Nyfrelst Rosa Pønk!

Har jeg endelig funnet min religion? Jeg kjøpte «Rosa er den nye pønken» av Kathrine Aspaas samme dag boken kom ut, tror det var i fjor høst en gang. Siden har den blitt liggende, i påvente av å bli lest.

Her en dag fanget jeg opp at fantastiske Benja Stig Fagerland er i gang med ny bok, og tenkte jeg måtte komme meg i gang med Aspaas. Kan ikke la bok-perler hope seg opp! 🤓

Kathrine Aspaas treffer meg like hardt, også denne gang! Det var akkurat likt da jeg leste «Raushetens tid«. Jeg bare digger at jeg ser verden gjennom samme linse som Kathrine Aspaas. Men hun setter ord på det jeg ikke har sett selv enda, og plutselig faller biter på plass. For eksempel skjønner jeg nå hvorfor jeg er så glad i emojis! Det er jo fordi det gir en ekstra dimmensjon i skriftlig kommunikasjon. Jeg tror hun kallte det «litt kroppsspråk». Ja, selvfølgelig! Det er jo derfor! Med en emoji kan jeg veldig enkelt visualisere og eksponere egne følelser der og da. Genialt! 😄👍🏼

Jeg er bare halvveis i boken, men har ikke lyst å legge den fra meg. For meg som aldri har holdt Aftenposten er det kjærkomment at hun har systematisert og plukket fra kommentarene hun har skrevet gjennom mange år. Og jeg blir både imponert og fascinert av det hun har sett, så mange år før meg – jeg som har trodd jeg fanget saker og ting ganske raskt…. Ja, sånn kan det gå. Note to self: les enda mer og følg enda bedre med! 🤓

I likhet med tonen i Raushetens tid, snakker hun om hvordan vi er i ferd med å gå inn i en ny tid. En tid der vi ikke lenger styrer og trakter etter harde verdier som penger og profitt. Hun refererer for eksempel fra World Economic Forum i Davos, der flere av dagene startet med Mindfulness, og spørsmål som ble stilt var for eksempel om hvordan vi kan utvikle kreativiteten vår gjennom å lære og lytte til jazz? Jeg er så hjertens enig med Kathrine – det gir virkelig, virkelig tro på en enda bedre verden. ❤️ En verden der vi erkjenner at det ekte, autentiske, omsorgsfulle og emosjonelle mennesket er det mennesket som må utvikle samfunn og næringsliv videre.

Kanskje oppleves budskapet ekstra treffsikkert akkurat nå. Jeg grubler mye for tiden. Jeg har mange ganger snakket om hvor glad jeg er i jobben min, men må innrømme det ikke er en dans på roser dager som dette. Med Panama Papers, sviktende omdømme-målinger, nedbemanning og krevende endringsarbeid. Jeg kjenner meg ikke igjen i bildet media-Norge tegner av arbeidsgiveren min, og må selvfølgelig stille meg spørsmål om det er jeg som er naiv. Hva er det jeg ikke ser? Er det virkelig sånn de beskriver? En stor, kald og kynisk bank som først og fremst tenker på profitt og penger til seg selv? Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet. Tvert i mot har jeg vært så fornøyd og på plass de senere årene, fordi det å jobbe med merkevarebygging i Norges største bank, ikke lenger dreier seg om fancy reklame og salgskampanjer, men om å ta et samfunnsansvar. Et ansvar som for eksempel handler om å hjelpe de voksne med å lære barn om økonomi allerede på grunnskoletrinnet. Å hjelpe mennesker med å etablere sin egen arbeidsplass, bidra til å gjøre gründerjobben deres til en solid, trygg og god arbeidsplass og ikke minst, hjelpe de som vil vokse til å skape enda flere trygge og gode arbeidsplasser. Jeg blir så stolt når jeg ser på de som jobber med pensjon, de som veileder alle oss som ikke helt vet, i hvordan vi skal få det godt også når vi ikke lenger står på en lønningsliste. Og det å hjelpe de virkelig store selskapene, de som har ansvar for flere tusen arbeidsplasser, kanskje et helt samfunn som er avhengige av disse hjørnestensbedriftene for å ha det godt og trygt.
Da vi jobbet med ONS for to år siden snakket vi oss gjennom mange gode diskusjoner rundt kommunikasjonsbudskap, hensikt med vår tilstedeværelse, hvilken rolle har vi egentlig og hvordan skal vi få kommunisert den klart og tydelig? Vi snakket om hvordan bankene faktisk er som en hovedpulsåre i samfunnet, og hvor viktig det er for oss å erkjenne nettopp det. Vi «snakker med alle», vi kan skape gode møteplasser for å få folk til å møtes. Da skjer det magi. Jeg har sett det så mange ganger! Det er det som gjør meg stolt av å jobbe i Norges største finanskonsern. Så får vi heller tåle litt pepper. Det hører liksom med antar jeg. Og så er det jo viktig å bli fulgt av kritiske blikk. Det gjør oss bare bedre for både samfunn og kunder.

Det er viktig, både på jobb og hjemme, å få noen skyllebøtter innimellom. Kanskje har vi trått litt feil, og trenger å bli guidet litt. Feil er forresten blitt et ord jeg liker bedre og bedre. Feiltastisk snakker Katrhine Aspaas om. At vi må framelske det å feile mer. Og kanskje er det å gjøre feil en av de beste kilder til ny læring? Hvis vi blir for redde for å gjøre feil, våger vi jo ikke å gjøre noen ting. Jeg tenker at vi i banken er mye ute og byr på oss selv. Vi er godt synlige og aktive. Det er jo bra, og kanskje må vi nettopp derfor tåle å bli irettesatt innimellom også. Få litt korrigering. Tvinge oss til å ta noen vanskelige diskusjoner. Stoppe opp og reflektere litt. Komme oss inn på rett spor igjen. Det er faktisk gøy, det er jo svingninger som skaper bevegelse 🙃 Tenk hadde alle dager vært like. Gubbevaremegvel, så kjedelig det hadde blitt 😉

Ha en nydelig kveld!

Peace & love

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s