Endring, utvikling og flyt

Headingen er hentet fra pecha-kucha’en jeg skal holde for en del kolleger om nøyaktig to uker i dag. I helgen gjorde jeg både storyline og bilder stort sett ferdig, nå er det trening – trening – trening, planen er at teksten skal læres utenat, og at jeg ikke bare snakker om flyt, men også har flyt i måten jeg formidler historien min….. Så får vi se da ;-)

kmspc2 kmspc4

Det har vært en god prosess å jobbe med denne presentasjonen. (Ja – pecha-kucha er en presentasjonsform). Jeg måtte finne et tema som engasjerte meg. Tro meg, jeg har vært innom mye før jeg landet på denne overskriften. Nå føles den veldig riktig og jeg gru-gleder meg til finalen. Gruer meg fordi det er et mye større publikum(!) enn jeg noen gang har «møtt» og en helt tight presentasjonsform, og gleder meg fordi det er min historie, litt personlig og veldig ekte.

Jeg har alltid vært glad i endringer. Jeg skyr stagnasjon. På godt og vondt. Det er klart at i enkelte sammenhenger kan stagnasjon være bra, men jeg har store utfordringer i slike sammenhenger. Det har faktisk til tider vært så ille at jeg har googlet ADHD og den typen karaktertrekk og diagnoser :-o Selv om stagnasjon kan høres negativt ut, tenker jeg at å stagnere i nuet også handler litt om slow living, være til stede i øyeblikket, ha sanser påkoblet og ikke stresse hodet med å tenke på hva som kommer etterpå. Det kan jeg altså ha problemer med. Jeg er nok litt for mye på jakt etter utvikling, forbedringer, endringer….

Men endring gjør også vondt. Det å endre på trygge rammer, kjente rutiner og situasjoner en opplever å mestre, det gjør ofte veldig vondt. Når det eneste jeg føler meg trygg på er at det vil komme endringer – hyppige endringer framover, sannsynligvis og forhåpentligvis for all framtid – da er det greit å ha funnet et univers av hjelpeverktøy til å lose meg gjennom de endringene som gjør vondt. Jeg vet jo at de kommer de også. Privat så vel som på jobb. Vi må forholde oss til en konstant tilværelse av endringer framover, det er jeg helt sikker på :-)

Dette universet som har åpnet seg har jeg egentlig blogget mye om allerede, men gode ting kan vel ikke sies for ofte? De gamle filosofene og de gamle litterære verkene. Noen skal ha sagt at vi må alltid gå bakover for å gå framover, og søke å finne det nye i det gamle. Jeg syns det er så godt sagt! Ved å kjenne historien skjønner vi nåtiden, og er bedre rustet til å håndtere framtiden. Gjennom å forstå andre, forstår en også bedre seg selv. Spesielt Dante og ferden hans gjennom Helvete ble en heftig eye-opener for meg med hensyn til det å utøve selverkjennelse. Det er skrevet bøker om hvordan Dante’s Inferno skal forstås, så jeg skal ikke begi meg inn på noen tolkning av hans verk, men jeg syns det var utrolig spennende å forstå at han ble bedre kjent med seg selv gjennom å møte andre. Og vi snakker ikke om de flyktige møtene vi gjør, nei her snakker vi om virkelig å møte de du kanskje har hatet så intenst, ikke skjønt eller over hodet ikke ønsker å være i noen form for kontakt med. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg har ikke mange sånne jeg har møtt, men det hender jo jeg tenker herregud, jeg er glad jeg slipper å måtte forholde meg til han eller hun der….! Sånne møter altså. At du faktisk må stoppe opp og gå inn i deg selv for å finne hva det er med deg som gjør at du trigges til det hinsides negative av dette mennesket. Det er jo ikke akkurat enkelt. Jeg tror jeg hadde slitt på en øde øy med for eksempel Karl I. Hagen, for ikke å snakke om Donald Trump…. Skulle jeg i samtale med en av disse gått inn i meg selv og reflektert rundt hva som er mitt problem? Det hadde vært vanskelig….

Hellestø

(Har lånt dette vakre bildet av min gode venn Jan H. Sivertsen – er det ikke nydelig? Det er tatt på Hellestø).

Og så har du Marcus Aurelius som hevdes å være den første store lederen som drev med aktiv selv-refleksjon. Det har sikkert vært skikkelser før han, men han er den første som skrev ned refleksjonene sine, sånn at vi har kunnet ta lærdom av denne kloke mannen. Og takk og lov for det, tenker jeg. Den boken er bare fin. «Til meg selv» heter den og er ganske lettlest. Det vil si, den er lett å lese, men jeg tror ikke du får noe ut av den uten å faktisk reflektere mens du leser, dermed er den kanskje ikke akkurat i den mest lettleste kategorien. Men den er utrolig mye lettere å lese en Etikken til Aristoteles. Selv om den er vel verdt strevet må jeg innrømme at min higen etter å finne noe utviklende fort, ble en stor barriere i den forbindelse. Jeg er vant med å skumme gjennom stoff, få med meg essens, kaste meg over noe nytt osv. Well, det er altså ikke mulig å få til hvis du skal lese Aristoteles. Da må alle sanser være påkoblet og fokusert rundt det samme: å forstå hva denne mannen sier. Det er ikke enkelt kommunisert, men jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at belønningen er verdt innsatsen.

Men – altså – bottom line. Jeg mener all ny egenutviklingsteori bygger på de gode gamle. Jeg tror ikke på quick-wins her. Jeg tror at skal vi utvikle oss selv må vi jobbe – jobbe – jobbe med det. Da hjelper det ikke med et bra stykke i KK eller en kul selvhjelpsbok. Joda – for all del, det hjelper det og, men grunnleggende og varig endring krever hardt arbeid. Det er jeg helt sikker på.

Men det er ikke alltid enkelt å se hvilke endringer som må gjøres. Jeg har vært utrolig heldig som har fått hjelp til å se en del endringer som burde gjøres. Noen endringer er gjort, noen pågår og andre er ikke påbegynt siden jeg har ikke helt sett hva de handler om enda. Nå opplever jeg utvikling nesten hver eneste dag, og jeg vet det er som følge av endringer jeg har gjort, og de jeg kontinuerlig jobber med. Endring, utvikling og flyt. Jeg er oftere og oftere i flyt. Og jo mer jeg er i flyt, jo mer kommer jeg i flyt. Det er en fantastisk mekanisme! Det å dra seg ut av en negativ spiral og inn i en positiv flyt, det er det jeg holder på med. Ikke at jeg har vært i en typisk negativ spiral, men mye stress, lite fritid, alltid på jakt etter nye løsninger og nye ting…. Ja, jeg tror hvertfall noen av dere skjønner hva jeg mener….. ;-) Jeg kommer aldri til å komme i mål, men det er jo det som gjør livet herlig. Noen dager er det flyt. Andre dager er skikkelig tunge og grå. That’s life! ;-)

Peace & love!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s