Denne illustrasjonen har jeg stjelt rått – klippet den ut av en større sammenheng, og stjålet den fra en som sikkert hadde brydd seg hvis jeg hadde vært en større blogger – hehe, godt det finnes oppsider ved å holde seg på et meget lavt og lite aktivt blogg-nivå….. ;-)
Tiden flyr! Denne uken var jeg i Bergen på tirsdag og i Oslo i går (torsdag). Egentlig er det litt stress å reise med mann borte fra mandag til torsdag, men så får jeg likevel så sykt med energi når jeg har gode møter og effektive dager i nye og ikke-dagligdagse omgivelser!
Vårt hovedkontor i Oslo er bare helt digg. Jeg trives i lokalene, det er vakkert, kule løsninger, fleksible møteplasser, god mat og aller viktigst – utrolig dyktige og likandes kolleger! Og så oppdaget jeg altså tirsdag at jammen har de fått det til i Bergen også! Ikke at det er en overraskelse – bergenserne er jo noe for seg selv ;-) Men vi har altså fått et helt fantastisk kontorbygg i Solheimsviken (i Bergen) også. Midt i området jeg bodde i for 25 år siden (hjelp – OMG, tiden flyr ja….). På den tiden hadde jeg venninner innen gåavstand, men jeg gikk ikke til de etter mørkets frembrudd siden Solheimsviken, og spesielt nede ved sjøen var et dingy area. Nå var det altså no such thing! Det var bare så kult – hele området oser av framtid!
Hovedkontoret vårt i Solheimsviken, Bergen
Hovedkontoret vårt i Bjørvika, Oslo (Operaen ytterst til venstre og våre 3 bygg som danner HQ ytterst til høyre ;-)
Å ferdes i disse lokalene gjør noe med meg. Før jeg møter et eneste menneske kjenner jeg i hele kroppen at jeg trives – og hva kommer egentlig det av? Jeg tror det handler om tilhørighet, fellesskap og det å være del av noe større, noe som ligger utenfor det vante og dagligdagse. Jeg tror det er den samme følelsen jeg får ofte når jeg er på tur i andre land og byer.
Da vi besøkte Beijing og Shanghai for et par år siden hadde vi mange spesielle opplevelser, for eksempel da vi var på OL-plassen i Beijing. Der var også mange kinesiske turister, flere som sannsynligvis aldri hadde sett vestlige, lange og bleke mennesker før….. Kineserne er jo litt sjarmerende når de holder på å le seg ihjel av deg – uten at du helt vet hva de ler av :-o Et par foreldre plasserte barna sine ved oss for å ta bilde…. Jada, akkurat sånn som vi gjør når vi f.eks. er i Dyreparken og møter på Julius…. For å si det sånn, så kjente jeg ikke fullt så ofte på “fellesskapsfølelsen” i Kina, men også der traff vi på ulike mennesker som slo av en kort prat, ga et fint kompliment, hilste med et smil eller bare ga et interessert og positivt blikk.
Når jeg for eksempel er i London, står på gaten og venter, noen ser meg, slår av en hyggelig prat, da kjenner jeg på fellesskapet. Det store globale fellesskapet, gjenkjennelsen av å tenke likt som mennesker fra andre mer og mindre perifere steder. Dele felles smak, ha felles interesser, drømmer, ønsker og mål med min generasjon i andre deler av verden. I sånne situasjoner kan jeg bli ganske overveldet, og veldig, veldig glad for at vi har dette fellesskapet på tvers av kulturer og landegrenser :-)
Og så blir jeg så utrolig glad i de sosiale mediene og verktøyene som gjør det lett å pleie gode og nære relasjoner, selv om de lever fysisk langt borte. I fjor møtte vi familie i Florida som vi ikke har sett på altfor mange år. Vi har chattet, mailet og sendt julekort til hverandre, men dette kan jo ikke på noen måte ersatte det å være sammen fysisk. Men verktøyene gjør det så mye enklere å holde kontakten, dialogen, huske på hverandre, tenke på hverandre, bare sende en kort melding med ønske om god helg eller god påske. I love it!
I kveld kommer vårt eldste barn hjem – hun som ikke er barn lenger, men en flott og reflektert ung voksen. Helt utrolig at det er 24 år siden jeg ble mor for første gang, og nå er vi en familie på 5, med barn, ungdom og ung voksen – ja og oss to eldste. Merk dere – IKKE GAMLE! ;-) Det er det beste og mest dyrebare fellesskapet jeg er del av. Men godt og fullstendig meningsfullt med alle de andre fellesskapene også – venner, kolleger – nå også bloggere – hehe, vertfall sånn innimellom ;-)
Kanskje det blir tid til mer blogging i påsken, men kanskje ikke – det skal i alle fall leses og jobbes med den oppgaven som skal være 97% ferdig til 6. mai. Ønsker dere derfor en fantastisk fin påske!
Peace & love
happyhippiegoddess.com 