Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!

Sol og bomullsskyer…

Hehe, en blogg som minner deg på at det har gått 19 dager siden forrige post. Det var jo litt lenge…. 😬 Men det passet fint med en påminnelse i dag! Jeg har hatt noen heseblesende dager på jobb igjen. Travle dager: check! Gode dager: definitivt! Energi-balanse: stor overvekt av positiv energi! 😀👍🏼
Hvorfor? Joda, nå skal du rett og slett «høre».

Det er gøy å jobbe i Norges største finanskonsern, selv om vi har det tøfft med tanke på kostnadsbesparelser, nedbemanningsprosesser osv. osv. Jeg er realitetsorientert så det holder – og vel så det. Jeg tror jeg vet ganske godt hva som skjer rundt meg, både internt og eksternt. Jeg vet at krav til effektivitet øker i takt med Il Tempo Gigante og jeg vet vi med stor sannsynlighet er så vidt i gang med noe vi kanskje vil se tilbake på som en disruptiv og teknologisk revolusjon. Jeg må holde meg oppdatert på hva som skjer i mediebildet til enhver tid. Lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Jeg må se flere trekk fram, hva skjer på utviklingssiden i sosiale medier, hva er de siste trendene innenfor merkevare og kommunikasjon? Hva skjer på teknologisiden, hva treffer meg, og hva treffer oss på jobb? Hvem er egentlig konkurrentene våre? Sitter de etpar kvartaler unna? Eller befinner de seg faktisk over Atlanteren, i Asia – eller kanskje i Afrika? Så skal jeg i lys av fugleperspektivet også ned i detaljene, avsjekke med et kontrollapparat som i finansbransjen kan oppleves som formidabelt for et markedsmenneske som meg…. Og sånn kunne jeg jo fortsatt ;-)

Men jeg kan jo ikke det 😰 Alt dette må jeg rett og slett bare forholde meg til. Lage meg en ny hverdag og konstatere at da jeg virkelig trodde jeg hadde det på grensen til uhåndterlig travelt for 4-5 år siden…. Da hadde jeg det også ganske bra 😅 Å sånn går nu dagan!
Men jeg liker det! Det er jo sånn det er å leve! Og tilbake til hvorfor! 🙃 Jeg må holde fokus på det som gir positiv energi, og akkurat nå er det altså stort overskudd! Er det mulig å kort oppsummere hva som har gitt meg energi i det siste? Jeg prøver…..

  1. En dag på hovedkontoret der tema var visjonært, innovativt og vi kom helt tett på de som først og fremst sitter med roret hos oss akkurat nå.
  2. En dag i Stavanger med engasjerende kolleger fra Bergen, Trondheim og Oslo.
  3. Et ONS-møte om status, planer og visjoner (åh, jeg gleder meg til ONS igjen! 😀)
  4. Et møte på BI om og med internship-kandidatene som skal jobbe med meg og oss til høsten! (det gleder jeg meg også til! 😀)
  5. Et møte om Zuccarello All Star Games 2016 som snart kommer til DNB Arena, og som blir helt rått!
  6. Et lunsj-møte med verdens beste samarbeidsrelasjoner i DNB Arena!
  7. En ny Divisjonsdirektør! (Siden han begynte 1. mars har vi forlenget livet med latter mange ganger allerede! 😂)
  8. En fantastisk 50-årsdag med venninnebesøk fra Oslo
  9. En fantastisk ettermiddag i solen på favoritten Ostehuset Øst, sammen med to venninner jeg bare er så enormt takknemlig for å ha ❤️
  10. Et treff med min eldste og fantastiske datter i Oslo ❤️
  11. Min mellomste datter som snart har fullført et enormt krevende skoleår med en innsats det står respekt av 🙌🏼
  12. Min yngste datter som gir alt på håndballbanen, er stadig vekk out & about, men som heldigvis fortsatt syns det er greit å slange i sofaen med mamma 😍
  13. Min mann som fortsatt pendler, men er sterkt og godt til stede i langhelgene hjemme – og som blir flinkere og flinkere til å heie på meg! 😍
  14. Erkjennelsen av å bare være heldig som lever akkurat her akkurat nå 🙏🏼
  15. At det er vår og innimellom sommer i luften! Yeeeeeeeeah! I love it! 💃🏼☀️
  16. At vi skal ha Afterwork på jobben i morgen!
  17. At jeg skal på hyttetur med venninner med menn til helgen!
  18. At jeg snart skal på Bergen Fest og at det snart er sommerferie!
  19. At jeg får lov til å leke meg med facebook-siden til favoritten Jette Salongen! (Følg oss da vel! 🤗)
  20. At jeg har så mye å glede meg over at den største utfordringen er å være ekte og fullt ut til stede i hele livet….

Sånn. Godt å få det ut! Det var de boblene…. 😁

Og når det nærmer seg sommer. Og jeg får trent litt hver dag. Med sommer-musikk på ørene. Så er på en måte det meste på plass til at livet bør være ganske bra. Det håper jeg ditt er også. Og du – hvis det er bare bittelitt kjipt, forsøk å lage deg en liste du også! Jeg lover – lykkefølelsen vil komme krypende ;-) Lykke til!

Jeg avrunder med et lite moodboard – sånn føles livet akkurat nå – sol, sommer, blomster og bomullsskyer…. ☺️🌤🌺🎈

summermood

Peace & love

 

Godt Nytt År!

Snart en måned siden forrige innlegg…. Men året er jo fortsatt forholdsvis nytt, så ikke for sent enda å ønske dere alle et Godt Nytt År tenker jeg ;-)

Ikke et nytt år uten nye planer, nye ambisjoner, noen kaller de nyttårsforsett. Jeg har ikke akkurat nyttårsforsett, men jeg har for mange baller i luften, litt for høyt tempo, litt for mye kaos…. Jeg må ha litt mer orden for å rekke alt jeg har lyst til. Ha tid nok til familien, venner, reiser, trening, utvikling, inspirasjon….. Ja, du skjønner hva jeg mener ;-)

I julen hadde jeg planer om å få laget og sendt ut julekort, rydde litt i mailboksen på jobb, blogge osv. Fikk ikke gjort NOE! Men fy søren så herlig! Jeg kjente bare at å komme til varmen, være sammen med mine 4 kjæreste 24/7, ikke måtte gjøre noe som helst – det var faktisk det beste av alt, så da ble det sånn. Mer eller mindre helt avkoblet, og veldig til stede i nuet. I varmen, stort sett på en eller annen strand på vestkysten av Florida ;-)

En sånn ferie resulterer i at jeg er tilbake i hverdagen med god balanse, fulladet energi og overskudd til å legge litt planer for det nye året. Hva skal dette året bringe med seg? Og hva skal jeg fylle det med?

  1. Jobb. Jeg vet jeg er heldig. Jeg har en variert jobb med mange spennende oppgaver, men jeg ønsker noen endringer. De skal tas tak i dette året – jeg kommer tilbake til det etter hvert ;-)
  2. Hjem. Vi har det så godt! Ingen tvil om det. Men det er noen prosjekter som må tas tak i. Bilder det må ryddes i. En lofts-etasje og en kjeller som skriker etter å bli ryddet. En hage som bør følges bedre opp. Og vi har mye vi bør kvitte oss med. Jeg kjenner jeg er litt inspirert av Marie Kondo……
  3. Blogg. Jeg er så glad i å blogge! Og jeg er så sykt takknemlig for at noen fortsatt orker å lese og følge med på det jeg skriver. Enda jeg er skikkelig av i lange tider. Jeg har lyst å skjerpe meg. Jeg lurer på om jeg skal strukturere meg litt bedre her også. Jeg er opptatt av inspirasjon og tenker å fokusere mest på disse temaene i 2016;
    1. Det som inspirerer meg profesjonelt – jobb, fag, egen-utvikling og kjønnsbalanse.
    2. Det som inspirerer livsstilmessig – hjemme, appearance (finnes det et godt norsk ord for appearance?), reise, trening.
  4. Sosialt. Tid til familie og venner! Jeg skal ha mye mer tid med utvidet familie og med vennene mine i år, det er bare helt sikkert! Den tiden jeg frigjør ved å strukturere meg bedre skal benyttes sosialt! ;-)
  5. Helse. Jada, snart 50…. (Til neste år altså! ;-) Men jeg er så glad i livet, og det er så mye jeg har lyst å gjøre før jeg tar kveld! Jeg må gjøre det jeg kan for å få et langt og rikt liv. Det innebærer å tenke litt mer gjennom hva jeg putter inn og jeg må gjøre større investeringer. (Trening!). Mer regelmessig og mer variert…. 25 min. på tredemøllen sporadiske morgener er bedre enn ingenting, men jeg savner pilates’en og yoga’en –  bare rydde plass til det igjen! Og turene med frisk luft om lørdager og søndager er også gull.

Ja. Så da er jeg i gang da! Med blogging og med 2016 ;-) Og siden dette ble en slags intro, kan jeg jo like godt starte året med litt mote-inspirasjon. Tenk jeg var over to uker i USA uten å shoppe! Naturlig forklaring er at været var altfor herlig til å lukke seg inne i en shopping mall, og så lurer jeg på om jeg må til en by som New York for å finne «min stil» – jeg har ikke helt den amerikanske stilen innser jeg…. Men det gjør jo ingen verdens ting siden jeg skal til New York om få uker! Juhuuuuuuu! Da skal jeg bo i Tribeca, ganske nært Chelsea- og SoHo, og i alle fall sjekke ut noen flaggskip og kule butikker. Det er jo lov å håpe på god timing med tanke på salg – kanskje finner jeg da noe hos Alexander Wang?

AlexanderWang

Eller Isabel Marant?

IsabelMarant

Og helt garantert finner jeg noe i en av konseptbutikkene til H&M! Gleder meg til både &Other Stories og Cos – de er bankers! ;-)

HMConsept

Okey – da «snakkes» vi snart! Og til dess – ha en herlig søndagskveld og en flott start på en ny uke!

Tudelu!

Peace & Love (always ;-)

Woop-woop – det nærmer seg Florida, USA!

Denne julen gjør vi noe vi aldri har gjort før – vi drar til varmere strøk! Gledings!

Etter en heller kald sommer, travel høst med egentlig litt for lite sammen-tid for familien, bestemte vi oss for å dra til Florida i år. Alle fem. Jeg, min mann og de tre jentene våre. Kanskje den siste ferien det blir akkurat oss fem. Åh, himmel som jeg gleder meg! Jeg gleder meg til varme, lave skuldre, kvalitetstid, relaxing og ikke minst julefeiring. Jeg har feirt jul i USA en gang før, og jeg husker det med så utrolig gode minner. Det var helt spesielt. Vi jentene (jeg og de to døtrene i familien min) ble vekket opp midt på natten for å dra i kirken. Det var så nydelig stemning i kirken. Helt stjerneklart, korsang, mange glade barn og det kjente og kjære juleevangeliet. Jeg må innrømme jeg aldri har vært veldig kristen, men det er noe vakkert med tradisjoner og ikke minst den stemningen det er i kirker rundt jul og høytider. Et fellesskap. Vakker musikk. Blide mennesker. Vakre omgivelser. Jeg har alltid vært glad i kirker faktisk. De er som regel så vakre. Og høytidelige. Etter kirken var det hjem og sove videre. Vi sov lenge og våknet til verdens beste brunsj! Et bord som virkelig bugnet av allskens deilig mat. Sånn bare amerikanere kan det, if you know what I mean. Vi kledde oss i nye, myke og tykke pysj’er, spiste laaaaaaang brunsj, åpnet pakker hele dagen og på slutten av dagen var det på med gamle julefilmer. Åh, det var så deilig og så kos! En sånn dag tenker jeg vi også skal ha første juledag i år. Det blir nok ikke noe kirkebesøk på oss, men alt det andre tror jeg vi må klare ;-)

Det blir litt rart å feire jul i varme og palmesus, og ikke minst blir det merkelig å ikke være med resten av familien. Vi kommer nok til å se på klokkene våre og kommentere hvor langt de har kommet i «juleprogrammet» det hjemme. Nå sitter de nok med pinnekjøttet. Nå pakker de nok opp presanger. Nå synger Sølvguttene jule inn osv. Vi kommer virkelig til å savne stor-familien. Men så har vi Skype. Verden er liksom blitt så liten etter Skype. Tenker på mine foreldre da jeg var i USA et helt år. Tror jeg ringte hjem kanskje 3-4 ganger i løpet av det året. Det var jo så dyrt….. ;-)

Og som seg hør og bør begynner alle reiser hjemme i sofaen med mac’en på fanget ;-) Jeg storkoser meg med planlegging av diverse. What to do og what to shop ;-) Vi skal faktisk ikke shoppe særlig på denne turen. To av oss skal til N.Y. i vinterferien – hehe, tør nesten ikke si det…. I løpet av få måneder kommer jeg til å ha vært på tre turer til USA… Jeg er så heldig.

I oktober handlet turen om amerikansk politikk, female networking og life in the fast lane. I februar blir det shopping, livsnyting med teenagers og people-spotting i the big apple. Nå skal det handle om familie, god tid til god prat, god mat, sunt liv med lave skuldre, strand-hopping og generelt slaraffenliv. Og om å treffe amerikansk familie, jeg håper vi treffer alle de grenene av familien vi ønsker. Det innebærer i alle fall fire familier. Og så har jeg selvfølgelig en inspirasjonsliste denne gang også. Alltid inspirasjonsliste, noe gjøres og/eller kjøpes, og noe – eller kanskje det meste – forblir inspirasjon……

  1. Nyttår på Key West? (Det forblir vel kanskje bare et ønske…..#dyrt!)
  2. Kjøpe nye joggesko (og innvie disse?)
  3. Spise iskrem så ofte jeg vil
  4. En ny kjole kanskje? ;-)
  5. Eller nye solbriller?
  6. Besøke the Everglades?
  7. Gå på kino – hele familien – minst to ganger
  8. Besøke Wendy’s og spise Frosty!
  9. Besøke Taco Bell bare for å mimre tilbake til way back when…. ;-)
  10. Besøke Chipotle fordi vi ikke har gjort det før
  11. Lære oss minst to amerikanske julesanger
  12. Få laget, skrevet og sendt «romjuls-/nyttårskort»
  13. Lese resten av Ken Follett-trilogien
  14. Treat myself til manikyr, pedikyr eller facial
  15. Kose meg med magasiner…. ;-)
  16. Ha lange frokoster hver dag
  17. Trimme litt hver dag
  18. Se en baseball- eller amerikansk fotball-kamp?

Og her er min Florida moodboard ;-)

FloridaMoodBoard

Håper dere koser dere like mye som meg i denne herlige adventstiden! Ha en finfin tirsdagskveld i alle fall :-)

– Peace & love –

Ut på tur – ikke sur, igjen….

Jeg tror ikke det ligger i nordmenns natur å rose altfor mye, da blir det liksom too much, men jeg mener jeg kan tillate meg det innimellom. Så lenge det er balanse. Dette skal ikke være en sånn blogg som bare oser av perfeksjon – det må være balanse. Livet går definitivt i bølgedaler, men det må være lov å ta litt av i perioder ;-)

Jeg har allerede blogget om det som kanskje ble the time of my professional life – seminaret i Washington og New York… Jeg har definitivt ikke landa enda, og sånn må det jo sikkert være, det var virkelig virkelig bra!

Men, det var ikke det jeg tenkte å blogge om i dag. Jeg befinner meg nå på Heathrow flyplass, terminal 2. (Den var faktisk ikke så verst… Jeg syntes å huske at den var kjempe-kjip forrige gang jeg var her, men enten husker jeg feil, eller så er den oppgradert ;-) Anyway…. Lørdag dro jeg på jentetur til Kreta, sammen med 3 av mine nærmeste venninner. Til fire slow living dager i leiligheten til den ene venninnen vår. De har en nydelig leilighet i en landsby jeg kan tenke meg er en av de mest sjarmerende landsbyene på Kreta. Eller hva vet jeg – vi lånte leiligheten til venner i en annen leilighet for noen år siden – det var en utrolig sjarmerende landsby det også. Så kanskje det er mange sånne landsbyer på Kreta ;-)

I allefall. Denne gang gikk turen til Plakias og til leiligheten som ligger få meter fra en vakker strand med mye sand og få mennesker. Helt herlig. Været viste seg fra sin beste side og vi senket skuldre og fant mental slikebris og balanse umiddelbart. Milde himmel så fint vi har hatt det. Alle liksom i samme modus. Hjerte til hjerte, god vin, god mat – rett og slett godt liv. Da samler jeg så mye overskudd. Virkelig lading av livets batteri.

Plakias

Onsdag reiste jeg fra Chania flyplass til London Gatwick. Bare 20 minutter unna min vakre, gode og skjønne søster og hennes herlige familie. Hun og nevøen min på snart ett år hentet meg. Jeg fikk kost masse med vidunderlige Leo, sett det nye fine huset deres i Brighton og kvalitetstid med søsteren min. Sykt gode timer :-)

Leo

På kvelden tok jeg toget til London og jobb. Vi har hatt to dager som ble langt over forventning både faglig og sosialt. Og nå sitter jeg altså her og kjenner på hvor utrolig heldig jeg er. På en flyplass med ganske godt shopping-tilbud har jeg altså ingen som helst behov for å shoppe. Hva skjer….?

Selvfølgelig er det veldig veldig bra for økonomien, men det har egentlig ikke stoppet meg tidligere… At jeg egentlig ikke har råd mener jeg. Jeg har alltid hatt lyst å lete etter noe jeg kan unne meg likevel. Men ikke nå. Og det etter tur til Washington, New York og London UTEN shopping…. Jeg sitter her og tenker at det er sammenheng mellom lykke og shopping. Og at tomrom kan fylles med en shoppingrunde. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg har noen tomrom. Jeg er fylt med energi, takknemlighet, balanse og flyt. Jeg liker aldri å dra fra London, men jeg gleder meg så bort i natten til å komme hjem til mann og barn! Til å krype opp i sofaen hjemme, kanskje rekke siste del av Senkveld, kose med min yngste datter og med mannen min. Jeg regner med de to eldste er på vift….. Dessuten er de ikke så veldig på fysisk mamma-kos… :-o Men jeg gleder meg til lang frokost med de i morgen tidlig! Jeg gleder meg til å få en update fra eldste-jenta om hva som skjer på jobbsøker-markedet, og til å høre hva hun i midten har vært med på i uken som har gått. Åh, de er bare så herlige alle tre :-)

Jeg tror virkelig og helhjertet på at livet blir det du gjør det til selv. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig. Det kan være så utrolig og til de grader vanskelig. Men jeg tror at når det er godt, kan vi gjøre det til så fantastisk godt, og på den måten ruste oss bedre for stormene vi vet kommer, med jevne mellomrom.

Det gir energi å få jobbe i fantastisk flotte omgivelser ved DNB-kontoret vårt i London. Å få besøke the Trampery – et co-workingspace (arbeidsfellesskap) i Hoxton, London – bli del av et yrende gründermiljø i verdensklasse for et øyeblikk ;-) Jeg er virkelig heldig.

DNB LondonHoxton    the Trampery

Her er snapshots fra London-kontoret vårt, litt street-art i Hoxton og en krok på the Trampery (ikke vondt å jobbe et sånt sted heller tenker jeg…. ;-)

Nå må jeg snart løpe til flyet mitt – åh, som jeg gleder meg til å komme hjem!

Ha en nydelig helg alle!

– Peace & love!

Til Mamma

Dikt

Tusen takk, Anne, for at du delte dette diktet på facebook i dag morges! Det passet så godt som intro til dagens blogginnlegg :-)

Mødre fortjener en dag som er bare deres. Det handler ikke om gavene, men om at det er en fin dag å tenke litt ekstra på mødrene våre.

I Roma i fjor skulle vi sette opp vår egen tidslinje med Defining Moments. Det første øyeblikket på min tidslinje ble da vi flyttet til Afrika. Jeg fylte 6 år dagen etter at vi landet i Dar Es Salaam, Tanzania. Selv om det var et valg jeg ikke tok selv, var det et valg mine foreldre gjorde som har hatt stor påvirkning på hvem jeg er. Pappa jobbet som lærer for Norad i en liten by i Tanzania, Iringa. Jeg gikk på internasjonal skole, fikk venner fra Norge, Storbritannia, Sverige, Danmark og India. Når foreldrene våre hadde voksen-fester fikk vi barna være med. Vi var som regel på et rom for oss selv og hadde vår egen fest. Vi reiste mye de to årene, jeg lærte meg engelsk flytende, fikk lus, ble kvitt lus, fikk vitamin-mangel og kvitt den også – og jeg fikk en fasinasjon for masaier som jeg fortsatt har den dag i dag ;-)

Det er selvfølgelig begrenset hva jeg husker fra de to årene, men jeg har bare gode minner. Jeg ble godt beskyttet fra redselen mamma må ha kjent på for eksempel da jeg kom hjem med lus, når jeg ble syk og i alle fall da de våknet av innbruddstyver som filte på jern-gitteret foran vinduet midt på natten. Eller da pappa måtte slå ihjel den grønne mamba’en med sin Big Bertha fordi den var i hagen vårDet kan ikke ha vært en enkel avgjørelse å ta når de bestemte seg for å ta med to barn og flytte fra trygge Norge og Stord. Fra foreldre, venner, trygge jobber, fint og romslig rekkehus, en litt spy-aktig grønn bloble, fra fjell med snø og skoger med nydelige tur-områder, og med strand og frisk sjø i umiddelbar nærhet. Det perfekte liv. Jeg bare tipper det var mange rundt mamma og pappa som ikke skjønte hvordan noen kunne velge å forlate en sånn idyll og trygg tilværelse.

Da vi kom hjem fra Afrika var jeg blitt åtte år. Vi flyttet inn i nytt hus 50 meter fra sjøen. Mamma, jeg husker virkelig ikke om du begynte som lærer igjen, eller om det var da du jobbet på sykehuset i noen år, med kontorarbeid som vi sa. Hva gjorde du egentlig der? Jeg husker du jobbet for Statoil, at du ble reiselivssjef i kommunen, du drev butikk og så ble du etter hvert lærer igjen. (Vi skal snakke mer om dette, sånn at jeg er sikker på at jeg får med meg hele historien din :-)

egogmamma

Nå har jeg min egen familie og er etter hvert blitt mye oppmerksom på hva jeg gir videre til mine barn, enten jeg vil det eller ikke. Jeg har også reflektert over hva du har gitt meg, mamma – enten du ville det eller ikke ;-)

Alle de årene jeg ikke helt visste (eller vet) hva du jobbet med – det var alltid engasjement. Du har alltid vært dedikert og engasjert i det du har holdt på med, sikkert på godt og vondt. Du har aldri slått deg til ro med saker du har opplevd urettferdig, feil eller håpløse. Du har aldri vært redd for kampene som eventuelt har kommet i kjølvannet. Du har brent for det du har trodd på alltid. Du har stått på for de som trengte noen sterke til fronte vanskelige saker. Du har engsjert deg for saker som er langt større enn deg og ditt, fordi du mente at fellesskapet ville få det bedre. Jeg har ikke alltid vært enig med deg, og jeg har til tider syns det har blitt for mye og for sterkt. Men du skal vite at jeg respekterer og beundrer deg for motet og styrken. Du er kanskje den mest uredde personen jeg vet når det kommer til å stå opp for sakene du brenner for, kanskje ikke alltid så taktisk lurt – men, det diskuterer vi jo fra tid til annen ;-) Jeg vil uansett du skal fortsette å brenne – jeg tror det vil holde liv i deg lenge, lenge :-)

Det kan ikke ha vært enkelt for deg å dra meg med på revy-øving enten det var hjemme hos Elisabeth Grannemann eller i kulturhust på Stord. Men i den grad det kan kalles et definerende øyeblikk så har din lidenskap for teateret også preget meg, og jeg lurer på om den ikke også lever videre i jentene mine. Du verden så fint jeg hadde det i parykkrommet til Grannemann, eller godt plassert på kongeplass i kinosalen. Jeg husker enda luktene – i sminkerommet, i garderoben, hos Elisabeth, og jeg husker den kraftfulle og gode energien jeg tror jeg må ha sugd grådig til meg :-)

Mange har rost, og gjør det enda, stilen din. Jeg har nok arvet min glede over å eksperiementere med stil, mote og uttrykk fra deg. Å teste ut det nye som kommer – med og uten hell… (Kan faktisk ikke huske at du har vært så uheldig med testingen, det er sikkert mest mine meritter ;-) Arh, jeg har vært så irritert mange ganger for alle de kule klærne jeg kunne arvet hvis ikke du (eller var det bestemor?) hadde kastet så mye. Men noe har overlevd ryddingen heldigvis, jeg elsker den grå geite-pelsen, men får aldri lov å bruke den siden den røyter sånn. Og den kule svarte skinnvesken jeg og Marta har hatt på omgang ;-)

Reisegleden din. Det var noen år på barneskolen jeg syns det var litt kjipt når alle andre snakket om bilturene til Danmark, selv om jeg ikke var gamle jenta første gang du tok meg med til Kay og Doreen i London. Og jeg skjønner det ikke var veldig fristende å ta med 2 og etter hvert 3 bil-syke barn på biltur i sommerferien når vi hadde det som best ved stranda hjemme. Somrene hjemme var fantastiske! Frokost på solfylt terrasse, morgenbad – og natt-bad i sjøen. Reiseradioen og Abba-, Beatles og Frida-platene jeg fikk til bursdagene mine! Nei, jeg skjønner godt vi ofte ble hjemme ved sjøen i sommerferiene. Jeg og min jevngamle kusine fikk forresten dra til Doreen i London alene da vi var 13 år gamle, jeg kan ikke tro det var mange mødre som turte å gjøre det på den tiden. Jeg dro til Chicago og Grand Rapids da jeg var 15 og fikk dra tilbake for ett år da jeg akkurat hadde fylt 16. Jeg er så utrolig takknemlig for rausheten og friheten dere viste meg.

Jeg håper du forstår hvor takknemlig og fantastisk glad jeg er for alt jeg har fått fra deg, mamma. Gratulerer med morsdagen og kos deg med Dean og pappa i Florida! Jeg gleder meg til du er tilbake igjen i mars :-)

Peace & Love, xoxo

Ferie, forberedelser, pakking og sånt….

Ferie del 1 er farlig nærme! Fredag er det avgårde – back to Italy og tid for ny «storfamilie»-tur. Det er 5 år siden vi reiste sammen sist, 4 familier, fire ferier – dette blir fjerde ferien vi gjør sammen.  Åh, vi har det så sykt gøy! Dette er venner vi deler en lang historie med – lykke!<3

Normalt er jeg tidligere ute med å organisere det meste, men i år kan jeg konkludere med at alt ordner seg til slutt – uansett om du har god eller dårlig tid, nå er alt på plass, nesten i alle fall ;-)

  • Flybilletter: ok
  • Hotell fredag-lørdag: ok
  • Villa lørdag-lørdag: ok
  • Hotell lørdag-mandag: ok
  • Leiebil: ok
  • Pass: ok (det siste kom i dag! litt nerver må innrømmes…. :-o)
  • Rene klær: ok (når maskinen som går nå er ferdig er det ikke et skittent klesplagg i dette huset! ;-)
  • Betalt regninger: ok
  • Tømt aviskurv: ok
  • Tømt kjøleskap for mat som ikke blir spist fram til fredag: ok
  • Sjekke inn flyturen på nett & skrive ut boardingpass: niks
  • Lade kamera: niks
  • Bestilt oppbevaring av post: niks
  • Avbestilt aviser: niks (ja, har fortsatt etpar papir-avis-abonnement! ;-)
  • Pakket: niks
  • Planlagt utflukter og opplevelser: niks

Okey, så gjenstår det litt – men dette blir kos! Pakking har jeg ikke tenkt å gjøre så mye ut av egentlig. Det blir vel etpar sommerkjoler, etpar shortser, bikinier og noen topper tenker jeg – så har jeg hørt det skal være mange fine butikker i Lucca – altså ingen krise om noe skulle bli glemt ;-) Men jeg har laget meg et aldri så lite moodboard, bare for å komme i stemning til pakkingen i morgen :-)

MoodboardPakkingArrivederci – og peace & love ;-)