevet det litt fra meg. Og samtidig som jeg sitter her og skriver, spiller jeg vakker musikk som vi to delte, og så feller jeg en tåre innimellom ;-) Det føles egentlig godt. Og sånn er jo livet, opp og ned, og heldige er vi som fortsatt har det. Livet altså. Jeg jobber mye for å bruke det på best mulig måte. Det håper jeg du gjør også. Og aprópos det – en flott kvinne delte en flott filmsnutt om en annen flott kvinne på facebook i går. Jeg deler den videre, den passet litt inn her ;-)

Ønsker dere alle en nydelig lang helg og god 17.mai!

Peace & love!