Fint å tenke tilbake på tidligere valg. I alle fall hvis valgene har vært gode, selv om de ikke var veldig gjennomtenkte ;-) Navnet på denne bloggen var ikke nøye gjennomtenkt, men helt uavhengig av en eventuell blogg, hadde navnet på en måte “tatt litt bolig i meg”.
Navnet dannet seg i hodet mitt som et slags “kodeord”. Hvem er jeg egentlig – hvordan ønsker jeg å framstå, hvilke verdier er viktige for meg hvis jeg skal virkelig skrelle bort alt annet – hvem vil jeg være? Hvordan skal jeg framstå for at jeg skal være fornøyd med den jeg er? osv.
Jeg har lyst å være veldig happy, litt hippie og definitivt en Goddess ;-)
Happy. Bruker mye tid på og er mye opptatt av lykke. Hva legger jeg i lykke og hva gjør meg lykkelig. Stadig på jakt ;-) Jeg har lyst å være glad og lykkelig, men ikke en sånn som går rundt og smiler alltid og tenker at livet bare skal være en dans på roser. Jeg har lyst å være grunnleggende lykkelig som et resultat av at jeg har funnet ut hvordan jeg virker på best mulig måte (hihi – godt forenklet framstilling hentet fra Aristoteles ;-) Da tenker jeg at jeg stort sett kan være glad, Happy. For når livet da butter i mot, som det ofte gjør, så har jeg en god grunnmur å stå støtt på. Da faller jeg ikke så lett, og det er et mye bedre utgangspunkt for å ta de utfordringene som jeg vet kommer med jevne og ujevne mellomrom, i ulik fart og med varierende kraft.
Hippie. Fri for fordommer og åpen for det meste. Ikke så regelstyrt, gjerne litt bohem. Og så stilen da! Hippie-stilen er min favoritt-stil gjennom tidene! Jeg elsker fortsatt den sikkert 7-8 år gamle hippie-kjolen fra Odd Molly, hippie-buksen jeg kjøpte til kusinen min, og hun til meg, da vi var på Camden Market for flere år siden. Jeg elsker cangaene jeg har fått av foreldrene mine etter at vi bodde i Afrika, fargerike og fra 70-tallets Tanzania – kule som duk på bordet, eller som sarong en varm sommerkveld. Jeg elsker Jade Jaggers hippie-hengekøye fra Indiska, (som jeg nå må finne ny plass til på hytta siden de to trærne den hang på er sagd ned…). Jeg elsker vesker med frynser, brune og slitte støvletter med høye hæler, eller flate sandaler i gull eller kobber, jeans med sleng og hvite bomullskjorter. Løse krøller i langt hår med hårbånd, 70talls-musikken til Rolling Stones, Beatles og ABBA! <3 Ah, love! Waterloo- og katte-kostymene! Og jeg kan gå on and on and on….. Definitivt en hippie-elsker, og over gjennomsnittet glad kanskje, i vakre ting som gir gode minner og assosiasjoner til 70-tallet – mine barndomsår ;-)
Goddess! Heck, yeah! It’s all in you mind…. Det står jeg for! Å føle seg som en Goddess vil synes på utsiden. I årenes løp har jeg innsett en ting og to – bl.a. at de sterke og flotte kvinnene jeg kan snu meg etter, ønsker å lese om, blir nysgjerrig på – de har noe Goddess over seg. De er trygge i seg selv, fornøyd med det de står for og det de leverer. De er ikke så opptatt av hva andre mener, men de er opptatt av å være i takt med seg selv. Og ekte. Trygge og ekte. De klarer å stå i utfordringene, men gidder kanskje ikke å tilsløre at det er tøft til tider. Vél tøft. Enten det er fordi de kjemper urettferdige kamper på jobb eller hjemme. Det er noe ekte når en våger å vise at ikke alt er så flott, velorganisert, vellykket og perfekt. Jeg liker balanse.
I dag ble jeg inspirert av en venninne som delte denne på facebook-veggen sin (takk Hanne!):
Forrige uke lot jeg meg bl.a. inspirere av dette:
Jeg kunne fortsatt med mange sånne klipp jeg har funnet fra mer og mindre ukjente mennesker, og jeg undres litt over hvorfor det er så mange som ønsker et taktskifte akkurat nå? Og hvorfor etterlyser de flere kvinner? Jeg vet jo at dette ikke handler om å svinge pendelen den andre veien. Jeg tror ikke noen av disse menneskene jeg snakker om, ønsker at kvinner verken skal overta en posisjon fra mennene, eller at overvekten skal tippe i motsatt retning. Det handler om balanse. Å dyrke fram en god balanse mellom kjønnene. Som Dalai Lama sier – kanskje har vi dyrket de materielle og eksterne verdier for lenge. Vi må ha glemt å fokusere like mye på de indre verdiene – dyrke kjærlighet og omsorg, Love. Har vi tatt de for gitt, tenkt at vi trenger ikke å holde fokus på sånt, det vil jo alltid være utgangspunktet for et godt liv uansett? Men når alt går så fort, og vi må løpe for å holde tritt, da kan det være lett å miste fokus.
Heldigvis ser det ut til at mange er enige i at vi trenger et taktskifte nå. Og kanskje må vi kvinner, som tradisjonelt har vært de som har tatt ansvar for de myke verdiene, også ta et større ansvar for å dra dette med oss inn i lederskapet vårt? Men så ser jeg på svigerinnene mine, venninnene mine, de som har både sønner og døtre – det ser ikke ut til at de gjør noen forskjell i oppdragelsen. Det gir solid tro på at de verdiene Dalai Lama etterlyser i større grad, på sikt kommer til å få like høy status som de ytre og materielle. Fordi begge kjønn vil være enig i at de indre verdiene må telle mer og prioriteres foran de ytre. Men vi kan ikke vente en generasjon på at det skal skje, derfor tror jeg på at kvinner må ta større plass i lederskap så vel som ellers i samfunnet. Så lenge kvinner og menn utgjør ca. 50% i kjønnsfordelingen generelt, må det også reflekteres over alt ellers! Sånn er det bare med den saken ;-)
Og da – kvinner – da trenger flere av oss å svinse rundt og føle oss som Goddesses! Og vi trenger å være Happy – sånn at vi er trygge og tro mot oss selv. Da tror jeg på den balansen Dalai Lama og mange, mange andre ønsker akkurat nå!
Peace & love!
happyhippiegoddess.com 