En kul pensjonist

Det er planen. IKKE ENDA, men etter hvert har jeg tenkt å bli en kul pensjonist. Dette innlegget skal ikke handle om pensjonssparing altså, bare så det er sagt. (Men jeg forventer at dere som er så voksne at dere orker å lese denne bloggen har begynt å tenke på sånt ;-)

I det siste har jeg tenkt på hvordan alle disse kule nye løsningene kan utnyttes. Etter hvert erstatter vi gamle, kjente og tradisjonelle produkt med nye, innovative og spennende løsninger. Jeg har allerede nevnt hvor fornøyd jeg var i sommer da jeg testet ut både Über og airbnb. Utrolig kule konsept! Her er planen min:

Barna er selvsagt flyttet ut, og kanskje bor de i Kina, London og Stavanger. Mannen min og jeg har selvsagt lyst å besøke alle tre. Vi legger huset – eller kanskje vi har fått oss en urban leilighet til dess – uansett, vi legger ut boligen vår på airbnb og får en brukbar sum for å leie ut, og i tillegg er det folk i huset når vi er borte.

Vi bestemmer oss for å kjøre til London. Det er langt, men vi er innom mange steder på veien og tar det som en oppdagelsesreise. Ved hvert sted tar vi med oss noe som trenger å transporteres samme ruten som vi kjører. Vi bruker Nimber. Underveis kan vi alltids kjøre noen Über-turer også, enten det er for å jobbe litt, eller å spe på reisebudsjettet – eller begge deler ;-) Kanskje leier vi oss en airbnb-leilighet i London for å bo der i en måneds tid, før vi drar til Moskva – sikkert med fly denne gang, for å ta den transsibirske jernbanen til Beijing.

Det blir selvfølgelig tidenes opplevelse. Ingenting kan sammenlignes med en sånn type reise! Enkelt liv på et tog i en del av verden som er totalt ukjent. I løpet av turen får vi sykt med inntrykk, vi få lest, pratet – ja, kanskje har vi med oss en fuelbox eller to, så er vi sikret en god samtale hvis alt skulle gå i stå. Dessuten er den gode samtalen mye gøyere enn spill, og boksen er et glimrende hjelpemiddel til å komme i gang, finne den riktige tonen, utfordre og utvikle hverandre. Jeg har helt sikkert også med meg boken historien om deg som handler om meg. Der lager jeg notater hver dag. I tillegg hjelper boken og notatene meg til å reflektere og bearbeide inntrykk og minner som skal tas med videre i livet. Når vi kommer til Beijing blir det kanskje ny airbnb-leilighet, åh kanskje i en av hutongene! (Vi snakker noen år fram i tid, får håpe kineserne har skjønt at de må pusse opp og ta vare på hutongene sine til dess….).

Jeg tror min generasjon kommer til å være i bevegelse mer eller mindre livet ut. Det er jo så mye vi har lyst å oppleve, og alt det jeg ikke tar meg tid til nå settes på listen over det som skal gjøres når jeg ikke jobber lenger. Forresten håper jeg egentlig at jeg skal kunne ha en form for arbeid til jeg tar kveld for å si det sånn. Ikke noe stressende fulldagsjobb, men noe meningsfylt å fylle livet med. (Jeg fikk sånn sansen for det de hadde gjort på Credit Suisse med han analytikeren vi traff. Han kunne vært pensjonist, men hadde fortsatt mye å gi og det ga stor verdi for selskapet å beholde han. De koblet “gamlefar i huset” med de unge som hadde “overtatt”. Det hørtes fint ut – fint for han, og fantastisk for de unge som hadde en så til de grader dyktig og erfaren mentor lett tilgjengelig i kollegiet). Uansett tror jeg IKKE jeg kommer til å bli en sånn bestemor som sitter hjemme og venter på å få besøk. Nei, jeg tror jeg skal være en sånn travelling bestemor (med en travelling bestefar) som er mye på farten og mye til stede uansett hvor barn og barnebarn bor ;-)

Før jeg altså kommer så langt – (hva kan det være da? 20 år til kanskje?). Før jeg kommer så langt må livet leves så godt at jeg har helsen i veldig god behold, økonomien må være sånn okey i alle fall, engasjementet må være, om ikke like sterkt, så i alle fall nesten. Jeg håper jeg aldri mister engasjementet mitt. Jeg tror ikke det er fare for det altså – når jeg ser på foreldrene mine. De har fortsatt et utrolig sterkt engasjement. Det kommer til å bli viktig for meg også. Jeg skal være en av de som danser meg ut av livet tenkte jeg ;-) Så da er det bare å legge opp til det, jeg tror jeg gjør det best ved å fortsette i det sporet jeg har funnet nå. Jeg trives i alle fall med det i dag. Så får vi se da. Dette var fremtidsvisjonen anno 2015. Alt kan ha endret seg om et år. Det er det som gjør livet så totalt uforutsigbart, og likevel så trygt og godt. Vi er heldige vi som bor her. Vi kan planlegge og gjøre smarte valg i dag for å få en god alderdom i morgen. Heldige oss :-)

– Peace & love –