Da er jeg i gang med årets pensum! Forrige semester hadde jeg 5 bøker med meg på påskeferie – jada, evig optimist – jeg kom meg gjennom èn tynn bok – Aristoteles’ Etikk. M.a.o. hadde jeg MYE stoff som skulle tolkes og forstås i perioden april – mai/juni! I dag begynte jeg på Kierkegaard og jeg kjenner angsten fra i vår kommer krypende. Jeg har seriøse konsentrasjonsvansker…. Jeg har flere ganger lest en side både 2 og 3 ganger, og likevel sitter det ikke :-( Trøsten får være at jeg tror jeg kommer til å like Kierkegaard, når jeg har knekt lese-koden – det bør skje i veldig god tid før eksamen til våren, når jeg er i gang med boken allerede :-o
Jeg bare digger Kathrine Aspaas! Hvis noen der ute ikke har oppdaget denne dama enda, anbefaler jeg både nettstedet hennes (www.kathrineaspaas.no) og boken Raushetens tid – på det varmeste! Jeg forsøker å følge en del blogger, men må vel innrømme at det går i rykk og napp å følge med på nye oppdateringer….. I går svingte jeg innom bloggen til Aspaas, og leste bl.a. innlegget hennes om “Feminine power in business” – wow! Jeg er så enig! Se bare dette lille utdraget:
Hm, jeg er nok en rødstrømpe av min tid. Vi har kommet så utrolig langt i Norge, så en kvinnekamp er vel ikke det vi snakker om lenger. Jeg tenker det handler om å skape rom for det som tidligere har vært typisk feminint. Jeg syns for eksempel det er fantastisk at fedre i krevende posisjoner trosser spennende lederutfordringer en periode for å ta ut pappapermisjonen sin, og at store globale selskaper tilbyr yoga og meditasjon til sine ledere og ansatte. Jeg kjenner jeg blir engasjert langt inn i sjelen og langt ut i fingertuppene! Vi må inn i en ny tid, “Raushetens tid” som Aspaas kaller den. Jeg tror virkelig vi er på vei ass’! Men for at vi skal komme oss inn i den nye tiden tror jeg det er avgjørende at det er balanse mellom kjønnene. Ja, vi er heldige her i Norge, men jeg tror jammen meg resten av verden er på vei også! Temaet engasjerer heldigvis ikke bare meg, la meg bare få nevne navn som Richard Branson, Tom Peters, Obama, Bill og Hillary Clinton – yeah! ;-)
Torsdag hadde jeg de to yngste jentene mine med på konsert med Bjørn Eidsvåg og SSO (Stavanger Symfoniorkester), den var fantastisk! På et eller annet tidspunkt sluttet jeg mer eller mindre å spille Eidsvåg. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men mulig det ble for mye en periode? Uten tvil har jeg mange gode minner knyttet til Eidsvåg-musikken. Hehe – en kommende brud i nonnekostyme, sene venninne-kvelder der vi seriøst (!) analyserte de fantastiske tekstene vi mente sa alt! Åh, min fantastiske venninne som veldig riktig valgte seg Verden er vakker…. Ingen tvil om at mannen virkelig er en bauta innen norsk musikk, men jeg måtte likevel gi meg “litt ende over” i latter et par ganger når han dro til med de mest svulstige tekstene sine. Jeg har nok tont ned drama-faktoren siden 90-tallet ;-)
Jeg gleder meg alltid til Svein Egil Omdal sin kommentar i lørdagens utgave av Aftenbladet. I dag hadde han igjen et innlegg som berørte. Jeg ble faktisk litt lei meg. Selv om det er Arendal som henges ut i nettopp denne saken, mener jeg den har stor relevans for hele landet. Jeg må innrømme jeg syns det har vært problematisk å bestemme meg for hva jeg mener om tigging, og jeg er ikke sikker på at jeg har konkludert for alltid. Men i går stoppet jeg for første gang og ga penger til en rom-kvinne som satt utenfor kontoret med papp-beger og bønn om hjelp. Jeg er ikke stolt over at det har tatt flere år før jeg ble enig med meg selv om at jeg faktisk godt kan gi litt av og til. De er her og tigger fordi de vet vi er en nasjon som har mulighet til å dele. Jeg tror ikke de mottar støtte på annen måte. Jeg tror de bor i bilene sine på parkeringsplasser rundt om. Jeg tror mange av de er kriminelle, men at alle som en er uheldige sammenlignet med oss. Jeg tror også at pengene vi gir ikke nødvendigvis går til en god sak. Men jeg har ikke lenger lyst å late som jeg ikke ser disse menneskene, derfor skal jeg stoppe og gi litt innimellom, og jeg skal se på de og smile.
Og når vi først er inne på penger. Jeg kjøpte noen sykt dyre billetter for å oppleve Elton John live i mitt nabolag i morgen :-o
Han er vel kanskje èn av 3-5 artister som har fulgt meg lengst. Etter at jeg hørte Nikita for første gang i 1985 har han forblitt på mine spillelister – men jeg har aldri hørt han live, så jeg gleder meg for å si det mildt! ;-)
Nå skal jeg forresten ut å snope… Snope-fritt liv varte i 6 dager :-o
Ha en herlig helg!
– Peace & love
happyhippiegoddess.com 