Da er jeg godt gjennom kanskje rundt 2/3 av pensum etter første samling av totalt 5 samlinger dette studieåret. Jeg har skjønt såpass at å kalle Consulting for rådgivning sannsynligvis er feil. Etter å strevd meg gjennom en del av Søren Kierkegaard-boken forstår jeg at Consulting kanskje mest av alt er å konsultere på en sånn måte at den du konsulterer selv ser hvilke tilpasninger som er nødvendige.
Jeg tenker det er dette oppdragelse handler om. I foreldrerollen møter alle faget consulting, mer eller mindre i alle fall. Noen av oss mye, og andre – de som styrer etter prinsippene i fri oppdragelse for eksempel, kanskje ikke så mye. Og det er jo ikke noen fasit på hvordan dette skal gjøres. Jeg har imidlertid (heldigvis) lest mye om forskning som støtter at barn trenger, og liker, faste rammer. For min del eliminerer det da fri oppdragelse, ikke at jeg tror jeg hadde vært kapabel til å gjennomføre det uansett…. :-o Her har for eksempel bord-manerer blitt styrt med kanskje vel hard hånd. Vi har hatt (eller har?) leggetider, snop-, nugatti- og juice-regler – og for ikke å glemme ukelønnsregler, for å nevne noen, som har blitt forsøkt innprentet fra svært ung alder. Jeg vet jeg kommer til å plage meg selv når jeg blir skikkelig gammel, om alle disse reglene egentlig var helt nødvendige… Jeg vet det fordi jeg stiller meg stadige spørsmål allerede. Spørsmålene kommer for eksempel når jeg er på besøk i hus med snope-skap. Hvordan i all verden det er mulig å ha et helt skap fullt med snop og samtidig ha barn (og voksne….) som ikke forsyner seg maser om å få? Tvert i mot har de kansje barn som ikke bryr seg så mye om snop. Det har vært hevdet at de aldri har lagt begrensninger på barnas inntak av snop, dermed har dette regulert seg selv….. Hmmmmm….. Jeg vet ikke om jeg tror på de….. ;-)
Tilbake til faget consulting. Visste dere at Platon var en rikmannssønn i gamle Hellas som hadde råd til ikke å arbeide? På den tiden samlet folk seg på torget for å formidle, høre og diskutere dagens nyheter. Her gikk Platon rundt og stilte spørsmål til folk, fikk svar som han stilte utfordrende mot-spørsmål til, ikke for å sette de i forlegenhet, men for å utvide både egen og andres horisont. Uten overhodet å sammenligne meg med Platon på noe som helst vis, kan jeg kjenne meg igjen i å trives i diskusjon. På godt og vondt. Jeg tror det å være uredd en krevende diskusjon er en av mine styrker, samtidig er en av mine store svakheter at jeg diskuterer for mye og for ofte :-o Det er ikke alltid det passer å diskutere, og det er slettes ikke alle som trives i en god diskusjon – det må jeg jobbe med å ha respekt for… Jeg er for eksempel gift med en som aldri har trivs godt med diskutering, men etter mer enn 25 år sammen med meg har han sikkert glemt det… :-o
Det fascinerer meg altså at jeg nå tar et fag jeg etterhvert skjønner bør ligge nærme min natur. Bruker jeg året godt bør jeg til sommeren ha tilegnet meg kunnskap om mye godt verktøy som kan hjelpe meg i å både bli og framstå mer undrende til omverden, framfor å ha mål om å overbevise eller “omvende”. Jeg syns jo faktisk det er mye mer interessant! Samtidig må jeg erkjenne å ha en natur som altfor lett ønsker å “ha ordet i min makt”, ha rett, bli likt, være suksessfull, “flinkest i klassen” osv. Det skal jeg virkelig jobbe med dette studie-året, og håper det vil resultere i at jeg alltid vil ønske å jobbe med å finpusse sider av meg selv, også etter endte studier…..
Neste samling på BI i Nydalen er siste arbeidsuken før jul. Jeg gleder meg, men føler meg ikke i nærheten av en formulering av problemstilling til oppgave…. :-/
Runder av med noen høydepunkt siden forrige blogginnlegg:
Peace & love!
happyhippiegoddess.com 