Flyt….

Så var sommerferien 2015 snart over, feriedagene går like fort hvert år, enten været er godt eller dårlig ;-)

På tross av mye ufyselig vær har ferien vært innholdsrik. Vi er så sykt heldige som kan dra noen dager til Paris, en uke til København, være på hytta, dra med venner på revy, nyte herlige måltider med familie og venner pluss mye mye mer. Denne siste uken har vi fått vært litt sammen med kjær familie fra Florida, det var trist å ta farvel – jeg tenker uansett de er heldige som drar hjem til mykji lys og mykji varme…. Jeg tror aldri jeg har sjekket vær-app’ene mine så hyppig noen gang før – på jakt etter sol, opphold og vindstille, men det har stort sett vært sånn:

Det er uansett godt å få avrunde ferien på hytta. Her kommer jeg som regel godt inn i flytsonen og blir minnet på hva som egentlig betyr noe. På min gamle farmors 50-tallskjøkken, i moren min sin kasserte velour-sofa i stua eller på det lyseblå badet med baderomspanel fra rundt 70-80-tallet. Et stilmessig sammensurium av saker og ting med og uten affeksjonsverdi ;-) Men jeg nyter å være her! Hjemme i Stavanger bruker jeg ofte altfor mye tid på å ønske meg mer av ting jeg egentlig ikke trenger. Der blir det heller ikke nok tid til familie, venner, avslapning og bare det å ikke gjøre noe som helst sammen med for eksempel ungene. I likhet med mange andre løper jeg fra jobb til hjem til butikken til trening til barnas trening osv. osv.

Det har vært en del skriverier om dette jaget som kanskje spesielt vi kvinner strever med. Den perfekte kroppen, det perfekte hjemmet, den perfekte partner, den perfekte mor, kokk og venninne. Mange mener det er motreaksjoner på gang. Jeg er ikke så sikker. Men så er jeg ikke så sikker på at vi trenger motreaksjoner heller. Gjør vi det? Eller trenger vi “bare” å finne en personlig balanse? Jeg må jo innrømme at jeg faktisk trives med mitt travle liv. Jeg liker å ha en jobb som krever meg 100% og vel så det. Jeg har stor-trivs med å ta den utdanningen jeg alltid har hatt lyst på. Jeg hater å trene, men innser at jeg er så glad i livet at jeg har lyst å ha et godt og langt et, dermed er det ikke noen vei utenom. Den perfekte kroppen? Ja, den hadde jo vært sykt gøy å ha, men da må jeg jo gi avkall på all den gode maten, vinen og iskremen….. Nei, det blir nok ikke noen perfekt kropp på meg dessverre, men det finnes heldigvis mye kule klær til min uperfekte kropp – veldig gøy å lete, jakte, finne og kjøpe ;-)

Ellers har jeg som Anne Lindmo – et uperfekt hjem. Vi har fortsatt den hvite Ektorp-sofaen fra Ikea, jeg er vel på trekk nr. 4 eller 5 nå, men den funker fortsatt. Vi har et utvalg av tre-sorter bare i stuen – spisebord i nøtte-tre, eike-parket, furu-trapp, mahogny-piano, noen hvite og noen grå møbler. Jeg har gjenstander i plast, messing, gull-farget, bronse-farget, hvitt, grønt…. Ja – jeg kan godt fortsette, men tror dere skjønner tegningen. Nei, det blir nok aldri noe perfekt interiør-hjem hos oss, men det er et uperfekt hjem vi som bor der trives godt i og med ;-)

Perfekt partner, mor, kokk og venninne? Niks, jeg er vel ikke helt der heller :-o Jeg er løve og brøler mer enn èn gang i måneden til både partner og barn :-o Isje bra, jeg vet det – men, asså…. Jeg jobber med saken. Og jeg blir bedre og bedre. Når du studerer  kommunikasjon og ledelse lærer du jo ett og annet som også kan brukes hjemme. Ledelse er mye det samme vi driver med som foreldre. Og partnerskap handler mye om teambuilding og det å støtte og gjøre hverandre gode. Jeg har for eksempel lært at coaching, dialog og veiledning fungerer mye bedre som leder-egenskaper enn instrukser. Det har jeg testet og funnet ut stemmer også i foreldre-rollen ;-) Altfor ofte hadde det vært enklere, mer effektivt og mindre tid-krevende å instruere barna (og partneren? ;-) men det gir liten effekt på sikt hjemme hos oss “dessverre”…. :-o  Så nå jobber jeg med å dyrke coaching-rollen, dialogen og evnen til positiv veiledning også i hjemmet, ikke en enkel jobb på jobb heller for all del, men for en tidvis Tårnfrid-mor er det utrolig vanskelig til tider! Det bærer frukter de gangene jeg mestrer oppgaven ;-)

Jeg må bli flinkere til å løve-brøle mindre :-o Min mann har aldri hørt moren sin løve-brøle. Tenk for en kontrast han har måttet tilpasse! Huff…. Men vi har nå fått det til å funke ganske godt syns jeg, jeg tror han syns det også – han sier i hvert fall det. Så er det faktisk noe positivt med den pendle-tilværelsen vi har for tiden. Han er hjemme torsdag til søndag. Nå gleder jeg meg så sykt til han kommer hjem hver eneste uke! Og vi er blitt mye flinkere til å utnytte den tiden vi har sammen godt.

Jeg får aldri nok tid med venninnene mine, noen stunder har det heldigvis blitt denne sommeren. Først på hyttetur i Stavanger og så noen gode stunder på Stord. Jeg skal dessuten også til Kreta med gode Stord-venninner i oktober, og kanskje får jeg skvist inn litt mer venninne-tid før jeg vender nesa mot Stavanger på søndag ;-) Sosiale behov kommer på tredje nivå i Maslows behovspyramide, men jeg vet ikke om det hadde vært noe til liv uten venner og vennskap, kanskje burde det løftes til første nivå for min del. Og i likhet med partnerskap syns jeg vennskap også handler om å gjøre hverandre bedre. Utfordre, støtte, prate, forstå, undre og dele – jeg elsker venninne- og venne-tid!

Nå er ferien snart over og jeg kjenner at livet er godt. Jeg er fornøyd. Jeg er i balanse. I flyt.

Jeg har vært masse med venner og familie. Vi har fått reist. Jeg har hatt fri og fått lest noe annet enn faglitteratur. Jeg er godt i gang med Ken Folletts trilogi og kjenner jeg har funnet roen. Det er sykt herlig. Verken mer eller mindre. Bare rett og slett herlig. Håper du kjenner det på samme måten.

Jeg kan ikke ha et innlegg med kun et bilde av dårlig sommervær, derfor poster jeg noen bilder som inspirerer meg når vi nå går mot høst. Skit i det elendige været! Snart kan vi kle oss i støvletter, pelsvester og tjukke strømpebukser – livet er herlig ;-)

Peace & love!