Jeg forbinder fortsatt det uttrykket (Medsøstre) med min mor’s parodi av rødstrømper på revy-scenen på Stord, kan tenke meg tidlig på 80-tallet. Men, i mangel på et bedre uttrykk tar jeg det rett og slett i bruk igjen ;-)
For – hvilke ord bruker vi i dag? Når vi ikke lenger skal mane til kamp, slåss for rettigheter, likeverdighet og en generell plass på ulike arenaer i samfunnet vårt? Har vi et oppdatert “Medsøstre”? Venninner? Jenter? Girls…. Jeg tror det er bra at vi ikke lenger trenger den typen uttrykk. Det må jo bety at vi har fått den plassen vi ønsket oss. Dagens unge fedrene har det stort sett like travelt som oss mødre. De henter og bringer barn, lager mat, hjelper med lekser, jobber, trener – ja, jeg tror de strever minst like mye som oss med å få dagene til å gå opp, og med å skaffe seg litt rom for seg selv, litt egentid. Så uten tvil har vi fått en mye bedre balanse i det daglige.
Det fedrene ikke har i like stor grad, tror jeg, er fellesskapet rundt “jeeeezus, jeg har det så travelt!” Jeg opplever ikke at det er tema når de treffes, og jeg må innrømme jeg har undret meg over om ikke det er ganske smart. Å ikke snakke om sånt. For jeg kjenner at jeg for min egen del får det bare mer travelt av å fokusere på stressnivå og antall baller i luften – for ikke å snakke om hvis det er tema rundt lunsjbordet, i venninne-gjengen osv. Nei, jeg har mest senka skuldre når jeg egentlig ikke tenker så mye over alt jeg skulle ha gjort til enhver tid. Som nå for eksempel…. :-o
Ja, og så hjelper det å blogge av seg stresset. For min del altså ;-)
Jeg skulle absolutt brukt denne tiden, akkurat nå, til enten å skrive på oppgaven min, pakke til Venezia-turen i morgen eller fulgt opp en av de mange sakene jeg jobber med for tiden…. :-o Jaja, ain’t no perfection here…. Akkurat nå kjente jeg at jeg hadde aller mest lyst å blogge ;-)
Det er spesielt en skatt av en sak jeg jobber med for tiden, som jeg har SÅ lyst å dele med dere, Medsøstre ;-) Bare tenk dere inn i min situasjon et lite øyeblikk: Jeg jobber mye med arrangement i DNB. I tillegg jobber jeg mye med Oppstartsselskaper. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg har hatt det sykt travelt de siste årene fordi jeg har tatt en utdanning i tillegg til jobb. Så bestemmer vi oss altså for å bli med Næringsforeningen i Stavanger på å arrangere Kvinneplassen. I say no more… Tror dere jeg syns det er gøy eller? ;-) Yeeeeeah! For å si det mildt!
Min virkelighetsoppfatning av oss Kvinner er at vi i dag kan gjøre stort sett hva vi vil. Vi kan legge opp planer akkurat sånn vi ønsker. Vi kan jobbe fulltid, deltid eller på heltid hjemme. Vi kan ta utdanning, lang utdanning eller kort utdanning, eller ingen utdanning for den del – her til lands klarer vi oss okke som, bare vi har engasjement og pågangsmot. Jeg tror vi stort sett får aksept for de valgene vi tar. Så hva er det da som gjør at ikke flere kvinner velger å jobbe mer med ledelse? Være i kontinuerlig utvikling? Eller hvorfor sitter ikke kvinner i flere styrerom? Eller hvorfor har vi ikke flere kvinnelige gründere?
Misforstå meg rett – jeg er ikke av de som mener alle skal strebe etter lederposisjoner og/eller styreverv.
Men jeg er helt overbevist om at de aller fleste selskap tjener på balanse mellom kjønnene i både organisasjon, ledergrupper og styrerom. Jeg mener også at vi skulle hatt mange flere kvinner som våger å etablere egen bedrift. En rapport vi nettopp publiserte i DNB har fått mye medieoppmerksomhet rundt kapittel 5.5 som handler om at Kvinnelige gründere lykkes i mindre grad enn menn. Jeg syns det er så sykt nedslående, men ikke på en demotiverende måte. JEG FÅR BARE ENDA MER LYST TIL Å BIDRA TIL AT FLERE LYKKES! Come on girls, let’s stay together!
Jeg har tidligere blogget om medieoppmerksomheten rundt Anita Krohn Traaseth da hun ble beskyldt for å omgi seg med altfor mye “heia-jenter” – eller noe i den dur. Jeg syns det var en helt idiotisk medieoppmerksomhet, for å si det rett ut. Det skal liksom være galt å heie på hverandre???! Oh, my God….! Niks, jeg tror vi må bli MYE FLINKERE til å heie på hverandre! Vi må backe, pushe, trøste, hjelpe og søtte hverandre – mye, mye mer. Og så må vi få slutt på svartsyken, avindsyke, misunnelsen og alt sånt tull vi har latt gro altfor godt i dette landet. Til H….. med Jantelov og begrensninger, jeg er av de som forsøker å leve etter you can never think big enough! Yes, we can og alt det der – bare vi støtter og backer – ingen klarer alt alene.
Så bare for å runde av før jeg faktisk bare MÅ pakke og sånt før jeg skal dra hjemmefra i morgen tidlig kl 04:30….
Dere er alle hjertelig velkommen til Kvinneplassen, på BI i Stavanger den 22. mai. Vi skal mingle og prate først og vi har invitert med oss noen fantastisk dyktige, flotte og tøffe damer som har hatt motet som skulle til for å etablere sin egen bedrift. De skal ha hver sin stand der de kan få presentere idèen og produktet sitt, og de er til stede for å inspirere alle oss som enda bare går rundt og drømmer ;-) La meg introdusere:
Fra venstre: Berta Lende Røed, gründeren bak Fuelbox, Siri F. Abrahamsen, gründeren bak Why Be Less og Metteliva Henningsen, gründeren bak Eat In Common. Foredragsholderne som står på programmet er ikke akkurat lite interessante de heller – jeg er selvsagt ekstra glad for at vår egen Merkevare og Sponsorsjef, Camilla Forberg kommer, dyktige og alltid inspirerende Toril Nag, Hege Kverneland – en av få kvinnelige toppledere globalt i Olje/Gass-bransjen (norsk dame! Kult!) Og så Anne Lindmo da – regner med det er flere enn meg som digger henne…. ;-)
Jeg håååååååååper å treffe så mange som mulig av dere herlige venner der også! Hjertelig velkommen til alle dere flotte Medsøstre der ute!
Nå må jeg pakke!
Peace & Love <3