Filosofi-overload?!

Welcome to my world – i dag har jeg i alle fall Aristoteles-overload…..

«Blant det som kan være annerledes, finner vi både de ting som er skapt og de ting som utføres ved handling. Men skaping er noe annet enn handling (vi kan her vise til de populære skriftene). Derfor er også den holdning som har med handling med mening å gjøre, noe annet enn den holdning som har med skaping med mening å gjøre. Av denne grunn omfatter de heller ikke hverandre. For verken er handling skaping eller skaping handling. Da nå bygningskunsten, for eksempel, er en kunnen og nettopp en holdning som angår skaping med mening, og da det verken finnes noen kunnen som ikke er en holdning som angår skaping med mening eller noen slik holdning som ikke er kunnen, må kunnen være det samme som en holdning med en sann mening angående skaping. All kunnen har å gjøre med tilblivelse og går ut på å utøve en kunnen og spekulere ut hvorledes noe blir til, noe som både kan og ikke kan være, og hvis utgangspunkt ligger i den som skaper og ikke i det skapte.»

Ikke akkurat lett lesning, eller? I think not!  Jeg skjønner (akkurat nå) faktisk så lite at jeg er usikker på om det er skrivefeil eller ikke der det står «Da nå bygningskunsten»…. Jeg tror det skal være «Ta nå bygningskunsten», men jeg er jammen ikke sikker…. ?! ;-)

Utdraget over er tatt fra det som regnes som hovedverket til Aristoteles, «Den nikomakiske etikk», bok VI, kapittel 4, og dette er Aristoteles’ utredning om kunnen. Jeg har brukt hele uken på å lese noen få sider… Jeg har lest bok I, II, deler av III og IV, vil tror jeg er godt over halvveis i det vi har av Aritstoteles-pensum, og takk og lov for det – djeeeezus, dette har tatt tid! Jeg er dog fullstendig klar over at dette sier mye mer om meg enn om Aristoteles…..!

Etter å ha kommet såpass langt (etter min målestokk), må jeg likevel si at det ikke er vanskelig å forstå at han regnes som en av de 3 (eller 4?) største filosofer gjennom tidene. Det er faktisk ikke til å tro at vi har så mye å lære den dag i dag, av en mann som levde ca. 350 år f.Kr. Han «snakker» om lykke, og jeg nikker med meg selv etterhvert som jeg skjønner hva han sier. Han er «eier» av den gyldne middelvei, og mener at for mye eller for lite av det meste er ikke bra, men at den gyldne middelvei som regel er det beste og mest riktige. – Ja, det stemmer nok fortsatt tenker jeg.

Men – i dag har ikke vært en produktiv lesedag. Jeg leste utdraget jeg har referert over ca. 15 ganger uten å skjønne budskapet, og jeg skjønner det fortsatt ikke – i dag var altså ikke dagen for Aristoteles…. Nå er tid for pause. Jeg har derfor bevilget meg:

prosecco

P R O S E C C O! Ute i hagen, i solskinn, varme, på grønt gress med tusenfryd og med tulipaner, påskeliljer og grønne greiner på bjerketrær rundt meg – livet er rett og slett herlig!

Men jeg skal ikke pynte på sannheten – det begynner å kjennes at vi snart må ha klar oppgaven vår. Målet er fortsatt å ha det meste klart til Roma-turen 6. mai, og faktisk tror jeg vi greier det, selv om jeg for min del akkurat nå befinner meg i en kaos-periode. Jeg har lagt skrivingen litt på vent mens jeg må lese meg opp for å evne å formulere sammenhengene jeg begynner å se konturene av. Disse periodene vet jeg kjennetegnes av et følelsesspekter som mildt sagt svinger. På null-komma-svisj går jeg fra den dypeste fortvilelse til en euforisk lykke-rus…. Ikke helt normalt med andre ord… ;-)

I sånne øyeblikk er det ett menneske jeg savner mer enn noe annet. En av mine aller kjæreste venninner døde av kreft for noen år siden, det føles fortsatt som om det var i går. Fortsatt gjør det like vondt å tenke på at vi aldri mer skal sitte og hverdagsfilosofere om alt og ingenting. Jeg vet hun hadde vært ivrig etter å høre om Aristoteles, vi hadde snakket om hans tanker rundt hva som gjør oss mennesker lykkelige, om mine tolkninger, om hennes tolkninger, om Pippi-oppgaven jeg jobber med, om jobb-jobb, om eldstemann som studerer kinesisk, om sine egne jenter og deres valg, om livet og om døden. Hun hadde hatt tanker om det meste, sannsynligvis hadde hun villet lese litt av alt det vanskelige hun også. Jeg tenker at vi antagelig hadde hatt oss noen glass vin mens vi diskuterte den gyldne middelvei, om snarveier til lykke, om dyder, fråtsing og måtehold. Ja, vi hadde hatt noen vanvittig gode diskusjoner – etter vår målestokk i alle fall ;-)

Nå tenker jeg at jeg skulle virkelig ønske jeg trodde på et liv etter døden. I så fall håper jeg hun sitter med Aristoteles, Astrid Lindgren, John Lennon og Pixie Geldof og diskuterer krig, fred, lykke og mote – med et glass prosecco i den ene hånden og en røyk i den andre ;-) Salute!

Fortsatt god påske til dere alle! Carpe diem :-)

Peace & love

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s