Jøss, nå ble jeg litt overrasket!

Plutselig får jeg melding på mobilen at det er høy trafikk på happyhippiegoddess.com…. Whaaaat? Det kan vel ikke stemme? Jeg har jo ikke blogget på, ja, kan det være ett år siden? Ved nærmere sjekk viser det seg altså at joda, noen – flere faktisk! – har vært inne og lest. Jøss, så kult og så gøy! Så plutselig meldte det seg en intens lyst til å skrive igjen!

Okey, så skal jeg være helt ærlig med dere. Det ble litt stress med bloggen. Syns fortsatt det var gøy å få kommunisert saker og ting, og som jeg har nevnt mange ganger her, blogg-formatet passer meg! Men det er noe med at det må være litt innhold også da! Jeg er ikke veldig glad i det som ofte omtales som rosa-blogging. Jeg vil ikke inn i den kategorien. Misforstå meg rett. De har helt sikkert livets rett. Bare ikke for meg. Godt vi er forskjellige vel? ☺️ Men ved nærmere ettersyn av egen blogg måtte jeg erkjenne at denne er ganske kaotisk…. Hva er liksom den røde tråden? Finnes der en mission? Har den en hensikt – liksom, which purpose does it serve? Ehhhh, veeeeeldig usikker altså….

kms

Bloggen startet jo som et opplæringsprosjekt for meg selv. Etter at jeg fikk beskjed fra SoMe-guru Cecilie Staude at for å lære blogg må du faktisk blogge. Okey, så måtte jeg bare kaste meg uti det da. By på meg selv. Det gikk noen år fra den beskjeden kom til jeg faktisk gjorde noe med det. Det er litt rart å tenke på nå, at jeg syns det var så skummelt før jeg gikk i gang. Var litt livredd. Følte liksom at jeg blottla meg for folk, folk jeg ikke visste hvem var. Men nå, noen år inn i blogg-sfæren, har jeg jo bare hatt positive erfaringer med dette. Jeg tror jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, det er i alle fall bare de jeg husker! 😂 Og så hender det at jeg får kommentarer fra folk jeg faktisk ikke kjenner at de leser bloggen min! Gu så gøy! 😁👌🏼

Forrige blogginnlegg er altså fra 23. juni 2016. Wow. Det er lenge siden….. Og så har det skjedd så utrolig mye siden da. Hvis jeg holder meg til den profesjonelle delen av livet så har det vært svingninger for å være helt ærlig. Om jeg er aldri så stolt over og glad i den merkevaren jeg jobber i, ja – så er vi et stort konsern, med komplekse prosesser og mye kultur, som ikke alltid gjør arbeidsdagen enkel. Og jeg er skrudd sammen sånn at jeg dårlig evner å la ting som plager ligge. Jeg må liksom bare ta tak i det! Og det kan være krevende. Da er det herlig å være så gammel at jeg vet jeg må stikke fingen i jorda av og til, og stille meg spørsmålet om hvor viktig denne kampen egentlig er? Ehhh, ja…. Ja, jeg er nok litt av en kruttønne. På godt og vondt det også da! Krutt er trøkk. Sterke følelser. Føler mye og intenst. Oppsiden er jo større enn nedsiden! I alle fall nå, når jeg har lært å styre temperamentet 😬 Jøje-meg, det har vært noen runder da jeg var yngre altså…. Men aller sterkest er de positive følelsene. Når jeg er begeistret så er jeg ofte over-begeistret! Når jeg er glad kan jeg godt sprudle over, men når jeg er sur er jeg – skal jeg være helt ærlig – ikke litt sur – da er jeg skikkelig sur. Da blir jeg mutt, sier ikke så mye, banner mye innvendig og orker ikke å forholde meg til folk. Isje bra altså….. Men oppside igjen: det går alltid fort over! Altså, ja – det svinger, godt da å vite at etter regn kommer solskinn. Alltid! ☀️ Og litt krutt er vel egentlig bra? 🙄

Nå er jeg på plass i en litt ny rolle på jobb. Eller? Nei, den er vel ikke det egentlig. Jeg har vært i omorganisering, men tror jeg har kommet ut i samme rollen som jeg gikk inn i omorganiseringen med. (Jeg har vært i Bergen senest i dag og jobbet med rollen min, sammen med ny leder og resten av teamet). Joda, det skal bli bra. Og så får jeg reise oftere til Bergen igjen. Det er virkelig HURRA! Jeg elsker Bergen! La nok igjen litt av hjertet mitt der da jeg bodde der. Bodde rett over gaten for der hovedkontoret vårt i Solheimsviken ligger. Solheimsviken da jeg bodde der var rett og slett bare dingy, husker jeg hadde en venninne i Henrik Ibsensgt. som jeg ikke vågde å gå til (eller fra) etter kl. 19. Vågde knapt nok å sykle…. Men nå er selve viken bare flott. Ja, sånn at du får litt energi bare av å ferdes der. Skjønner hva jeg mener? 😍

Men, back to basics. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre med denne bloggen altså. Rekker ikke helt å få verken orden eller kontinuitet, så går litt og småsysler med et nytt prosjekt. En mer profesjonell blogg? Som i så fall skal handle om det jeg brenner for. Min passion. Vet dere hva min passion er? Kanskje de av dere som har lest de gamle innleggene mine vet litt om det. Det er å bruke alt jeg har lært og erfart til å gjøre andre folk bedre i det de gjør. Men ikke sånn coaching altså. Det handler om merkevarebygging. Enten det er profesjonell merkevarebygging for bedrifter, eller det å bygge egen merkevare, som vi alle har. Er du bevisst på hvem du er? Hvordan du ønsker at folk skal oppfatte deg? Tenker du gjennom hvilke grep du eventuelt må ta for å framstå som den du virkelig er? Det er sånt jeg liker å jobbe med! Makes sense? Eller nei? Hm, skal jobbe litt mer med disse tankene. Eller planene. Kommer tilbake til saken. Enn så lenge fortsetter jeg kanskje litt i dette kaoset her…. 🤗

Heh. Gøy å være på’an igjen!

Peace & love da i alle fall – og ha en fin-fin torsdagskveld!

 

 

Kort på en mandag

Måtte bare dele denne med dere…. Sjekk dette hotellet! Åh, dette står høyt på ønskelisten, som sikkert er ganske urealistisk, men jeg sier som svigermor – å drømme koster ingenting! 😍

treehouse

Hvis du ikke allerede har signet opp for nyhetsbrevene til Jetsetter så anbefaler jeg deg å gjøre det, bare for bildene sin del faktisk. De er helt magiske… Dette kommer fra nyhetsbrevet jeg fikk i helgen, og bildet er fra Lion Sands, Sør Afrika.

Men jeg skal ikke klage i år! Hvis alt går etter reise-planene i år skal jeg med søster og mor til Paris, med venninner til København, Antibes og Kreta, og til Italia med venner og familie.

Og ikke nok med det! (Nå «hørte» jeg støvsuger-selger-stemmen min 😂). Vi har så lyst å ta ungene med på noe i forbindelse med at vi begge fyller 50 i år. Så får vi se om vi får det til, ser jo at det koster litt dette…. 💸 Men uansett mottas alle reise-feire-tips med stor takk!

Ha en herlig mandagskveld!

Peace & love all over the world…..

Det Virtuelle Virrvarr…..?

Jeg innrømmer det – jeg elsker alt som er nytt! Kommer det en ny smak av Läkerol, en ny farge neglelakk, ny jeansmodell (innen rimelighetens grenser vel å merke) – det er nesten sånn you name it, I want it… Ikke helt sånn selvfølgelig… Mitt kanskje svakeste punkt er nok duppeditter. Da snakker jeg ikke om de duppedittene som krever mye arbeid altså, (vi har enda ikke et smart hus for eksempel…). Jeg snakker om duppeditter som styrker hverdagen, mobiltelefon, pc (Mac❤️), lesebrett osv. Alt innen rimelighetens grenser selvfølgelig, men nye duppeditter som er tilpasset mitt liv, mine behov og min hverdag. Ja, de frister faktisk etter hvert mer enn klær, sko og vesker. Not kidding! (Jeg tipper dere som kjenner meg nå tenker aldri i verden…. ! Men, jo – det er faktisk sant 😱).

Så akkurat nå er disse tre produktene øverst, (etter diverse reiser), på min ønskeliste:

duppeditter
I prioritert rekkefølge:

Google Daydream…..

Bare navnet tiltrekker jo sånne som meg. Men det handler altså om VR. Virtual Reality. Jeg vil anta de fleste har hørt om VR, sjekk gjerne denne filmsnutten hvis du er nysgjerrig. Jeg er ikke i gruppen first movers, som allerede har tatt denne teknologien i bruk, men nå har jeg utviklet en nysgjerrighet som snart ikke er til å leve med! Jeg  forstå hva dette er, hvordan det funker og hvilke muligheter det gir. Jeg er med andre ord veldig klar for å kaste meg inn i det den virtuelle verden så langt har å by på! 😃 (Men jeg får ikke tak i denne i Norge enda! 😰).

Michael Kors Smartwatch

Jeg har vært litt misunnelig på alle funksjonene på min manns fitbit, men syns de har vært litt for like en pulsklokke til at jeg har vært villig til å bytte ut klokken min på fulltid. (Fitbit har etter hvert lansert ganske lekre klokker de også altså). Men har du sett noe så nydelig som Michael Kors sine varianter!? Sjekk her hvis du er interessert. Oh, I love…. Og jeg innser at det er motiverende treningsmessig i tillegg til at det er mange gøye duppeditter du kan koble på. Vi hadde besøk av Rune Bjerke rett før jul, da snakket han mye om den teknologiske infrastrukturen vi bygger rundt oss selv, og jeg må vel innrømme jeg kjente på at det nå er en smartklokke som mangler mest for at min infrastruktur skal kunne nærme seg optimal…. Joda, definitivt noe for meg dette 😍

reMarkable

Sjekk denne! Heeeeeeeelt etter mitt hjerte! Veldig gøy og veldig nyttig! Litt for dumt at jeg kjøpte meg ny Kindle for bare et halvt år siden, og da kjøpte jeg også den mest avanserte. Så bør vel være både ærlig og åpen nok til å innrømme at det er vél ekstravagant å investere i reMarkable nå….. Det er et norsk produkt, og en herlig gründerhistorie bak lanseringen. Det teller på pluss siden, gjør det ikke? 🤔

Nå skulle dette innlegget egentlig ikke handle om hva jeg går rundt og ønsker meg. Det jeg ville si litt om er at vi beveger oss raskt inn i VR og det for eksempel Toril Nag så treffende refererer til som en teknologi-tsunami (les kronikken hennes her – anbefales!). Det gjør vi altså enten vi vil eller ikke, det er det viktig å ta inn over seg, og ikke minst forberede seg på. Og her kommer poenget mitt i dag.

Vi må jobbe med kontinuerlig egenutvikling!

Åh, så herlig å få det «sagt» 😺 Men skjønner du hva jeg mener eller? Når verden er i stadig endring, krever det noe av oss. Jeg tror det er viktig å trene på å leve med endringene. Ikke trene oss opp til å huske mer, gjøre mer, lese mer, trene mer osv. Vi må fokusere mer på vårt indre. Per Fugelli sier i boken sin Nokpunktet : «Å lete etter sitt grunnstoff og ta det i bruk er selve meningen med livet.» Jeg syns det er så klokt sagt! Det å komme tett på seg selv er det beste grunnlaget for et godt liv. Selv om det ofte kan bli et vondt møte. For det innebærer å finne, ta tak og jobbe med de sidene vi har, som preger oss enten det er i positiv eller negativ retning. Angster, frykt, depressive følelser og tunge tanker. Men det er først når vi våger å gå inn i dette og jobbe, at vi utvikler oss. Virkelig utvikler oss.

Så for ikke å føle avmakt og angst for det virtuelle virrvarr eller tsunamibølgen av teknologi – stup inn i det med stor nysgjerrighet! Jeg hopper i det og tenker det må gå an å surfe litt på den tsunamibølgen – go with the flow, ikke stresse, don’t worry be happy! 🙆🏼

Peace & love…. ❤️

Godt Nytt År!

Javel, (som siddis’ene sier), så var jeg tilbake her. Etter testing av ny blogg-plattform (unitedbloggers.no) og nytt blogg-språk (engelsk). Ny blogg-plattform funket ikke for meg, likte tanken bak, målet og konseptet, men trives ikke uten full styring med egen blogg. Så da så….

Så var det språket. Jeg har fortsatt lyst å gjøre noe på engelsk. Men ikke her. Dette er jo liksom dagboken, eller – hehe, dagbok kan den vel knappest kalles når det tidvis går måneder mellom innleggene….. 😬

Nytt år og nye muligheter.

Det ble en tung høst 2016. Noen ganger er livet mer enn vi er skrudd sammen for å tåle. Jeg kjenner på at det er godt å ha blitt så gammel at du bare vet at livet vil bli bedre igjen, etter hvert. For min del har det blitt bedre, og normaliserer seg på underfundig vis. Men hullet fra noen som har vært en del av livet vil aldri tettes. Det har blitt noen hull etter hvert, men for min del går det altså greit. For noen av mine kjæreste vil det ta lenger tid. Mye lenger tid. Fryktelig lang tid, og livet kommer aldri tilbake i samme spor.

Luften forsvant litt, og det ble vanskelig å ta tak i de normale rammene. Blogging ble helt uoverkommelig. Men så i går, så kjente jeg at – jo, NÅ vil jeg blogge igjen! (Tusen takk H, for tiltrengt inspirasjon! 😘).

Så e’ det på’an igjen…. På’an igjen…. (Elsker Jan Eggum!)

Forrige innlegg er fra 19. juli ser jeg. Ja, sånn kan det gå. Jeg funker godt når jeg har en plan, og heller dårlig når jeg skal gå på impuls. Jepp, tipper du har skjønt det, det har aldri vært en plan knyttet til denne bloggen. (Men så er det noen som sier at det er deilig sjarmerende å være litt sånn happy-go-lucky også da! 👍🏼).

I dag hadde jeg uansett bare lyst å «si hei», og dele litt tanker og refleksjoner rundt det nye året. Det ble litt pangstart siden vi hadde en forholdsvis stor intern samling første arbeidsuken etter nyttår. Den gikk veldig bra! Det var i alle fall tilbakemeldingene vi fikk, og følelsen jeg satt igjen med var god. For første gang (tror jeg), gjennomførte vi en faglig samling uten å hente inn eksterne inspiratorer. De eneste eksterne vi hadde inne var kunder, de var forresten helt rå begge to. Kloke, effektive, inspirerende og utfordrende. DET er sånt jeg liker! Så har vi jo også en leder som er et eventyr på scenen. Noen bare har det, hvis du skjønner hva jeg mener. Han er dyktig, reflektert, «nedpå» og underholdende. (Jeg kan ikke tenke meg  han leser denne bloggen, så dette er ikke smisk altså! 🤓). Men det funket så bra, og det føltes så riktig. Ikke har vi de store budsjettene til sånt lenger heller. Nye tider krever nye løsninger. Vi jobber i en bransje som kommer til å endres F U N D A M E N T A L T innen kort tid. Welcome to my world….. Hvordan forholde seg til sånt?

elefantFor min del handler det om å finne en måte å håndtere alle endringene, bit for bit. Det blir å ty til den berømmelige elefanten denne gangen også. Den kan ikke slukes hel, men må deles opp bit for bit, i håndterlige deler. Sånn tenker jeg om de nye måtene å håndtere arbeidshverdagen også. Det er absolutt helt umulig å alltid stay on top of things. De som sier de gjør det har enten tatt en hard core vurdering av hva som er interessant og ikke, eller de later som. Det er liten vits å late som tenker jeg, du blir garantert tatt med buksene nede på et eller annet tidspunkt. En av oppsidene ved de nye verktøyene. Folk vil ha transparens, innsyn og utsikt, dialog, åpenhet, raushet og deling. I love it! Ja, så da koker det ned til å finne en måte å leve med alle endringer, valg, inntrykk, press, krav, rammer, vilkår og retningslinjer vi må forholde oss til hver E N E S T E dag.

Det blir enda viktigere å beholde roen, sørge for at skuldre ikke er i kontinuerlig spenn, puste med magen og erkjenne at vi er mennesker – og kanskje kan vi ikke ta opp konkurransen med personlige og intelligente assistenter som Siri eller Alexa…. Vi må heller tenke nytt, utvikle oss selv og finne nye horisonter som går langt utover kunstig intelligens. Yeah! Ikke at jeg sitter på noen fasit her altså 🙈 – men ved å kontinuerlig utforske, åpne opp egne horisonter, være nysgjerrig og underende, da kommer svarene. Garantert. Jeg har allerede postet både en og to ganger på facebook om min nyfunne skatt på nettet – sjekk ut Udemy.com. Fy søren altså, jeg sier det bare – nå kan du sitte hvor som helst, når som helst og utvide din egen kompetanse. Eller tilegne deg helt ny kompetanse! Tenk det! Og ikke koster det så mye heller. Forresten finnes det også rikelig med gratis stoff, sjekk f.eks. TED.com (jada, nevnt både en og to og åtte ganger her allerede 😃).

Test ut noe nytt i 2017! Det er min oppfordring for i dag tror jeg. Jeg lover deg, du vil bare ikke angre! Ingen angrer på investering i egen kompetanse, det verste som kan skje er at du har sløst noen dollar, men jeg er sikker på du lærte noe likevel. Og keep calm og stress ned, det vil helst gå godt!

Ønsker dere alle et fantastisk godt 2017! Og så håper jeg vi «sees» her ☺️

-Peace & love-

Ja, åsså P.S. Jeg har begynt på en Happy-list på Spotify. Tips meg hvis du har sanger du mener skal inn! 😃 (https://open.spotify.com/user/shopfun36/playlist/3vTk909fvxNzPGZ1HQl6ap).

Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!

Feriemodus…..

I år er jeg så heldig at jeg skal til Sør-Frankrike, der har jeg aldri vært før! Tenk det… Jeg har vært i Paris flere ganger, jeg elsker den franske stilen og har for lengst slukt både Love Style Life, boken til kule Garance Dore og How To Be Parisian av bl.a. Caroline de Maigret. Det finnes mange bøker om den franske stilen, men disse to kan jeg altså varmt anbefale, de er både lettleste og inspirerende hvis du som meg, elsker den franske stilen 😍

Så har jeg en stilsikker venninne (som jeg faktisk har blogget om tidligere), som tipset meg om disse skoene:

Rondini

Rondini – nydelige sko fra Saint-Tropez! Gleder meg til å besøke den legendariske butikken…..

Jeg har allerede gledet meg i mange år til å besøke den franske rivieraen! Jeg har hørt så mye fra så mange, og jeg er helt sikker på at dette (også) er plassen for meg 😁 Skal selvfølgelig pakke den lange sommerkjolen min, flip-flopp’ene med krystaller, mange armbånd og fargerike neglelakker…. Strandveske, solhatt og kindel….. Hm, det er mye mer lekkert med en ordentlig bok, men her kommer praktikeren inn altså 🤗

Og selv om budsjettet er noe lavt denne sommeren, har jeg begynt på en liste over det som bare kjøpes og tas med hjem. Merci-merci armbånd…. Jeg må sjekke ut apotekene med alle de nydelige produktene i Frankrike ❤️ Den franske parfymen jeg kjøpte for første gang da jeg var på parfyme-bar i Roma. Rose-salt og jordbær-sukker….. 🍓

MerciBracelet

PapillonParfume

Og alle stedene som skal besøkes! Nice, Cannes, Monaco, Antibes, Saint-Tropez…. Åh, bare navnene…. Yes, jeg gleder meg 👏🏼

Men først skal jeg jobbe en uke til. Etter planen på hytte-kontoret, en dag eller to i Haugesund og kanskje en dag på Stord-kontoret. Jeg liker varierte omgivelser og gleder meg til det også! Selv om jeg har verdens beste kolleger, er det hyggelig å mingle med andre. Det blir deilig å starte hyttelivet! Jeg håper denne sommeren gir vær og tid for hengekøye og lange kvelder med fyr i bålpanna, uten at vi skamfryser….

Jeg gleder meg til å senke skuldre, ha masse tid til familie og venner. Til å lese bøker. Kanskje lære meg noe nytt? Har kjøpt stoff til å trekke om noen stoler 👍🏼

Anyway! Håper du koser deg med ferieplanlegging du også, eller kanskje er du allerede i gang med ferien? Ha det godt uansett!

– Peace & love –