Feriemodus…..

I år er jeg så heldig at jeg skal til Sør-Frankrike, der har jeg aldri vært før! Tenk det… Jeg har vært i Paris flere ganger, jeg elsker den franske stilen og har for lengst slukt både Love Style Life, boken til kule Garance Dore og How To Be Parisian av bl.a. Caroline de Maigret. Det finnes mange bøker om den franske stilen, men disse to kan jeg altså varmt anbefale, de er både lettleste og inspirerende hvis du som meg, elsker den franske stilen 😍

Så har jeg en stilsikker venninne (som jeg faktisk har blogget om tidligere), som tipset meg om disse skoene:

Rondini

Rondini – nydelige sko fra Saint-Tropez! Gleder meg til å besøke den legendariske butikken…..

Jeg har allerede gledet meg i mange år til å besøke den franske rivieraen! Jeg har hørt så mye fra så mange, og jeg er helt sikker på at dette (også) er plassen for meg 😁 Skal selvfølgelig pakke den lange sommerkjolen min, flip-flopp’ene med krystaller, mange armbånd og fargerike neglelakker…. Strandveske, solhatt og kindel….. Hm, det er mye mer lekkert med en ordentlig bok, men her kommer praktikeren inn altså 🤗

Og selv om budsjettet er noe lavt denne sommeren, har jeg begynt på en liste over det som bare kjøpes og tas med hjem. Merci-merci armbånd…. Jeg må sjekke ut apotekene med alle de nydelige produktene i Frankrike ❤️ Den franske parfymen jeg kjøpte for første gang da jeg var på parfyme-bar i Roma. Rose-salt og jordbær-sukker….. 🍓

MerciBracelet

PapillonParfume

Og alle stedene som skal besøkes! Nice, Cannes, Monaco, Antibes, Saint-Tropez…. Åh, bare navnene…. Yes, jeg gleder meg 👏🏼

Men først skal jeg jobbe en uke til. Etter planen på hytte-kontoret, en dag eller to i Haugesund og kanskje en dag på Stord-kontoret. Jeg liker varierte omgivelser og gleder meg til det også! Selv om jeg har verdens beste kolleger, er det hyggelig å mingle med andre. Det blir deilig å starte hyttelivet! Jeg håper denne sommeren gir vær og tid for hengekøye og lange kvelder med fyr i bålpanna, uten at vi skamfryser….

Jeg gleder meg til å senke skuldre, ha masse tid til familie og venner. Til å lese bøker. Kanskje lære meg noe nytt? Har kjøpt stoff til å trekke om noen stoler 👍🏼

Anyway! Håper du koser deg med ferieplanlegging du også, eller kanskje er du allerede i gang med ferien? Ha det godt uansett!

– Peace & love –

Disse damene….

Jeg blir så inspirert av mennesker med store drømmer, planer og ambisjoner! Jeg elsker hårete, usannsynlige og sprø mål! Jeg har en kollega som alltid har inspirert, han lever etter dette prinsippet. Sett deg noen mål som er på grensen til fullstendig uoppnåelige, og kommer du i nærheten er det knallbra uansett! Heller det enn å legge lista sånn passe, behagelig oppnåelig. Det er jo ikke inspirerende. Det at noen tror du klarer å levere langt over dine egne tanker og mål, kan være så inspirerende at du strekker deg mye lenger, og dermed oppnår mye mer. Det er inspirerende!

I dag kunne jeg ikke annet enn å bli rørende inspirert av denne dama:

 

Å brenne så sterkt for en sak at du faktisk vier livet ditt til saken, bokstavelig talt, i dette tilfellet. Det er engasjement!

Og så har du denne dama. Ah, jeg digger denne dama! Faktisk så mye at jeg vurderer «valg-vake» på hver eneste av de fire presidential debates som sendes i september-oktober 🙈 Neida, kommer jo ikke til å sitte oppe, men må innrømme jeg er lagt over snittet interessert i det amerikanske presidentvalget denne gang.

Hillary – den gang Rodham, snakker bl.a. om «The art of making what appears impossible possible.» Ah, altså! Hun inspirerer! Det er så mange åpenbare grunner til at hun må bli valgt som første kvinnelige president i USA, men mest av alt er jeg fascinert av det ekte og grunnleggende engasjementet hun trolig har hatt siden hun bare var et lite barn.

Og så har du denne dama! Maya Angelou…. I likhet med millioner av andre, så digger jeg denne dama også! Hvis du ikke har oppdaget dette fantastiske og kloke mennesket så ligger det mye godt og venter på deg på youtube.com for eksempel! Her er bare et av sikkert hundrevis av klipp – enjoy!

Det er så mange mennesker som inspirerer meg, og heldigvis trenger jeg ikke egentlig å lete. Jeg lar meg inspirere – jeg tror, nesten hver eneste dag. Og hver eneste dag jobber jeg med å tie stilt selv. Lytte til andre. Høre hva som blir sagt. Først da kommer inspirasjonen, men det er en treningssak altså. Utrolig at det skal være så vanskelig å lytte til andre…. Det er jo faktisk ikke sånn at jeg går rundt og tror jeg vet alt så mye bedre osv., men jeg har lagt meg til en forferdelig uvane, å snakke altfor mye, og være altfor opptatt av å få fram egne meninger….Jeg tenker det vil være en kamp jeg skal leve med resten av livet…. Sånn er det visst med den saken, men jeg tror jeg har blitt litt bedre. Mye godt har kommet ut av de siste års studier på BI, og kanskje noe av det beste er at jeg har lært at det er gjennom andre livet egentlig blir spennende. Faktisk altså, det er ikke svulstig tull, men rett og slett sant! 😁

Å lese det kloke folk har sagt, eller se sånne små snutter som disse, som finnes på youtube.com, ted.com og mange mange andre steder – det er så inspirerende i seg selv! Jeg er så utrolig glad jeg lever i en tid der det meste er lett tilgjengelig! I love it! :-)

Lurer du på hva som inspirerte meg i dag? Jo, for eksempel et godt video-møte med en klok og dyktig kollega. Og et fysisk møte med to lokale kolleger som inspirerer gjennom diskusjoner som bare blir mer og mer berikende! Og ikke minst var jeg i et nettverksmøte med andre mennesker som engasjeres av sosialt entreprenørskap. Å henge med engasjerte folk er engasjerende i seg selv! 👍🏼 Anbefales altså!

Men nå skal jeg rett og slett i seng. Litt tidlig i kveld, sånn at jeg kan lese litt i den vakre boken Det vokser et tre i Brooklyn. Hverdagslykke 🤗

Ha en fin uke!

Peace & love….. ✨

Sol og bomullsskyer…

Hehe, en blogg som minner deg på at det har gått 19 dager siden forrige post. Det var jo litt lenge…. 😬 Men det passet fint med en påminnelse i dag! Jeg har hatt noen heseblesende dager på jobb igjen. Travle dager: check! Gode dager: definitivt! Energi-balanse: stor overvekt av positiv energi! 😀👍🏼
Hvorfor? Joda, nå skal du rett og slett «høre».

Det er gøy å jobbe i Norges største finanskonsern, selv om vi har det tøfft med tanke på kostnadsbesparelser, nedbemanningsprosesser osv. osv. Jeg er realitetsorientert så det holder – og vel så det. Jeg tror jeg vet ganske godt hva som skjer rundt meg, både internt og eksternt. Jeg vet at krav til effektivitet øker i takt med Il Tempo Gigante og jeg vet vi med stor sannsynlighet er så vidt i gang med noe vi kanskje vil se tilbake på som en disruptiv og teknologisk revolusjon. Jeg må holde meg oppdatert på hva som skjer i mediebildet til enhver tid. Lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Jeg må se flere trekk fram, hva skjer på utviklingssiden i sosiale medier, hva er de siste trendene innenfor merkevare og kommunikasjon? Hva skjer på teknologisiden, hva treffer meg, og hva treffer oss på jobb? Hvem er egentlig konkurrentene våre? Sitter de etpar kvartaler unna? Eller befinner de seg faktisk over Atlanteren, i Asia – eller kanskje i Afrika? Så skal jeg i lys av fugleperspektivet også ned i detaljene, avsjekke med et kontrollapparat som i finansbransjen kan oppleves som formidabelt for et markedsmenneske som meg…. Og sånn kunne jeg jo fortsatt ;-)

Men jeg kan jo ikke det 😰 Alt dette må jeg rett og slett bare forholde meg til. Lage meg en ny hverdag og konstatere at da jeg virkelig trodde jeg hadde det på grensen til uhåndterlig travelt for 4-5 år siden…. Da hadde jeg det også ganske bra 😅 Å sånn går nu dagan!
Men jeg liker det! Det er jo sånn det er å leve! Og tilbake til hvorfor! 🙃 Jeg må holde fokus på det som gir positiv energi, og akkurat nå er det altså stort overskudd! Er det mulig å kort oppsummere hva som har gitt meg energi i det siste? Jeg prøver…..

  1. En dag på hovedkontoret der tema var visjonært, innovativt og vi kom helt tett på de som først og fremst sitter med roret hos oss akkurat nå.
  2. En dag i Stavanger med engasjerende kolleger fra Bergen, Trondheim og Oslo.
  3. Et ONS-møte om status, planer og visjoner (åh, jeg gleder meg til ONS igjen! 😀)
  4. Et møte på BI om og med internship-kandidatene som skal jobbe med meg og oss til høsten! (det gleder jeg meg også til! 😀)
  5. Et møte om Zuccarello All Star Games 2016 som snart kommer til DNB Arena, og som blir helt rått!
  6. Et lunsj-møte med verdens beste samarbeidsrelasjoner i DNB Arena!
  7. En ny Divisjonsdirektør! (Siden han begynte 1. mars har vi forlenget livet med latter mange ganger allerede! 😂)
  8. En fantastisk 50-årsdag med venninnebesøk fra Oslo
  9. En fantastisk ettermiddag i solen på favoritten Ostehuset Øst, sammen med to venninner jeg bare er så enormt takknemlig for å ha ❤️
  10. Et treff med min eldste og fantastiske datter i Oslo ❤️
  11. Min mellomste datter som snart har fullført et enormt krevende skoleår med en innsats det står respekt av 🙌🏼
  12. Min yngste datter som gir alt på håndballbanen, er stadig vekk out & about, men som heldigvis fortsatt syns det er greit å slange i sofaen med mamma 😍
  13. Min mann som fortsatt pendler, men er sterkt og godt til stede i langhelgene hjemme – og som blir flinkere og flinkere til å heie på meg! 😍
  14. Erkjennelsen av å bare være heldig som lever akkurat her akkurat nå 🙏🏼
  15. At det er vår og innimellom sommer i luften! Yeeeeeeeeah! I love it! 💃🏼☀️
  16. At vi skal ha Afterwork på jobben i morgen!
  17. At jeg skal på hyttetur med venninner med menn til helgen!
  18. At jeg snart skal på Bergen Fest og at det snart er sommerferie!
  19. At jeg får lov til å leke meg med facebook-siden til favoritten Jette Salongen! (Følg oss da vel! 🤗)
  20. At jeg har så mye å glede meg over at den største utfordringen er å være ekte og fullt ut til stede i hele livet….

Sånn. Godt å få det ut! Det var de boblene…. 😁

Og når det nærmer seg sommer. Og jeg får trent litt hver dag. Med sommer-musikk på ørene. Så er på en måte det meste på plass til at livet bør være ganske bra. Det håper jeg ditt er også. Og du – hvis det er bare bittelitt kjipt, forsøk å lage deg en liste du også! Jeg lover – lykkefølelsen vil komme krypende ;-) Lykke til!

Jeg avrunder med et lite moodboard – sånn føles livet akkurat nå – sol, sommer, blomster og bomullsskyer…. ☺️🌤🌺🎈

summermood

Peace & love

 

Som å leke med dukker igjen…. 😉

Jeg elsker at vi lever i en tid der vi søker etter å inspirere hverandre! Vi ønsker å dele, på tvers av alder, kjønn, geografi, kultur, sosiale medier osv. osv. Love it!

Jeg er med i en gruppe på facebook der det deles over en lav sko, for å si det mildt, det er så fint! Det er primært kvinner som ønsker å dele saker som berører (på godt og mindre godt), kunnskap og utveksle synspunkt og erfaringer. Et godt sosialt nettverk, og derfor et typisk godt eksempel på hvilke muligheter vi har gjennom sosiale medier. Sjekk denne fine grafikken som dukket opp her en dag:

Er dere enig i at det er sånn vi jenter gjør? Jeg mener det. Flere og flere av oss i alle fall. Og jeg opplever at jo mer jeg bidrar til å framsnakke og løfte fram andre jenter, jo mer framsnakker og løfter de meg. Det føles utrolig godt å leve i en sånn raushetens tid som Kathrine Aspaas snakker om. (Hun er guruen min altså….! ;-)

En annen inspirerende jente, som har gjort det å dele til sitt levebrød er Jeanette Dyhre Kvisvik. Husker dere henne? Var ikke hun værdame på tv2 for lenge siden? Uansett. Hun står bak en kul app som heter Villoid. Her er det å dele inspirasjon selve idèen bak appen. Okey, så er den kanskje mest, akkurat nå, for oss som er litt over snittet interessert i klær, mote og sånt, men jeg tror dette er noe de fleste kan bli hekta på…. ;-) Jepp, jeg er litt hekta, i alle fall var jeg det en ettermiddag tidligere denne uken…. Det er akkurat som å leke med dukker igjen! Bare at nå setter jeg sammen antrekk på en app på mobilen, i stedet for at jeg kler på en dukke. Så gøy! Og samtidig et supert verktøy når du har tonet ned shoppingen litt. Innsett at jeg kanskje har mye og vèl så det, må bare finne nye måter å bruke det på. Nye kombinasjoner jeg ikke har tenkt på før. Da blir det jo ofte akkurat som nytt! Det er mye kut å finne på Villoid og mange med en utrolig bra stilsans, og som er ivrige og derfor inspirerende å følge. Å sånn går nu kveldan…..?  Kanskje ;-)

Jeg skal forresten dele noe annet med dere. Jeg har blogget om dette før. Om min avhengighet av silketopper, som jeg bruker under stort sett alt. T-skjorter, gensere, bluser, topper. Det samme gjelder underkjoler av silke, det har jeg alltid under kjolen, og stort sett under skjørtet. Men jeg er ikke så glad i for mye blonder på det jeg har på under, det kan lett gi en litt klumpete effekt nå når stoffene er så tynne, så jeg er stadig på jakt etter ren silke uten blonder. Forrige uke kom jeg over disse fra J.Crew:

SilkeJCrew

Helt perfekte! Jeg kjøpte en i hver farge (offwhite, svart, marine). De er store i størrelsen, jeg burde absolutt returnert de for å bytte i en mindre størrelse, men siden jeg bare bruker de under noe annet, og siden de er så tynne – beholder jeg de litt store…. Jaja, vannari som de sier her i distriktet – jeg har jo ikke tålmodighet til å vente med å ta de i bruk…. Men så vet du det, i tilfelle du kjøper du også ;-)

Det er så mange flotte og flinke jenter, damer, kvinner. Som skaper sin egen arbeidsplass. Satser alt og jobber med det de brenner for – og så gjør de det de gjør så bra! Mange menn også, for all del, men de har aldri manglet en heiagjeng. Jeg vil heie ekstra på kvinnene, (sorry lads… ;-)

GanniKjole

Litt shopping i det helt siste har det visst likevel blitt 😁 Forrige fredag var jeg i møter i Haugesund – (der jeg også møtte noen dyktige og inspirerende kvinner!), jada – menn også altså ;-) Måtte selvfølgelig en veldig rask tur innom Crush – som jeg har aldeles på crush på…. Ah, så mye lekkert! Hadde innmari dårlig tid, og ikke var flinke og herlige Hedda inne, så det ble en rask tur, men jeg rakk å få med meg denne kule kjolen fra Ganni 😍

Uvant for meg med mønster, og må vel innrømme jeg er fortsatt ikke helt sikker på om dette blir en favoritt, men det var liksom noe med den, og uansett er den tatt i bruk. Den er altså kommet for å bli. Men kanskje ikke for alltid. Jeg har nemlig oppdaget en annen app…. Last ned og sjekk ut depop – en enkel måte å selge brukte klær, sko og vesker på! Jeg la ut en veske for salg forrige lørdag, og selv om den ble solgt via facebook-oppdatering, fikk jeg likevel testet hvor enkelt det var å «kvitte seg med ting». Ta noen bilder, legge de ut, skrive litt og katching – så er du i gang. Simple as that! Jeg vet jeg har mye klær, sko, vesker. Og altfor mye er like fint enda, jeg er bare lei, det har krympet (ehhh….) eller det var et dårlig impulskjøp. Uansett grunn, jeg liker konseptet med secondhand, gjenbruk, vintage. Det jeg er lei, kan bli noen andres nye skatt ☺️ Kanskje. Jeg vet jo ikke, men det jeg vet helt sikkert er at jeg skal legge ut mye mer etterhvert. Må bare lære å ta gode bilder, finne en lys og fin vegg eller krok som kan rigges for å anledningen – nå er jeg jo allerede i gang! Skal bare finne litt mer tid…. ;-)

Helg igjen! Åh, så herlig! Kos deg hva nå enn du har for planer! Jeg er på hytta – gledings!

 

Peace & love

 

 

Savn….

Jeg er inne i den tiden på året jeg er aller mest glad i, men som også er en tid for meg der jeg kjenner ekstra intenst på savnet etter min kjære venninne som akkurat så vidt rakk å bli 50 år, for snart 5 år siden. Det nærmer seg fødselsdag, dato for dødsdag og begravelse (som også var hennes bryllupsdag).

Enkelte dager, som i dag for eksempel, kjennes savnet ekstra sterkt. Vi er fire av hennes næreste venninner som har fortsatt å samles innimellom. Akkurat i dag kjente jeg ekstra sterkt på at hun mangler når vi skal treffes i kveld.

RosaPeonJeg har tenkt mye på hvorfor vi kom til å stå hverandre så nært. Selvfølgelig den perioden jeg var en del alene, fordi min mann reiste mye for å være sammen med sin far som slet en tøff kamp mot kreft. Vi snakket mye og åpent om dette med døden, og det å miste sine kjæreste. Hun hadde mistet begge sine foreldre og kunne dele mye med meg, som ga meg en dypere forståelse for det min mann gikk gjennom. Når hun selv fikk kreftdiagnosen bare to år senere, og skjønte tidlig at hennes tid var begrenset, falt det seg unaturlig når det gikk mot slutten, å ikke plukke opp den tråden vi så åpent hadde spunnet på rundt døden to år tidligere. Det ble uten tvil den tøffeste, vondeste og fineste erfaringen jeg har gjort meg i mitt liv så langt.

Vi var så like og likevel så ulike, og jeg skjønner nå at den viktigste grunnen til vårt sterke vennskap var hennes nysgjerrighet, raushet og åpenhet. På godt og vondt. Det var ikke få ganger både jeg og andre venninner kunne bli helt oppgitt av å vente på at hun skulle snakke ferdig med et tilfeldig menneske hun kom i snakk med, og som hun ble nysgjerrig på. Vi ble ofte oppgitt av de direkte og naive spørsmålene hennes – som etterhvert som vi ble kjent, jeg skjønte ikke var naive. Det var en genuin interesse for andre mennesker som lå bak det vi tolket som naivitet.

Og åpenhet. Det skaper trygghet i en vennegjeng. I samtaler og diskusjoner med henne skjulte det seg aldri en ukjent agenda. Hvis hun hadde diskutert meg med andre, kunne det like godt være introen til problemstillingen hun ønsket å ta opp med meg etterpå. Det var mye hun ikke skjønte, det ble for komplisert for et åpent, optimistisk og undrende sinn. Da spurte hun, for å forstå. Og hvis hun fortsatt ikke forsto, etter å ha grublet for eksempel med meg, spurte hun andre. I slike tilfeller kom hun gjerne tilbake til meg for å si at hun hadde tatt saken videre, og først da skjønte hvorfor jeg hadde sagt og gjort noe hun egentlig ikke likte. Jeg kan aldri huske jeg ble utrygg, eller tenkte det minte om baksnakking, selv om det kunne være to andre venninner som hadde diskutert meg, lenge og grundig, uten at jeg selv hadde vært til stede. Takket være åpenhet, undring og ikke minst raushet. Det ble veldig ukomplisert og trygt.

Jeg kunne fortsatt med et langt blogginnlegg om vårt vennskap og om savnet som noen ganger blir så intenst. Men jeg tenkte ikke jeg skulle gjøre det i dag. Det føltes bare godt å få ut litt av trykket, før vi andre skal samles i kveld. Og det føltes godt å bare erkjenne at jeg er så utrolig glad hun var innom livet mitt, at hun var tett på og lærte meg så mye. Hun har gjort meg til et bedre menneske, og for det kjenner jeg en enorm takknemlighet, og en undring over hvor fantastisk det er å være blessed, med det å ha gode mennesker rundt seg. Selv om noen forsvinner alt for fort, og vil for alltid forbli et stort, og tidvis altfor tungt, savn.

Som i de fleste andre sammenhenger i livet trenger jeg å få ventilert ut det som presser på innvendig. Nå kjenner jeg at det lettet litt på trykket å få skrevet det litt fra meg. Og samtidig som jeg sitter her og skriver, spiller jeg vakker musikk som vi to delte, og så feller jeg en tåre innimellom ;-) Det føles egentlig godt. Og sånn er jo livet, opp og ned, og heldige er vi som fortsatt har det. Livet altså. Jeg jobber mye for å bruke det på best mulig måte. Det håper jeg du gjør også. Og aprópos det – en flott kvinne delte en flott filmsnutt om en annen flott kvinne på facebook i går. Jeg deler den videre, den passet litt inn her ;-)

Ønsker dere alle en nydelig lang helg og god 17.mai!

 

Peace & love!

Nyfrelst Rosa Pønk!

Har jeg endelig funnet min religion? Jeg kjøpte «Rosa er den nye pønken» av Kathrine Aspaas samme dag boken kom ut, tror det var i fjor høst en gang. Siden har den blitt liggende, i påvente av å bli lest.

Her en dag fanget jeg opp at fantastiske Benja Stig Fagerland er i gang med ny bok, og tenkte jeg måtte komme meg i gang med Aspaas. Kan ikke la bok-perler hope seg opp! 🤓

Kathrine Aspaas treffer meg like hardt, også denne gang! Det var akkurat likt da jeg leste «Raushetens tid«. Jeg bare digger at jeg ser verden gjennom samme linse som Kathrine Aspaas. Men hun setter ord på det jeg ikke har sett selv enda, og plutselig faller biter på plass. For eksempel skjønner jeg nå hvorfor jeg er så glad i emojis! Det er jo fordi det gir en ekstra dimmensjon i skriftlig kommunikasjon. Jeg tror hun kallte det «litt kroppsspråk». Ja, selvfølgelig! Det er jo derfor! Med en emoji kan jeg veldig enkelt visualisere og eksponere egne følelser der og da. Genialt! 😄👍🏼

Jeg er bare halvveis i boken, men har ikke lyst å legge den fra meg. For meg som aldri har holdt Aftenposten er det kjærkomment at hun har systematisert og plukket fra kommentarene hun har skrevet gjennom mange år. Og jeg blir både imponert og fascinert av det hun har sett, så mange år før meg – jeg som har trodd jeg fanget saker og ting ganske raskt…. Ja, sånn kan det gå. Note to self: les enda mer og følg enda bedre med! 🤓

I likhet med tonen i Raushetens tid, snakker hun om hvordan vi er i ferd med å gå inn i en ny tid. En tid der vi ikke lenger styrer og trakter etter harde verdier som penger og profitt. Hun refererer for eksempel fra World Economic Forum i Davos, der flere av dagene startet med Mindfulness, og spørsmål som ble stilt var for eksempel om hvordan vi kan utvikle kreativiteten vår gjennom å lære og lytte til jazz? Jeg er så hjertens enig med Kathrine – det gir virkelig, virkelig tro på en enda bedre verden. ❤️ En verden der vi erkjenner at det ekte, autentiske, omsorgsfulle og emosjonelle mennesket er det mennesket som må utvikle samfunn og næringsliv videre.

Kanskje oppleves budskapet ekstra treffsikkert akkurat nå. Jeg grubler mye for tiden. Jeg har mange ganger snakket om hvor glad jeg er i jobben min, men må innrømme det ikke er en dans på roser dager som dette. Med Panama Papers, sviktende omdømme-målinger, nedbemanning og krevende endringsarbeid. Jeg kjenner meg ikke igjen i bildet media-Norge tegner av arbeidsgiveren min, og må selvfølgelig stille meg spørsmål om det er jeg som er naiv. Hva er det jeg ikke ser? Er det virkelig sånn de beskriver? En stor, kald og kynisk bank som først og fremst tenker på profitt og penger til seg selv? Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet. Tvert i mot har jeg vært så fornøyd og på plass de senere årene, fordi det å jobbe med merkevarebygging i Norges største bank, ikke lenger dreier seg om fancy reklame og salgskampanjer, men om å ta et samfunnsansvar. Et ansvar som for eksempel handler om å hjelpe de voksne med å lære barn om økonomi allerede på grunnskoletrinnet. Å hjelpe mennesker med å etablere sin egen arbeidsplass, bidra til å gjøre gründerjobben deres til en solid, trygg og god arbeidsplass og ikke minst, hjelpe de som vil vokse til å skape enda flere trygge og gode arbeidsplasser. Jeg blir så stolt når jeg ser på de som jobber med pensjon, de som veileder alle oss som ikke helt vet, i hvordan vi skal få det godt også når vi ikke lenger står på en lønningsliste. Og det å hjelpe de virkelig store selskapene, de som har ansvar for flere tusen arbeidsplasser, kanskje et helt samfunn som er avhengige av disse hjørnestensbedriftene for å ha det godt og trygt.
Da vi jobbet med ONS for to år siden snakket vi oss gjennom mange gode diskusjoner rundt kommunikasjonsbudskap, hensikt med vår tilstedeværelse, hvilken rolle har vi egentlig og hvordan skal vi få kommunisert den klart og tydelig? Vi snakket om hvordan bankene faktisk er som en hovedpulsåre i samfunnet, og hvor viktig det er for oss å erkjenne nettopp det. Vi «snakker med alle», vi kan skape gode møteplasser for å få folk til å møtes. Da skjer det magi. Jeg har sett det så mange ganger! Det er det som gjør meg stolt av å jobbe i Norges største finanskonsern. Så får vi heller tåle litt pepper. Det hører liksom med antar jeg. Og så er det jo viktig å bli fulgt av kritiske blikk. Det gjør oss bare bedre for både samfunn og kunder.

Det er viktig, både på jobb og hjemme, å få noen skyllebøtter innimellom. Kanskje har vi trått litt feil, og trenger å bli guidet litt. Feil er forresten blitt et ord jeg liker bedre og bedre. Feiltastisk snakker Katrhine Aspaas om. At vi må framelske det å feile mer. Og kanskje er det å gjøre feil en av de beste kilder til ny læring? Hvis vi blir for redde for å gjøre feil, våger vi jo ikke å gjøre noen ting. Jeg tenker at vi i banken er mye ute og byr på oss selv. Vi er godt synlige og aktive. Det er jo bra, og kanskje må vi nettopp derfor tåle å bli irettesatt innimellom også. Få litt korrigering. Tvinge oss til å ta noen vanskelige diskusjoner. Stoppe opp og reflektere litt. Komme oss inn på rett spor igjen. Det er faktisk gøy, det er jo svingninger som skaper bevegelse 🙃 Tenk hadde alle dager vært like. Gubbevaremegvel, så kjedelig det hadde blitt 😉

Ha en nydelig kveld!

Peace & love