Kan det bli særlig bedre enn dette?

Jada, selvfølgelig kan det det, jeg har et uendelig forbedringspotensiale, men å finne balanse mellom den erkjennelsen og grad av takknemlighet er fokus-område for tiden. Jeg har det nemlig så sykt bra, og i ryggmargen min sitter en liten angst for at hvis du har det egentlig nesten litt for godt til at det kan være sant, ja så er det jo sikkert det – for godt til å være sant. Da må jeg jo gå på en smell snart liksom…? 😱

Niks, jeg tror ikke det altså, men skulle jeg gå på en smell skal jeg si som Frank Beck – det er godt det var meg det skjedde, for jeg har rygg til å tåle det! 😅

Men, tilbake til fokus-området for tiden. Takknemlighet. Jeg har et takknemlighetsprosjekt gående. Jeg gir bevisstheten min treningsoppgaver i takknemlighet. Hver morgen når jeg våkner og kveld når jeg legger meg, tvinger jeg meg selv til å komme opp med 3 ting jeg er takknemlig for. Jeg tror ikke det er så viktig hva de tre årsakene er, de kan være alt fra en sykt god mat-opplevelse, til barn, vennskap, nye jeans  – ja, du skjønner, ikke sant? Det kan nesten være hva som helst, og jeg tror det sentrale er å lære meg opp i å ha takknemlighet som utgangspunkt for livet, en stor og viktig faktor for å oppleve ekte og grunnleggende lykke!

Og når jeg er innom lykke kommer jeg ikke utenom Aristoteles. (Oh, I love! 😍). Sentralt i hans teori om lykke, ligger opplevelse av mestring. Og det med mestring handler jo så definitivt om å klare noe du egentlig ikke trodde du skulle klare, eller noe du kanskje ikke har hatt mål om å klare heller. Å gå ut av komfortsonen, kaste deg ut i det ukjente, være modig, mestre, oppleve lykke.

#Modig

Jeg har kastet meg laaaaangt ut av komfortsonen min. Jeg har ikke helt klart for meg konseptet jeg skal leve av framover, og ikke vet jeg om dette er noe jeg kommer til å mestre heller. (Oh, My, God! Kjenner lett jeg kan hengi meg til angsten hvis jeg ikke passer på 😱). Men jeg tror på noen sentrale elementer, disse skal fungere som et nav i min videre konseptutvikling og business:

  1. Kontinuerlig utvikling
  2. Nysgjerrighet og undring
  3. Tillit og autentisitet

Nå har jeg ikke lenger en forutsigbar hverdag, der forventningene er nedfelt i felles planer. Nå er mye ganske uforutsigbart, og planer som jeg setter opp selv, må endres og justeres nesten hver eneste dag 😳

Men angrer jeg på valget jeg tok? Oh, NO! Jeg savner kollegene mine M Y E, men jeg har jo fått nye både i Innovation Lab og på Biz & Buzz, jeg har fått noen nye kunder, og jeg har fått fortsette å jobbe med drømme-kolleger i Oslo 😊 🙏🏼 #takknemlig

❤️ Marketing + Innovation = sant ❤️

Ny tid og nye spilleregler, det er jo hele historien bak hvorfor jeg sa opp en trygg og sikker jobb. Jeg tror de fleste har sett at DNB er noe helt annet enn det DNB var for bare få år siden, og jeg er super-stolt over å kunne si at jeg har bidratt mye til utviklingen og de endringene som er gjennomført. Årene i DNB, og kanskje spesielt de siste fem-seks årene har vært vanvittig gøye, lærerike, utviklende – til tider mindblowing. Men jeg kan ikke bløffe og si at de ikke har kostet…. Det koster så enormt mye å jobbe med endringsprosesser. Å utfordre eksisterende tankesett, presse, dytte, nudge, pushe – for at vi alltid skal gjøre alt vi gjør enda bedre! Finne nye og bedre løsninger, det er faktisk innovasjon.

Når jeg av kanskje litt tilfeldige grunner, for rundt 25 år siden, begynte å jobbe med markedsføring, var de fleste markedssjefer rekruttert inn i faget fordi de hadde gjort en bra salgsjobb. I dag må alle som jobber i salg være markedssjefer, leve merkevaren.  Selvgående markedssjefer, som alltid ser etter bedre løsninger, nye kunder, nye produkt, nye markeder. Nysgjerrighet, mot og ansvarlighet må dyrkes. You nailed it, DNB! Paradoksalt nok, når de nye verdiene til DNB ble presentert i september i fjor (Modig, Nysgjerrig, Ansvarlig), visste jeg at jeg kunne huke av alle tre, det gjorde meg modig nok til å si opp drømmejobben 🙈

Anyway. Jeg tenker det er noen sentrale grunner til at jeg skal lykkes med satsningen min:

  1. Jeg elsker Marketing & Innovasjon, og jeg brenner så sykt for at alle skal forstå dynamikken som kreves for å lykkes framover.
  2. Jeg er trygg på egen kompetanse, og valget jeg har tatt.
  3. Jeg vet det kommer til å kreve så sykt med arbeid og energi, men når du har det gøy med det du driver med føles det jo ikke som hardt arbeid – da er det jo bare gøy! 😅

Så til alle dere utrolig hyggelige og herlig nysgjerrige folk jeg treffer, som spør meg om hva det egentlig er jeg skal holde på med; Jeg skal jobbe alt jeg kan for at mennesker og bedrifter bygger og dyrker innovative organisasjoner. Jeg skal bidra til at selskap går fra industrielt til digitalt mindset og at de forblir relevante. Drømme-oppdragene mine er kanskje å få være mentor, business-coach, sparringpartner, veileder og rådgiver til ledere, styrer, markedssjefer og medarbeidere som ønsker utvikling? Eller å få lære, dele kunnskap og bidra til kompetanseheving gjennom workshops, foredrag og prosjektledelse?

Mitt oppdrag er å utfordre mennesker og organisasjoner som ønsker kontinuerlig utvikling. Bygge innovative mennesker og organisasjoner. Det er min drøm, min ambisjon og mitt mål.

Jeg digger å være del av Innovation Lab! Et internasjonalt innovasjonshus, som har jobbet med teknologi, nyskaping og innovative organisasjoner siden 2001 da de to danske gründerne møtte hverandre og etablerte denne organismen. I likhet med DNB har også Innovation Lab en intern facebook (@workplace) kun for oss kolleger. Der deles kompetanse, kunnskap og future insight over en lav sko, og jeg har så mye å hente og dele, at jeg vet nesten ikke helt hvor jeg skal begynne! #syktspennendetider

#brukbyendin

Siste del av denne uken har jeg virkelig brukt byen min, vært litt out & about, og kjent på takknemlighet over å bo i denne fine byen.

De som kjenner meg vet hvor utrolig glad jeg er i New York. Mange grunner til det, men kanskje hovedgrunn er alle impulsene som finnes over alt. Hele verden i èn by på en måte. I love it! Men akkurat som jeg føler vi har fått litt mer New York i Stavanger også i det siste! Onsdag denne uken var jeg så vidt innom BGE Contemporary Art Projects utstillingsåpning, Portraits med Marina Abramovic. Jeg hadde egentlig ikke tid, men var så sykt nysgjerrig på om hun var der selv! 🤩 Hun skulle vært der på skjerm, men var blitt syk. Jeg er så vanvittig imponert over hva min gode venn og galleri del-eier Eli klarer å få til. Abramovic er en av verdens største kunstnere i vår tid. Jeg heftet meg for første gang ved henne da hun dukket opp i en Sex in the city-episode for mange år siden. Hun er formidabel, og jeg elsker måten hun utfordrer mindsettene våre på gjennom kunsten sin. Jeg gleder meg og håper jeg får til en grundigere gjennomgang av utstillingen senere denne uken.

Lørdag møttes vi med vennegjengen i solen, blant palmene på Martinique 🌴😍 (Palmebildet over er egentlig ikke mitt, jeg stjal det fra en av mine gode venninner, sorry M, håper det er ok 😬). En deilig vårdag, med bobler i glasset og i flerkulturelle og spennende Pedersgata. Når vi ble sultne spiste vi fyremat på Armadillo – åh, I love! Kulinarisk engelsk pub-mat, kanskje den beste fish & chips jeg noen gang har fått servert! 😋 Åh, gode venner…. #takknemlig

I dag har mannen min og jeg syklet i nabolaget, kjøpte lunsj på Sabi Sushi som vi spiste i sjøkanten på Vaulen – magisk ✨

Ja, selvfølgelig kan alt alltid bli bedre, kontinuerlig utvikling er både gøy og nødvendig. Men akkurat nå tror jeg at jeg har det så godt som over hodet mulig. #sykttakknemlig

– Peace & love –

 

 

 

 

 

 

#Takknemlig for en fantastisk uke!

Wow! Denne uken har vært sykt bra! Ikke at jeg ikke visste det fra før, men JEG HAR SÅ MANGE BRA MENNESKER RUNDT MEG! Det har jeg virkelig fått kjenne på denne uken. Og det betyr så mye!

Etter at jeg sa opp jobben min forrige uke, innser jeg at denne uken har vært en intens jakt etter bevis på at jeg har tatt et riktig valg. Hun har jo selvfølgelig vist seg fra sin sterkeste side hun som alltid dukker opp når jeg enten har trosset janteloven eller utfordret komfortsonen. Hun har ett mål: Å jekke meg godt ned. Hun elsker å så tvil, å stille spørsmål som Tror du virkelig at du klarer dette? At du er god nok? Hva får deg til å tro at du skal lykkes når det er så mange som ikke lykkes? Er du helt syk som har sagt opp – ikke bare en forholdsvis trygg jobb, men faktisk en vanvittig gøy jobb???!  Ja, du skjønner hva jeg mener….. Men, anyway, faktisk har hun måttet jekke seg kraftig ned hun også, for denne uken har vært bra!

Lørdag

Forrige lørdag hadde vi nære og kjære venner på middagsbesøk. Vi hadde en herlig kveld på alle måter, og jeg fikk så mange bra innspill til hvordan jeg skal gjøre dette. #Takknemlig for kjære venner som gir meg verdifulle innspill, og dermed ønsker å være med på å gjøre meg bedre!

Søndag

Helgene framover går jo til å forsøke å jobbe konstruktivt med alt som må på plass før 1. februar. Den første måneden uten sikker inntekt. 😬 Og ingenting kunne passet bedre enn middag hos min bror. Han psykolog, hun lærer. Skikkelig dyktige begge to, og verdens beste sparringspartnere. Åh, jeg er bare så sykt glad jeg har de 5 minutter unna! Familie altså. #Takknemlig for at jeg har verdens beste familie.

Mandag

Første dag på kontoret etter oppsigelsen. Litt rart. Litt sånn – når du plukker opp at det ligger en usikkerhet i luften. Sikkert noen som ikke våger å spørre, de har bare hørt noe, og kanskje undres de om det ligger noe drama bak? Men de nærmeste skjønner valget. Flere som ikke er overrasket. Så ja, når du går med følelsene utenpå kroppen sånn som jeg gjør, er det kanskje ikke en bombe for de som er rundt meg til daglig. Men, åh, jeg kommer til å savne kollegene mine! #Takknemlig for fantastiske kolleger.

Tirsdag

Så når tirsdagen kom tenkte jeg at jeg ville blogge. Forsøke å skape forståelse for hva som ligger bak valget. At det ikke er drama bak, men en lang prosess som bare plutselig ble litt klar for meg. Eller kanskje ikke plutselig, det var vel heller en sum av mange innspill og noe selv-erkjennelse. Du vet når du får en epiphany? Elsker det ordet, og finner ikke et like godt ord på norsk. Men det er på en måte en aha-opplevelse, når det går et lys opp for deg. Plutselig ser du en sammenheng, og du skjønner hva du må gjøre.

Jeg hadde ikke drømt om at det skulle ta sånn av! Wooooooow! Jeg som har vært kjempe-fornøyd hvis 200 har lest bloggen min, denne uken nærmer jeg meg 2000! 😃 🎉 💃🏼 🤸🏼‍♀️ Og etpar hundre heia-rop og kommentarer! Mange som takket ja til kaffe-invitasjonen min, mange muligheter som må utredes og flere som melder meg direkte om at de også er på gang med lignende planer og tanker. Fy søren så utrolig gøy! Det gir en enorm boost til selvfølelsen å vite at folk heier på deg og ønsker deg vel! #Takknemlig, enormt takknemlig faktisk, for engasjementet!

Onsdag

Og etter blogginnlegget ble alt litt lettere. Åpenhet og dialog er gull! Jeg tror jeg har nevnt det før, men Machiavelli hadde ikke digget meg. Jeg er så sykt dårlig på de skjulte og strategiske diskusjonene, de som må holdes i lukkede rom, planene som må legges uten innsyn, skjulte agenda osv. Jeg måtte si opp for å komme i dialog med folk, få innspill på hvordan jeg skal ta dette videre. Alle som jobber med gründerskap vet at det er umulig å lykkes alene. Du  ha folk med deg. Og jeg tenker at åpenhet inviterer til innspill, og innspill er gull.

Men, uansett heiarop og boost på selvfølelsen. Det som tok mest plass onsdag var å være med på ringe-dugnad for årets tv-aksjon! Det var så gøy! Halve Zetlitz-salen i konserthuset fylt med næringslivsfolk som ringer i flere timer for å samle inn penger til Unicef, og til at barn i kriserammete områder skal få gå på skole. Så kult at vi gjør sånt! Med ordførere fra Sola, Sandnes og Stavanger i spissen. #Øyeblikk der mange folk samles om noe viktig. Åh, how I love it! 😍 #Takknemlig for at jeg får lov å være med.

Torsdag

En mentor som vil meg vel, vanvittig bra innspill, god dialog, Åpne refleksjoner. Fy søren, det betyr mye. En husfest på kvelden med ekstremt mange bra mennesker, yrende, kreativ, nysgjerrig stemning. Folk som ønsker å treffe nye folk. Mange nye bekjentskaper. En framtidig ny kunde? Et hav av gode innspill. Kjenner det bobler. Jeg liker dette! Phhhhuuu…. Puste med magen. Jeg har tatt det riktige valget. Jeg bare vet det. Uansett hvordan dette går, valget er riktig akkurat nå. #Takknemlig for at jeg skjønte det til slutt 😉.

Fredag

Den starten på dagen!

Møte i Næringsforeningen’s ressursgruppe 50/50. Endelig er sammensetningen i gruppen 50/50. 50% menn og 50% kvinner. Jeg var med å dra i gang denne gruppen, det har vært gøy helt siden vi startet for kanskje rundt to år siden? Men først nå, når vi har fått likestilling, er vi i ferd med å knekke en kode jeg faktisk tror kan ha global impact! Jeg tror det! Helt sant altså. Tipper noen flirer litt nå, og hun der slemma brøler meg i øret at jeg skal jekke meg godt ned. Men jeg tenker ikke å høre på henne. Vi er virkelig inne på noe! Jeg lover at dere skal få høre mer om dette etterhvert. Men det er sykt kult å faktisk erfare at mangfold gir effekt. I love it! 

Og så. På kvelden. H J E R T E S L A G ❤️ Kulturskolen sin hus-konsert som gir inntekter til årets tv-aksjon. Det er bare helt magisk å få presentert unge, lokale talenter. Det var så mye bra! Jeg er så imponert. Og så blir jeg så rørt at jeg nesten må le litt av meg selv. Jeg har alltid blitt så rørt av kor…. Jeg vet ikke helt hvorfor, men antar det kan ha noe med mange mennesker i harmoni? Anyway. Kveldens siste nummer, Hjerteslag ble framført av mer enn 150 barn, fra helt små til nesten voksne. En fantastisk blanding av multi-kulturelle barn, jenter, gutter, små, store. Det bare gikk så sykt opp for meg at gjennom musikken skapes fred! Å se den vanvittige gleden – på tvers av alt – kultur, alder, kjønn. Det er bare helt fantastisk. Vi trenger musikk. Vi trenger kunst. Kreativitet skaper innovasjon, glede og fred. Please! Keep it coming. #Takknemlig for at jeg har så mye musikk rundt meg.

I dag har jeg sett minstejenta på catwalken for første gang. Stas for henne. Det gir boost til hennes selvfølelse, hun er 13 år. Jeg tenker det er positivt. Catwalk er selvfølgelig gøy når du er 13. Lykke er noe annet, det får jeg ta med henne en annen gang 😉.

Snart skal jeg på Jentemiddagen 2017. Et årlig arrangement som gjøres av, for og med jente-studenter. I år ønsker de å ha med kvinner fra næringslivet. Det syns jeg er så kult! Hva er vel mer viktig enn å koble oss på disse flotte unge voksne som skal bære landet videre? Å gi de absolutt all mulig støtte og kompetanse for at de skal lage seg et liv som er til det absolutt beste for de selv og omgivelsene. Jeg gleder meg! Og – oooops, må løpe! Det er tid for forberedelser og stashing 😍 #Takknemlig, veldig takknemlig for at jeg får være med å bidra til å styrke unge voksne.

Nå har jeg fulgt et tips fra Dalai Lama. Jeg har trent meg på å være takknemlig. Det er en øvelse han mener vi bør gjøre hver dag. Gjerne både morgen og kveld. Det gjør oss lykkeligere. Jeg tror det er sant. Akkurat nå kjenner jeg meg veldig lykkelig ☺️ 🙏🏼

Ha en fortsatt god helg!

Peace & love

Sol og bomullsskyer…

Hehe, en blogg som minner deg på at det har gått 19 dager siden forrige post. Det var jo litt lenge…. 😬 Men det passet fint med en påminnelse i dag! Jeg har hatt noen heseblesende dager på jobb igjen. Travle dager: check! Gode dager: definitivt! Energi-balanse: stor overvekt av positiv energi! 😀👍🏼
Hvorfor? Joda, nå skal du rett og slett «høre».

Det er gøy å jobbe i Norges største finanskonsern, selv om vi har det tøfft med tanke på kostnadsbesparelser, nedbemanningsprosesser osv. osv. Jeg er realitetsorientert så det holder – og vel så det. Jeg tror jeg vet ganske godt hva som skjer rundt meg, både internt og eksternt. Jeg vet at krav til effektivitet øker i takt med Il Tempo Gigante og jeg vet vi med stor sannsynlighet er så vidt i gang med noe vi kanskje vil se tilbake på som en disruptiv og teknologisk revolusjon. Jeg må holde meg oppdatert på hva som skjer i mediebildet til enhver tid. Lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Jeg må se flere trekk fram, hva skjer på utviklingssiden i sosiale medier, hva er de siste trendene innenfor merkevare og kommunikasjon? Hva skjer på teknologisiden, hva treffer meg, og hva treffer oss på jobb? Hvem er egentlig konkurrentene våre? Sitter de etpar kvartaler unna? Eller befinner de seg faktisk over Atlanteren, i Asia – eller kanskje i Afrika? Så skal jeg i lys av fugleperspektivet også ned i detaljene, avsjekke med et kontrollapparat som i finansbransjen kan oppleves som formidabelt for et markedsmenneske som meg…. Og sånn kunne jeg jo fortsatt ;-)

Men jeg kan jo ikke det 😰 Alt dette må jeg rett og slett bare forholde meg til. Lage meg en ny hverdag og konstatere at da jeg virkelig trodde jeg hadde det på grensen til uhåndterlig travelt for 4-5 år siden…. Da hadde jeg det også ganske bra 😅 Å sånn går nu dagan!
Men jeg liker det! Det er jo sånn det er å leve! Og tilbake til hvorfor! 🙃 Jeg må holde fokus på det som gir positiv energi, og akkurat nå er det altså stort overskudd! Er det mulig å kort oppsummere hva som har gitt meg energi i det siste? Jeg prøver…..

  1. En dag på hovedkontoret der tema var visjonært, innovativt og vi kom helt tett på de som først og fremst sitter med roret hos oss akkurat nå.
  2. En dag i Stavanger med engasjerende kolleger fra Bergen, Trondheim og Oslo.
  3. Et ONS-møte om status, planer og visjoner (åh, jeg gleder meg til ONS igjen! 😀)
  4. Et møte på BI om og med internship-kandidatene som skal jobbe med meg og oss til høsten! (det gleder jeg meg også til! 😀)
  5. Et møte om Zuccarello All Star Games 2016 som snart kommer til DNB Arena, og som blir helt rått!
  6. Et lunsj-møte med verdens beste samarbeidsrelasjoner i DNB Arena!
  7. En ny Divisjonsdirektør! (Siden han begynte 1. mars har vi forlenget livet med latter mange ganger allerede! 😂)
  8. En fantastisk 50-årsdag med venninnebesøk fra Oslo
  9. En fantastisk ettermiddag i solen på favoritten Ostehuset Øst, sammen med to venninner jeg bare er så enormt takknemlig for å ha ❤️
  10. Et treff med min eldste og fantastiske datter i Oslo ❤️
  11. Min mellomste datter som snart har fullført et enormt krevende skoleår med en innsats det står respekt av 🙌🏼
  12. Min yngste datter som gir alt på håndballbanen, er stadig vekk out & about, men som heldigvis fortsatt syns det er greit å slange i sofaen med mamma 😍
  13. Min mann som fortsatt pendler, men er sterkt og godt til stede i langhelgene hjemme – og som blir flinkere og flinkere til å heie på meg! 😍
  14. Erkjennelsen av å bare være heldig som lever akkurat her akkurat nå 🙏🏼
  15. At det er vår og innimellom sommer i luften! Yeeeeeeeeah! I love it! 💃🏼☀️
  16. At vi skal ha Afterwork på jobben i morgen!
  17. At jeg skal på hyttetur med venninner med menn til helgen!
  18. At jeg snart skal på Bergen Fest og at det snart er sommerferie!
  19. At jeg får lov til å leke meg med facebook-siden til favoritten Jette Salongen! (Følg oss da vel! 🤗)
  20. At jeg har så mye å glede meg over at den største utfordringen er å være ekte og fullt ut til stede i hele livet….

Sånn. Godt å få det ut! Det var de boblene…. 😁

Og når det nærmer seg sommer. Og jeg får trent litt hver dag. Med sommer-musikk på ørene. Så er på en måte det meste på plass til at livet bør være ganske bra. Det håper jeg ditt er også. Og du – hvis det er bare bittelitt kjipt, forsøk å lage deg en liste du også! Jeg lover – lykkefølelsen vil komme krypende ;-) Lykke til!

Jeg avrunder med et lite moodboard – sånn føles livet akkurat nå – sol, sommer, blomster og bomullsskyer…. ☺️🌤🌺🎈

summermood

Peace & love

 

Savn….

Jeg er inne i den tiden på året jeg er aller mest glad i, men som også er en tid for meg der jeg kjenner ekstra intenst på savnet etter min kjære venninne som akkurat så vidt rakk å bli 50 år, for snart 5 år siden. Det nærmer seg fødselsdag, dato for dødsdag og begravelse (som også var hennes bryllupsdag).

Enkelte dager, som i dag for eksempel, kjennes savnet ekstra sterkt. Vi er fire av hennes næreste venninner som har fortsatt å samles innimellom. Akkurat i dag kjente jeg ekstra sterkt på at hun mangler når vi skal treffes i kveld.

RosaPeonJeg har tenkt mye på hvorfor vi kom til å stå hverandre så nært. Selvfølgelig den perioden jeg var en del alene, fordi min mann reiste mye for å være sammen med sin far som slet en tøff kamp mot kreft. Vi snakket mye og åpent om dette med døden, og det å miste sine kjæreste. Hun hadde mistet begge sine foreldre og kunne dele mye med meg, som ga meg en dypere forståelse for det min mann gikk gjennom. Når hun selv fikk kreftdiagnosen bare to år senere, og skjønte tidlig at hennes tid var begrenset, falt det seg unaturlig når det gikk mot slutten, å ikke plukke opp den tråden vi så åpent hadde spunnet på rundt døden to år tidligere. Det ble uten tvil den tøffeste, vondeste og fineste erfaringen jeg har gjort meg i mitt liv så langt.

Vi var så like og likevel så ulike, og jeg skjønner nå at den viktigste grunnen til vårt sterke vennskap var hennes nysgjerrighet, raushet og åpenhet. På godt og vondt. Det var ikke få ganger både jeg og andre venninner kunne bli helt oppgitt av å vente på at hun skulle snakke ferdig med et tilfeldig menneske hun kom i snakk med, og som hun ble nysgjerrig på. Vi ble ofte oppgitt av de direkte og naive spørsmålene hennes – som etterhvert som vi ble kjent, jeg skjønte ikke var naive. Det var en genuin interesse for andre mennesker som lå bak det vi tolket som naivitet.

Og åpenhet. Det skaper trygghet i en vennegjeng. I samtaler og diskusjoner med henne skjulte det seg aldri en ukjent agenda. Hvis hun hadde diskutert meg med andre, kunne det like godt være introen til problemstillingen hun ønsket å ta opp med meg etterpå. Det var mye hun ikke skjønte, det ble for komplisert for et åpent, optimistisk og undrende sinn. Da spurte hun, for å forstå. Og hvis hun fortsatt ikke forsto, etter å ha grublet for eksempel med meg, spurte hun andre. I slike tilfeller kom hun gjerne tilbake til meg for å si at hun hadde tatt saken videre, og først da skjønte hvorfor jeg hadde sagt og gjort noe hun egentlig ikke likte. Jeg kan aldri huske jeg ble utrygg, eller tenkte det minte om baksnakking, selv om det kunne være to andre venninner som hadde diskutert meg, lenge og grundig, uten at jeg selv hadde vært til stede. Takket være åpenhet, undring og ikke minst raushet. Det ble veldig ukomplisert og trygt.

Jeg kunne fortsatt med et langt blogginnlegg om vårt vennskap og om savnet som noen ganger blir så intenst. Men jeg tenkte ikke jeg skulle gjøre det i dag. Det føltes bare godt å få ut litt av trykket, før vi andre skal samles i kveld. Og det føltes godt å bare erkjenne at jeg er så utrolig glad hun var innom livet mitt, at hun var tett på og lærte meg så mye. Hun har gjort meg til et bedre menneske, og for det kjenner jeg en enorm takknemlighet, og en undring over hvor fantastisk det er å være blessed, med det å ha gode mennesker rundt seg. Selv om noen forsvinner alt for fort, og vil for alltid forbli et stort, og tidvis altfor tungt, savn.

Som i de fleste andre sammenhenger i livet trenger jeg å få ventilert ut det som presser på innvendig. Nå kjenner jeg at det lettet litt på trykket å få skrevet det litt fra meg. Og samtidig som jeg sitter her og skriver, spiller jeg vakker musikk som vi to delte, og så feller jeg en tåre innimellom ;-) Det føles egentlig godt. Og sånn er jo livet, opp og ned, og heldige er vi som fortsatt har det. Livet altså. Jeg jobber mye for å bruke det på best mulig måte. Det håper jeg du gjør også. Og aprópos det – en flott kvinne delte en flott filmsnutt om en annen flott kvinne på facebook i går. Jeg deler den videre, den passet litt inn her ;-)

Ønsker dere alle en nydelig lang helg og god 17.mai!

 

Peace & love!

En ny vår!

Herlighet, så utrolig deilig å sitte ute i solen, på terrassen å blogge! <3 Love it!

Endelig lørdag, vår og overskudd til å gjøre alt jeg har satt på hold gjennom de tre siste års altoppslukende studier. Nå er det nesten ett år siden jeg var ferdig, men det er første våren på tre år at jeg ikke har eksamen og oppgave-arbeid hengende over meg. Påsken var mildt sagt fantastisk! Bare slaraffen…. Vet det høres sørgelig lite aktivt ut for alle dere som var på fjellet og sto på ski store deler av dagene, men jeg fikk nå familie-tid, gått meg noen turer,  lest og holdt mental-muskelen topp-trent, det er jo også viktig! ;-)

Av alt vi hadde på pensum, og som jeg har lyst å ta fram igjen uten å tenke at alt jeg leser «må sitte», så tenker jeg å begynne med Aristoteles igjen. Hehe…. Det mest kompliserte, men også det mest givende, for meg vel å merke. Jeg fant så utrolig mye jeg kunne bruke i Etikk-verket hans. Der ligger liksom kjernen i alt – slow living, slow fashion (som jeg leste om og ble inspirert av i Aftenbladet i dag!), mindfulness, tidsklemme-problematikk – ja, kort sagt det meste innenfor dagens dame-magasin-lektyre… Hvis du skjønner hva jeg mener ;-)

Aristoteles

Aristoteles-lengten blusset først og fremst opp da jeg gikk i gang med Per Fugellis «Nokpunktet». Jeg er ikke ferdig med den enda, men nærmer meg halvveis, og vet jeg finner mye der også. En venninne lånte meg Fugelli-boken etter at jeg fortalte over-entusiastisk om intervjuet eller praten, jeg og 1500 andre fikk være med på i Stavanger Konserthus for halvannen uke siden. Fy søren for en utrolig flott mann! Jeg blir så fascinert av den rause holdningen hans til livet, døden og omgivelsene generelt. Tenk, kunne flere av oss møtt hverandre med hans sinn og innstilling! Jeg fikk fornyet lyst til å finne tilbake til kjernen min, møte alt og alle med åpent sinn, stimulere barna mine der det trengs, inspirere kolleger osv. osv. Kort sagt vekket jeg til live de samme følelsene jeg fikk den påsken jeg jobbet meg gjennom Aristoteles’ Etikk, og tenkte jeg må lese den igjen, med mer ro i sjel og mage….. Ikke eksamens-lese, men kose-lese. Gledings! Men først skal jeg gjennom «Nokpunktet» – koser meg med den også :-)

Det er lenge siden forrige blogg-innlegg! Halvannen måned. Ikke etter plan, jeg som tenkte jeg skulle sette av mer tid til skrving i år, siden det gjør meg så godt. Men alt henger sammen med alt. Uten særlig overskudd blir det ikke leveranser. Ikke at jeg har vært deppa eller noe, det har bare gått i ett med livet. Jada, jeg vet jeg kan prioritere bedre og alt det der, men det er så vanskelig å gjøre ting halvveis….. Jeg er liksom han der Ibsen-figuren som helst gjør ting helt, ikke stykkevis og delt. Og da strekker jo ikke tiden helt til kan du si, når du generelt har stor appetitt på livet! Nå har jeg bevegd meg inn i et nytt modus kjenner jeg. Ta tiden tilbake og alt det der ;-) Nyte solen, på terrassen, lese mer, roe ned, finne kjernen igjen. Ikke løpe, løpe, løpe etter alt og alle. Men jeg er så utrolig dårlig på å gå glipp av noe! Arh! Det er kanskje det verste jeg vet! Jeg må øve meg. Det er altfor mange tilbud som lokker, kan ikke få med meg alt.

Etter den slappe – men, gu’ så herlige påsken, har jeg fått fornyet overskudd! Per Fugelli-dose, berikende og spennende møter og prosesser i Haugesund, Oslo, med diverse flotte damer ute av eget kontor i Stavanger og ikke minst med kolleger jeg har rundt meg til daglig. En fantastisk kjekk helg med venner både fra Stord og Stavanger, og med  mye gøy å glede meg til framover! Jeg skal i konfirmasjon, på A-ha-konsert, den årlige 17de-mai’en med kjære venner, hytte-turen i juni – så er det søren meg sommer! Tiden flyr! Godt egentlig. Hvis jeg evner å nyte alt. Og det gjør jeg når jeg holder riktig fokus. Det må du også. Husk å nyte. Kjenn etter hvor utrolig godt det er å bo akkurat her. At det er vår. At du har viktige og kjære mennesker rundt deg, som vil deg vel.

Vår-oppdateringApropos det. Gode venner. Jeg har en venninne som sikkert burde vært interiørstylist. Hun har et fantastisk flott hus selv. Jeg er glad i mitt hus også, men med nytt overskudd og ny vår, hører også med litt fornying av interør ;-) Så jeg hentet henne inn til konsulent-bistand. Hun er bare så utrolig flink! Med noen grep har jeg oppdatert stuen til en kul stue, eller – i alle fall kulere enn den var ;-) Det innebar selvfølgelig litt shopping, så det blir å suge litt på labben framover…. Godt det er ingen ny New York tur i sikte…. ;-o

Nå tror jeg jammen meg jeg skal ha meg et glass vin. Nyte livet. En lørdag ettermiddag klokken kvart over fire. Ah, herlig….. God helg da dere!

– Peace & love!

Tilværelsens uutholdelige letthet

Denne helgen hadde jeg to-tre gjøremål på blokka – å skrive ferdig ett av de to blogg-utkastene jeg har liggende, rydde loftsetasjen og hvis jeg ble ferdig med det, begynne på struktur og orden på kontoret mitt – der flyter det fortsatt i bøker, artikler og diverse papir fra studietiden….

Men. Lørdag formiddag og et av ukens høydepunkt – papiravis- og kaffe-tid. Litt spesiell forside på Aftenbladet denne dagen. Oppdager snart at det er en magasin-del, lagt utenpå hovedavisen, med tittel Glassjenta.

GlassjentaJeg begynte å lese og klarte ikke å legge fra meg avisen før jeg var gjennom hele historien på 64 tabloiod-formaterte sider. Det er en underdrivelse å si at det er et imponerende stykke journalistisk verk. Sakspapir fra alle involverte parter er gjennomgått. Reiser, intervju, oppsøkende journalistikk, til de grader undersøkende og selvfølgelig kritisk journalistikk, og ikke minst må Thomas Ergo ha vært et lys i en utrolig lang og svart tunell for «Ida». En 15 år gammel jente som har kjempet for seg selv i et system jeg blir helt slått ut av finnes her, i verdens beste og 6. rikeste land, i følge FN og Verdensbanken.

Og nå sitter jeg her og kan ikke fri meg fra strofen jeg valgte å ha som overskrift – Tilværelsens uutholdelige letthet. Min tilværelses uutholdelige letthet. Denne saken er en sånn type sak som liksom går inn i hjerte- og sjelsregionen og bare røsker tak. Planlagte blogginnlegg om Lykke og Inspirasjon blir bare fjas. Det er så mange dimensjoner ved denne saken som treffer meg hardt i både mellomgulv og ryggrad. Jeg vet det høres svulstig ut, men akkurat nå føles det som om jeg befinner meg i et salgs Kierkegaardsk vakuum. Du vet – sånn som når du begynner å filosofere på hva livet egentlig handler om? Mine hverdagsbekymringer over barn som kanskje ser litt for mange serier på Apple-tv’en, får litt for lite frisk luft eller spiser litt for mye godteri på lørdagen… Frustrasjonen min over tilegnet ny kunnskap som ikke blir brukt nok. Irritasjonen over det dårlige været som spolerte en Stord-helg jeg hadde gledet meg sånn til! Ja, når jeg ser på det sånn… Da blir kanskje mine besteborgerlige hverdagsutfordringer en uutholdelig letthet….

Det er så mange lag. Så mange dimensjoner og sider ved denne saken som tar tak.

Traumer. Heldigvis for psykiatrien. Traumer må være komplisert. Har aldri vært i befatning med det. Heldigvis.

Sviktende omsorg. Takk og lov for barnevernet. De gjør en fantastisk jobb. Heldigvis fungerer systemet. Har hørt om bekymringsmeldinger. Hadde noen pussige foreldre i nabolaget for mange år siden. Heldigvis var det andre som meldte fra. Puh, jeg slapp. Var jo egentlig ikke vitne til noe. Ikke sånn direkte i alle fall.

Utagerende ungdom. Voldelige barn. Barn som ikke bryr seg. Gir faen. Joda, har sett de. Litt redd. Godt de ikke befinner seg i «våre» klasser….

Og nå blir alt snudd på hodet. Stakkars, stakkars barn. Og stakkar alle de menneskene som jeg er helt sikker på ønsker å hjelpe. Være en del av støtteapparatet. Jeg har både venner og andre relasjoner som jobber i disse systemene, og som jeg vet er både dyktige og inderlig velmenende. Så hva er det som skjer i saker som denne? Blir sånne som Ida kasteballer i et byråkrati som er mer opptatt av regler og muligheter i et system, enn å rydde alt annet bort innimellom, for å ha tid og overskudd til å lytte til sakens kjerne, Ida? Hjertet mitt blør for Ida. Og for alle de andre menneskene som er avhengige av systemene våre. Rammene våre. Den etablerte strukturen i dette fantastiske landet. Alle de som er avhengige av et system som fungerer. Og som ikke har styrken, overskuddet, kunnskapen eller utgangspunktet som skal til når du skal finne en liv du kan leve i, i dette enormt komplekse og satte systemet. Jeg leser om busslaster av folk. Sikkert mange traumatiserte. Hva opplever de egentlig når de kommer til dette landet? Et velmenende mottak, som må kjempe mot alle oss skeptikere i nærmiljøene. Et mottak som må forsvare irrasjonelle handlinger og reaksjoner som blåses opp i nyhetene når de ikke vil innkvarteres i mottakene, eller står i kø for å reise ut. Et mottak som helt sikkert har mer enn nok med alle rammene og mulighetene som skal følges og utredes i et stort system som ser ut til å fungere. Men som kanskje trenger å revurderes. Oppdateres. Endres. Når alt annet er i endring.

Jeg kjenner meg så sykt igjen i noen sider av saken. Uten sammenligning for øvrig og overhodet, så kan jeg også miste litt hodet når jeg opplever å bli styrt, overstyrt, i saker som omhandler meg og mitt. Bare spør både mann og leder... Ida går i svart. Utvikler traumer. Gjenopplever tidligere overgrep. Når saken belyses fra alle sider og alle fakta legges på bordet, er ikke hennes handlinger så vanskelige å forstå, også for oss uten kompetanse innen psykiatri og miljøarbeid.

Jeg skulle egentlig skrive om Lykke. Jeg har jo mitt private hverdagsforskningsprosjekt på lykke, og jeg lærer stadig mer! ;-)

Denne uken var jeg mest inspirert av tidenes mest omfattende forskningsprosjekt på lykke, som har konkludert med at det aller, aller viktigste fundamentet for lykke er sosialt nettverk.

Jada, det visste vi jo, du trenger ikke være forsker for å vite det, sa en venninne. Nei, kanskje ikke, men det er jo greit å få dokumentert det de fleste av oss har erfart. Heldigvis for oss. Gode erfaringer. Men hva med alle de som ikke gjør de samme erfaringene? Som Ida, plassert i ødemarken. Helt uten sosialt nettverk. Og hva med alle de som kommer til vårt land, som vet det så altfor godt, fordi de har måttet reise fra sitt sosiale nettverk. Borte. Revet bort rått og brutalt på en hinsides båttur mot et håp i Europa. Stakkars folk.

Jeg har ikke tenkt å gjøre noen drastiske endringer som følge av at jeg denne helgen er revet litt ut av min tilværelse, som egentlig ikke er uutholdelig på noen som helst måte. Jeg har heller ikke tenkt å grave meg dypere inn i den Kierkegaardske grublingen. Men jeg har fått noe å tenke på. Igjen. Jeg må finne ut av hvordan jeg kan bidra til et varmere samfunn. På min måte. Utfra mine muligheter akkurat nå og akkurat her. Det tenker jeg er noe vi kan gjøre alle sammen. Tusen takk til Aftenbladet og til Thomas Ergo, for en særdeles gjennomgripende innsikt. Og for en særdeles viktig påminnelse.

Ha en fin kveld og ta godt vare på hverandre.

Peace & love

Ut på tur – ikke sur, igjen….

Jeg tror ikke det ligger i nordmenns natur å rose altfor mye, da blir det liksom too much, men jeg mener jeg kan tillate meg det innimellom. Så lenge det er balanse. Dette skal ikke være en sånn blogg som bare oser av perfeksjon – det må være balanse. Livet går definitivt i bølgedaler, men det må være lov å ta litt av i perioder ;-)

Jeg har allerede blogget om det som kanskje ble the time of my professional life – seminaret i Washington og New York… Jeg har definitivt ikke landa enda, og sånn må det jo sikkert være, det var virkelig virkelig bra!

Men, det var ikke det jeg tenkte å blogge om i dag. Jeg befinner meg nå på Heathrow flyplass, terminal 2. (Den var faktisk ikke så verst… Jeg syntes å huske at den var kjempe-kjip forrige gang jeg var her, men enten husker jeg feil, eller så er den oppgradert ;-) Anyway…. Lørdag dro jeg på jentetur til Kreta, sammen med 3 av mine nærmeste venninner. Til fire slow living dager i leiligheten til den ene venninnen vår. De har en nydelig leilighet i en landsby jeg kan tenke meg er en av de mest sjarmerende landsbyene på Kreta. Eller hva vet jeg – vi lånte leiligheten til venner i en annen leilighet for noen år siden – det var en utrolig sjarmerende landsby det også. Så kanskje det er mange sånne landsbyer på Kreta ;-)

I allefall. Denne gang gikk turen til Plakias og til leiligheten som ligger få meter fra en vakker strand med mye sand og få mennesker. Helt herlig. Været viste seg fra sin beste side og vi senket skuldre og fant mental slikebris og balanse umiddelbart. Milde himmel så fint vi har hatt det. Alle liksom i samme modus. Hjerte til hjerte, god vin, god mat – rett og slett godt liv. Da samler jeg så mye overskudd. Virkelig lading av livets batteri.

Plakias

Onsdag reiste jeg fra Chania flyplass til London Gatwick. Bare 20 minutter unna min vakre, gode og skjønne søster og hennes herlige familie. Hun og nevøen min på snart ett år hentet meg. Jeg fikk kost masse med vidunderlige Leo, sett det nye fine huset deres i Brighton og kvalitetstid med søsteren min. Sykt gode timer :-)

Leo

På kvelden tok jeg toget til London og jobb. Vi har hatt to dager som ble langt over forventning både faglig og sosialt. Og nå sitter jeg altså her og kjenner på hvor utrolig heldig jeg er. På en flyplass med ganske godt shopping-tilbud har jeg altså ingen som helst behov for å shoppe. Hva skjer….?

Selvfølgelig er det veldig veldig bra for økonomien, men det har egentlig ikke stoppet meg tidligere… At jeg egentlig ikke har råd mener jeg. Jeg har alltid hatt lyst å lete etter noe jeg kan unne meg likevel. Men ikke nå. Og det etter tur til Washington, New York og London UTEN shopping…. Jeg sitter her og tenker at det er sammenheng mellom lykke og shopping. Og at tomrom kan fylles med en shoppingrunde. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg har noen tomrom. Jeg er fylt med energi, takknemlighet, balanse og flyt. Jeg liker aldri å dra fra London, men jeg gleder meg så bort i natten til å komme hjem til mann og barn! Til å krype opp i sofaen hjemme, kanskje rekke siste del av Senkveld, kose med min yngste datter og med mannen min. Jeg regner med de to eldste er på vift….. Dessuten er de ikke så veldig på fysisk mamma-kos… :-o Men jeg gleder meg til lang frokost med de i morgen tidlig! Jeg gleder meg til å få en update fra eldste-jenta om hva som skjer på jobbsøker-markedet, og til å høre hva hun i midten har vært med på i uken som har gått. Åh, de er bare så herlige alle tre :-)

Jeg tror virkelig og helhjertet på at livet blir det du gjør det til selv. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig. Det kan være så utrolig og til de grader vanskelig. Men jeg tror at når det er godt, kan vi gjøre det til så fantastisk godt, og på den måten ruste oss bedre for stormene vi vet kommer, med jevne mellomrom.

Det gir energi å få jobbe i fantastisk flotte omgivelser ved DNB-kontoret vårt i London. Å få besøke the Trampery – et co-workingspace (arbeidsfellesskap) i Hoxton, London – bli del av et yrende gründermiljø i verdensklasse for et øyeblikk ;-) Jeg er virkelig heldig.

DNB LondonHoxton    the Trampery

Her er snapshots fra London-kontoret vårt, litt street-art i Hoxton og en krok på the Trampery (ikke vondt å jobbe et sånt sted heller tenker jeg…. ;-)

Nå må jeg snart løpe til flyet mitt – åh, som jeg gleder meg til å komme hjem!

Ha en nydelig helg alle!

– Peace & love!