Ladies, vi må skjerpe oss!

Jeg har blitt engle-investor, og i dag har jeg vært på mitt første aksjonærmøte! 😍

Litt tilfeldig at det skjedde nå, men fikk en henvendelse på LinkedIn som startet sånn: «Hei Kristine. Vi trenger flere kvinnelige investorer, og lurte på om dette kunne være interessant for deg?»  Hehe, jada – en sånn henvendelse treffer meg heeeeelt på hjemmebane, for jeg er helt enig – vi trenger kvinnelige investorer i Norge og i verden! Det er ikke bare hyggelige og åpenbare grunner til det, at det som i alle andre sammenhenger bør være god kjønnsbalanse. Nei, det er i tillegg mange gode grunner til at kvinner også må på investor-banen! For eksempel det faktum at vi generelt er litt mer risiko-averse enn menn. At vi ofte er mer ærlige og nøkterne i vurdering av egne evner, realistiske planer og langsiktige mål. At det etter hvert kommer mer og mer analyse- og forskningsgrunnlag som viser at selskap med kvinner i ledelse har en sterkere bunnlinje over tid.

Nå ønsker ikke jeg å lage debatt av dette. Jeg ønsker at vi skal bli mer bevisste i forhold til egne (og genetiske kanskje?) styrker, og hvordan kjønnene utfyller hverandre, og hvordan vi dermed kan oppnå optimal dynamikk og resultat ved å sørge for en god kjønnsbalanse. Da må 50/50 være det optimale, men det kan være et langsiktig mål, for de fleste vil det ta litt tid før en er helt der…..

Jeg er med i en ressursgruppe som heter 50/50, og som jobber for den gode balansen. I gruppen har vi 50/50 balanse, og det er rett og slett gøy å erfare selv at den gode dynamikken, driven og tempoet begynte å stemme først når vi fikk den rette mixen. Veldig gøy er det også å være litt forskjellige, ha komplementære egenskaper 😁👌🏼

Kjære mødre og fedre

Har ikke vi et ekstra ansvar som gode rollemodeller for barna våre? Jeg vet mange fedre har blitt bevisst de store kjønnsforskjellene først når egne døtre opplever ubalanse og urettferdighet. Det syns jeg er helt naturlig, og jeg syns det er så bra at de engasjerer seg både på egne, koners eller døtres vegne. Vi trenger å ha de med på å skape det samfunnet vi ønsker!

Og så vet jeg at de aller fleste av oss kvinner også engasjeres i dette. Men våger vi selv å ta den plassen vi bør i de ulike sosiale og profesjonelle sammenhenger? Kan vi fortelle døtrene våre at vi har prioritert å satse på oss selv, ta valg fordi vi vet det er de riktige valgene for oss – og ikke først og fremst for andre? Griper vi muligheten – occasione som Machiavelli sier det – når den byr seg? Sier vi i fra når det er vår tur til å få en spennende mulighet, eller når vi blir forbigått? Bruker vi nok tid på oss selv, til å finne ut hva det er vi virkelig og innerst inne har lyst å drive med? Fram-snakker vi hverandre nok? Når andre kvinner velger egne veier, satser høyt, er modige og går litt utenfor strømmen, applauderer vi det? Støtter vi hverandre når det røyner på fordi vi kanskje har litt for mange baller i luften, og ikke strekker helt til på alle de ulike arenaene vi skal kunne danse på?

Jeg opplever at ting er i endring. Flere og flere av oss blir bevisst viktigheten av å være gode rollemodeller. Ikke bare for døtre, men også for hverandre. Forrige lørdag var jeg på en fantastisk fest! Rundt 50 utrolig flotte kvinner, som alle har skjønt viktigheten av å støtte hverandre, backe hverandre og ikke minst, være gode rollemodeller. For hverandre, og for døtrene våre.

Kjære norske blad-redaktører

Jeg elsker å sige ned i sofaen med et nytt magasin, men det prioriteres sjeldnere og sjeldnere, og kanskje derfor har jeg ganske høye krav til hva jeg blar i. Når jeg har tid er det som regel danske IN, Eurowoman, Porter Magazine, og en sjelden gang britiske Red eller Vogue. Jeg sjekker gjerne lederen raskt før jeg bestemmer meg for hvilket blad jeg skal kjøpe. Det holder ikke lenger å bare se på fine bilder. Nå er det blitt sånn at jeg krever litt substans også.

Her er utdrag fra de tre siste lederne i Porter Magazine:

PorterLedere

Mulig de var litt vanskelige å lese for dere…. Beklager det. Men jeg digger kvinner som Lucy Yeomans, sjefsredaktør i Porter Magazine. Dette er et blad som har til hensikt å selge mer klær på net-a-porter, (om ikke den største, så i alle fall den første og mest profilerte luksus nettbutikken i verden). I stort sett hver utgave bruker hun lederen bl.a. på å appellere til at flere kvinner må ta større plass. Og i alle utgaver jeg har kjøpt er det minst et par portrett-intervju med flotte og interessante kvinner. Kvinner som har noe å fortelle.

Det danske magasinet IN er kanskje det magasinet jeg liker aller best akkurat nå. Jeg digger dansk mote, og jeg digger bladet for å ha mer og mer interessant stoff! Intervju med kvinnelig leder for danske Google, saker som «Cool kvinder, der rykker grænser», «tech & tricks» m.m. «Moderne, veluddannede kvinder interesserer sig både for mode, skønhed og selvfordybelse – for deres karriere, og hvad der sker i verden. Kort sagt er IN både en afspejling af og en inspiration til det moderne kvindeliv og målrettet kvinder, der har ressourcerne til at realisere deres drømme,” sa redaktør Anne Axholm da hun ble tilsatt for et par år siden.

Anne Axholm og flere med henne har skjønt det. Vi interesserer oss for mote, men minst like mye interesserer vi oss for vår karriere, kontinuerlig utvikling av oss selv og hva som skjer i verden. 

Jeg snakker ikke om quick-fix-saker om hvordan du kan kapre drømme-jobben, kle deg for suksess eller skape deg en oase i hjemmet som inspirerer til ro og harmoni…… Jeg snakker om hard-core kvinner som har sprengt glasstak, menn og kvinner som har løftet kvinner, organisasjoner som har jobbet målrettet med å bedre kjønnsbalansen, om Sheconomy, gründerkvinner, styrekvinner og lederkvinner. Om kvinner som er rollemodeller og som liker det. Kvinner og menn som deler kompetanse og kunnskap. Tøffe kvinner som valgte teknologi-utdannelse lenge før vi andre skjønte noe som helst…. Hvorfor finner jeg ingen norske blader som fokuserer på dette? Joda, kanskje en og annen sak som har noe interessant, men dette burde jo noen ha som samfunnsoppdrag? Dere norske blad-redaktører har store lesergrupper. Dere har gjort dere fortjent til at folk kjøper og leser bladene deres, og med det følger et ansvar. Dere har en stemme – bruk den, please! Bruk den til å påvirke i riktig retning. Til å løfte fram rollemodeller som er med å bygge og utvikle Norge. Få døtrene våre til å forstå at de veldig gjerne må følge trender og mote-bildet, men de må stimuleres til så mye, mye mer!

God helg!

I morgen drar jeg til Oslo for å ha en skikkelig jente-dag/kveld med to fantastiske kvinner! Åh, som jeg gleder meg! Og søndag blir det familie-lunsj før jeg drar hjem igjen. Herlighet så heldig jeg er som kan gjøre sånt. #takknemlig.

Mandag skal jeg treffe noen av mine beste tidligere kolleger med menn. Det gleder jeg meg også til! #sykttakknemlig

Håper dere også har noe å glede dere til. Ønsker dere i alle fall en fantastisk god helg. 😍

 

Peace & love

Reflections

Okay, I’m blogging in English again ;-) This time on a subject that might not be that interesting to everyone. But I find myself, increasingly often, being absorbed with thoughts and reflections around issues on gender balance and equality, and why the balance still doesn’t look that good in Norway (either)….

I participated in a Women’s Forum last fall, it turned out to possibly be a game changer in my professional life. We met so many amazing women and men in Washington DC and New York city. American «power women and men». We had so many interesting discussions on various subjects, the theme mainly focusing on «the female« objective. These women are so smart, and have worked so hard, building their careers in a mans world, no question we met some of the most talented women in the USA. Wether they were professionally close to Hillary Clinton or Obama, leading around 60.000 employees or strategically placed on the top level in large corporates – every single meeting gave me new and profound insights and perspectives. (Possibly marked for life ;-) I know now, 3 months later, that I can tag this trip as quite a game changer for me actually. Defining moments ;-)

I’ve always been engaged. In my professional life, as a mother, wife, friend, as a student or a volunteer. No matter what task, I need to be engaged, it has to be interesting, or I can’t be bothered… Every day though, I try to reflect – stop and think – before getting involved, ’cause I do tend to get involved in too much… I do NOT need to get involved in every interesting issue even if I do have an opinion….! I don’t need to be part of every discussion, whether its between my kids, my kids and my husband, between colleagues, between friends, on political matters and so on…. But I need to be engaged to have a full life, so must find the issues that are important to me, and I need to engage ;-)

So – back to the game changing. Genderbalancing issues are important to me. And the more I learn, the more insight I get – the more important it becomes. Of course this is probably in my genes. I’m brought up in a home where equality goes before everything, and the fights that were fought in Norway on behalf of women in the 60s, 70s and 80s were strongly welcomed and cheered in our home.

I realise I haven’t paid that much attention to this part of my upbringing, until now. I wonder. Why has it become such an important issue to me? And why now? Is it due to my (still pretty new) masters degree? I don’t know, I just know it’s important. I don’t think it’s just me focusing on the subject these days. I experience a wave of engagement across the world, and in Norway. The great and visionary leaders who set the agenda in today’s world are all addressing the imbalance in gender issues – the Dalai Lama, Obama, Richard Branson, Tom Peters, Meryl Streep, Sheryl Sandberg… Oh, I love the way she addressed the issue in Davos earlier this week – straight to the point there….

I’m not going to share my views and perspectives on these matter, I can do that on another blog update – I’m sure you can guess them anyway ;-) But I do want to share my reflections on the state of the modern feminism in Norway.

I’m not sure I like the word feminism. I wish we could find a new word. Feminism might be used too negatively in Norway? There were so many struggles, so many fights and «hard core views» back in the 70s. But – boy, did the women back then do a great piece of work for us and for future generations! But now, we need to get the men on board! It’s feminism all right, but the bottom line is gender balance. There are so many great, talented and capable men who know that gender balance and diversity is of utter importance, if we want a better world. Actually I think the young dads today want just as much as their wives to be soccer-parent, and I think they find it naturally and honestly easy to understand that their wives are just as passioned about their careers as themselves.

I think Norway is known in Europe and America for being a great country to live in for women. An article in Huffington Post 2014, showed that the countries in Scandinavia are way ahead of for instance USA, and I guess the picture is pretty much the same in 2016. But, I’m guessing these surveys are based on rights and the necessary framework that needs to be present, if women are to be given the same opportunities as men. I know we have the rights and «the framework» in Norway. I know so many women who aim for the leadership positions, urge at becoming board members and dream of starting their own business. So why don’t they?

ObstaclesIn the Norwegian book SHEconomy (I hope it’ll be translated to English soon!) steeplechase is introduced as an expression in stead of the glass ceiling. The expression perfectly explains what we all experience. Oh, how many obstacles! Because even when we have all the rights, the power, the urge and «the framework», even then there is still imbalance. Still so many obstacles. And lately there have been so many discussions on why. Is it the men? A Norwegian (male) humorist reflected on why he always strived after the positive feedback from his male colleagues, and didn’t really care about the feedback from the female humorists… So sad. There have been so many issues and examples illustrating «the state of the union». I’m pretty sure the «state» is not how our mother feminists pictured it would be in 2016. So what happened? I really don’t know, and I think there are so many answers to that question. But men need to pay attention to what really makes a good business, a strong economy and a better society. Gender balance. Not too many women or too many men. Balance and equality. And women need to take more opportunities. Possibly reflect less on wether we’re good enough? And we need to cheer each other! Talk, cheer, socialise with the women who have succeeded. Listen to their stories, learn and copy.

I know for sure I live in one of the countries in the world where we have the absolutely and definitely best chances of succeeding in gender balancing. And that makes me sooooooo happy! Lets focus on all the possibilities we have. Lets do it together, men and women, young and old, Norwegians and foreigners. We know this is the only way to make the world a better place! ;-)

And if you’re still not convinced, please start to pay attention on what’s happening around you ;-) If you want, you can start by reading this article – from World Economic Forum in Davos – I love that these are the issues that are being discussed when the worlds greatest leaders get together to discuss the most important issues today ;-)

women on boards

Have a great week, with a great amount of balance ;-)

Peace & love