Til Mamma

Tusen takk, Anne, for at du delte dette diktet på facebook i dag morges! Det passet så godt som intro til dagens blogginnlegg :-)

Mødre fortjener en dag som er bare deres. Det handler ikke om gavene, men om at det er en fin dag å tenke litt ekstra på mødrene våre.

I Roma i fjor skulle vi sette opp vår egen tidslinje med Defining Moments. Det første øyeblikket på min tidslinje ble da vi flyttet til Afrika. Jeg fylte 6 år dagen etter at vi landet i Dar Es Salaam, Tanzania. Selv om det var et valg jeg ikke tok selv, var det et valg mine foreldre gjorde som har hatt stor påvirkning på hvem jeg er. Pappa jobbet som lærer for Norad i en liten by i Tanzania, Iringa. Jeg gikk på internasjonal skole, fikk venner fra Norge, Storbritannia, Sverige, Danmark og India. Når foreldrene våre hadde voksen-fester fikk vi barna være med. Vi var som regel på et rom for oss selv og hadde vår egen fest. Vi reiste mye de to årene, jeg lærte meg engelsk flytende, fikk lus, ble kvitt lus, fikk vitamin-mangel og kvitt den også – og jeg fikk en fasinasjon for masaier som jeg fortsatt har den dag i dag ;-)

Det er selvfølgelig begrenset hva jeg husker fra de to årene, men jeg har bare gode minner. Jeg ble godt beskyttet fra redselen mamma må ha kjent på for eksempel da jeg kom hjem med lus, når jeg ble syk og i alle fall da de våknet av innbruddstyver som filte på jern-gitteret foran vinduet midt på natten. Eller da pappa måtte slå ihjel den grønne mamba’en med sin Big Bertha fordi den var i hagen vår. Det kan ikke ha vært en enkel avgjørelse å ta når de bestemte seg for å ta med to barn og flytte fra trygge Norge og Stord. Fra foreldre, venner, trygge jobber, fint og romslig rekkehus, en litt spy-aktig grønn bloble, fra fjell med snø og skoger med nydelige tur-områder, og med strand og frisk sjø i umiddelbar nærhet. Det perfekte liv. Jeg bare tipper det var mange rundt mamma og pappa som ikke skjønte hvordan noen kunne velge å forlate en sånn idyll og trygg tilværelse.

Da vi kom hjem fra Afrika var jeg blitt åtte år. Vi flyttet inn i nytt hus 50 meter fra sjøen. Mamma, jeg husker virkelig ikke om du begynte som lærer igjen, eller om det var da du jobbet på sykehuset i noen år, med kontorarbeid som vi sa. Hva gjorde du egentlig der? Jeg husker du jobbet for Statoil, at du ble reiselivssjef i kommunen, du drev butikk og så ble du etter hvert lærer igjen. (Vi skal snakke mer om dette, sånn at jeg er sikker på at jeg får med meg hele historien din :-)

Nå har jeg min egen familie og er etter hvert blitt mye oppmerksom på hva jeg gir videre til mine barn, enten jeg vil det eller ikke. Jeg har også reflektert over hva du har gitt meg, mamma – enten du ville det eller ikke ;-)

Alle de årene jeg ikke helt visste (eller vet) hva du jobbet med – det var alltid engasjement. Du har alltid vært dedikert og engasjert i det du har holdt på med, sikkert på godt og vondt. Du har aldri slått deg til ro med saker du har opplevd urettferdig, feil eller håpløse. Du har aldri vært redd for kampene som eventuelt har kommet i kjølvannet. Du har brent for det du har trodd på alltid. Du har stått på for de som trengte noen sterke til fronte vanskelige saker. Du har engsjert deg for saker som er langt større enn deg og ditt, fordi du mente at fellesskapet ville få det bedre. Jeg har ikke alltid vært enig med deg, og jeg har til tider syns det har blitt for mye og for sterkt. Men du skal vite at jeg respekterer og beundrer deg for motet og styrken. Du er kanskje den mest uredde personen jeg vet når det kommer til å stå opp for sakene du brenner for, kanskje ikke alltid så taktisk lurt – men, det diskuterer vi jo fra tid til annen ;-) Jeg vil uansett du skal fortsette å brenne – jeg tror det vil holde liv i deg lenge, lenge :-)

Det kan ikke ha vært enkelt for deg å dra meg med på revy-øving enten det var hjemme hos Elisabeth Grannemann eller i kulturhust på Stord. Men i den grad det kan kalles et definerende øyeblikk så har din lidenskap for teateret også preget meg, og jeg lurer på om den ikke også lever videre i jentene mine. Du verden så fint jeg hadde det i parykkrommet til Grannemann, eller godt plassert på kongeplass i kinosalen. Jeg husker enda luktene – i sminkerommet, i garderoben, hos Elisabeth, og jeg husker den kraftfulle og gode energien jeg tror jeg må ha sugd grådig til meg :-)

Mange har rost, og gjør det enda, stilen din. Jeg har nok arvet min glede over å eksperiementere med stil, mote og uttrykk fra deg. Å teste ut det nye som kommer – med og uten hell… (Kan faktisk ikke huske at du har vært så uheldig med testingen, det er sikkert mest mine meritter ;-) Arh, jeg har vært så irritert mange ganger for alle de kule klærne jeg kunne arvet hvis ikke du (eller var det bestemor?) hadde kastet så mye. Men noe har overlevd ryddingen heldigvis, jeg elsker den grå geite-pelsen, men får aldri lov å bruke den siden den røyter sånn. Og den kule svarte skinnvesken jeg og Marta har hatt på omgang ;-)

Reisegleden din. Det var noen år på barneskolen jeg syns det var litt kjipt når alle andre snakket om bilturene til Danmark, selv om jeg ikke var gamle jenta første gang du tok meg med til Kay og Doreen i London. Og jeg skjønner det ikke var veldig fristende å ta med 2 og etter hvert 3 bil-syke barn på biltur i sommerferien når vi hadde det som best ved stranda hjemme. Somrene hjemme var fantastiske! Frokost på solfylt terrasse, morgenbad – og natt-bad i sjøen. Reiseradioen og Abba-, Beatles og Frida-platene jeg fikk til bursdagene mine! Nei, jeg skjønner godt vi ofte ble hjemme ved sjøen i sommerferiene. Jeg og min jevngamle kusine fikk forresten dra til Doreen i London alene da vi var 13 år gamle, jeg kan ikke tro det var mange mødre som turte å gjøre det på den tiden. Jeg dro til Chicago og Grand Rapids da jeg var 15 og fikk dra tilbake for ett år da jeg akkurat hadde fylt 16. Jeg er så utrolig takknemlig for rausheten og friheten dere viste meg.

Jeg håper du forstår hvor takknemlig og fantastisk glad jeg er for alt jeg har fått fra deg, mamma. Gratulerer med morsdagen og kos deg med Dean og pappa i Florida! Jeg gleder meg til du er tilbake igjen i mars :-)

Peace & Love, xoxo