Vi har all grunn til å gratulere oss selv med dagen, og kjenne på takknemligheten overfor de som har stått på barrikadene og sørget for spillerom og rettigheter vi kvinner i dag kan nyte godt av.
Denne uken var jeg på BI i Oslo tirsdag til torsdag, kom hjem sent torsdag kveld fordi jeg skulle i et vesentlig heldagsmøte fredag. Med andre ord, ikke mye tid til å ta seg av mann, hjem og barn. Da er det godt å ha en mann som handler inn og lager en deilig middag til hele familien fredag kveld. Som kan omkalfatre på ukene sine sånn at han kan ha hjemmekontor i egen by for å være kokk, sjåfør, forelder og administrator mens mor er på tur – for å høyne egen kompetanse ;-) *Bliss*
Jeg har ikke vært av de som går i 8.mars-tog eller har engasjert meg spesielt i enkelt-saker knyttet til kvinners rettigheter. Jeg har likevel et sterkt engasjement. Hvert år når 8. mars nærmer seg går jeg på autopilot inn i refleksjoner rundt spørsmål som “hvordan har vi det som kvinner i Norge egentlig?“, “stemmer det virkelig at vi har kommet så mye lenger enn andre land på denne fronten?” osv. Og jeg konkluderer alltid med at – ja, det syns jeg faktisk.
8. mars for to år siden publiserte min gode kollega, Ellen Dokk Holm, en undersøkelse som viser at rundt 200.000 kvinner i Norge drømmer om å bli sin egen sjef, altså etablere sin egen bedrift. Det fremgår at noen av hindringene kan være økonomisk trygghet, pensjonspoeng, rettigheter knyttet til svangerskapspermisjon m.m. Joda, vi er nok mer trygghetssøkende enn mange menn.
Trygghet kan være beslektet med forutsigbarhet og det å vite at vi har nok tid til å hjelpe barn med lekser, følge opp og helst være involvert i barnas fritidsaktiviteter. Pleie egne venner og kjære, sørge for at garderobe, hjem og egen kropp er i henhold til dagens “krav” og trender. Vi bør også følge med i nyhetsbildet, lese bøker, lage rå mat og handle inn økologisk…! Vi bør trene intensitet for å forbrenne, vekter for å bygge muskler og yoga for å sikre riktig fokus og mental helse. Med full jobb kan alt dette bli sykt travelt, og når vi leser om gründere som må investere minst 5 år med jobbing 24/7, tja…. da kan det godt være at det å etablere egen bedrift forblir en drøm så lenge at en begynner å drømme om pensjonisttilværelsen i stedet….
Jo, jeg syns definitivt vi har det godt her til lands, selv om vi absolutt ikke har nådd drømmene de på barrikadene hadde for oss. De ønsket likestilling, vi har fått likestilling, men er vi gode nok på forvaltningen og utnyttelsen av mulighetene vi har fått?
Selv kjenner jeg på “all støyen” rundt meg som tar fokus bort fra det det egentlig handler om. Med verdens beste utgangspunkt ønsker jeg å jobbe for at mine døtre og mine medsøstre utenfor våre landegrenser kan få det minst like bra.
Bim Adewunmi oppfordrer oss i sitt innlegg i Red Magazine til å bruke stemmene våre, gjøre oss selv hørt. Jeg støtter henne 100%. For mine døtre skal jeg blant annet bruke stemmen min til å stoppe utviklingen mot et kroppsideal som det danske Cover har avbildet i sin siste utgave:
Heldigvis ble stemmer brukt og magasinet har kommet med offentlig beklagelse. Så får vi håpe da, at alle er enige i at det er ikke dette som er fremtidens kvinnelige kroppsideal. Men for min del innebærer det også å bli mer oppmerksom på hvilken påvirkning jeg har på døtrene mine, spesielt når jeg stresser og etterstreber mest mulig topp prestasjoner på alle fronter. Når alt kommer til alt er mental helse for tiden ganske sunn og godt trent. Kanskje verdien av det skal gjøres tydeligere, så blir mye av all den andre støyen som kanskje ikke betyr all verden tonet noe ned.
For mine medsøstre ute i verden gleder jeg meg til å jobbe mye med Jobbskaper også i år. En meningsfull og utrolig fin kampanje initiert og eid av Strømmestiftelsen. Jeg sier ikke mer nå, men kommer helt sikkert tilbake til den etter hvert ;-)
Jeg avrunder med å slutte meg til Bim’s oppfordring – la oss bruke stemmene våre! La oss gi beskjed når noe ikke er greit, enten det er ufyselige kroppsidealer eller urettferdighet på jobb, i samfunnet eller ute i verden.
Og la oss stå sammen om å ville hverandre vel.
La oss endre kampene våre fra streben etter topp prestasjoner på alle fronter, til felles arbeid mot trygt, sunt og god liv for døtre og medsøstre.
Da passer det vel fint å krydre avslutningen min med noen bilder som minner oss på at det er vakkert med både grått hår og runde former?
Peace & love!
happyhippiegoddess.com 