Begeistring og fortvilelse

Begeistring. Når jeg er i kick-off møte for et av de meste spennende prosjektene vi skal jobbe med i år. Å høre samarbeidspartneren vår fortelle om planer, visjoner og muligheter. Å høre om hva de har skapt – hvor ekstremt dyktige de er og har vært. Å vite at dette skal du få jobbe med framover. Å være med å skape muligheter. Skape grunn til samhandling. Begeistre kolleger, kunder og samfunnet rundt oss.

Fortvilelse. Å ikke finne tid til fritid. Å måtte kansellere bytur med verdens beste venninner, eller takke nei til å være med verdens beste bror og svigerinne på en konsert jeg vet jeg hadde digget. Å ikke ha tid til å bli med minstemann på landskamp i håndball.

Fortvilelse. Medarbeidersamtale. Når jeg har scoret meg selv høyere enn sjefen min har gjort. Krasj-landing og mageplask. Når jeg må ta et krevende valg. Orker jeg dette? Endring gjør vondt. Å vite at endring kan kreve en umenneskelig utholdenhet fra de som bidrar til å drive fram endringene. Å stille seg spørsmålet- er det verdt slitet? Hvem gjør jeg det egentlig for? Å være oppmerksom på den hårfine balansen mellom å brenne for noe og brenne seg selv ut.

Begeistring. Å likevel prioritere minstemann, bli med på landskamp. Se de norske jentene rule kampen mot Hviterussland. Se Camilla Herrem leke inn mål etter mål. Se 10-åringene elleville av begeistring (som gir de seier i konkurransen om beste heia-lag :-) Se minstemann løpe fra skanse til skanse for å samle inn de viktigste autografene etter kveldens kamp.

Begeistring. Å få mannen hjem etter fire krevende dager. Å få treffe unge innovatører i Stavanger, suge til seg av energien de utløser hos seg selv og oss rundt. Sol og vår. Å få skrive om Pippi. Å få jobbe en hel helg, uavbrutt, med oppgaven vår. Å oppdage at dette året med enormt krevende studier har endret meg for alltid. Å erkjenne at å kaste seg ut av komfortsonen alltid gjør vondt, men når utviklingen gir seg til kjenne er det så vanvittig verdt slitet.

– Peace & love –