And I’m back! 19 dager siden forrige blogginnlegg…. Jepp, det går i bølgedaler på sosiale medier. Blogging er kanskje det sosiale mediet jeg liker aller best, men det tar litt tid, og du må liksom være litt i form, ha litt overskudd…. Siden forrige innlegg har jeg blitt F E R D I G med skole! For ever og alltid! Juhuuuuu! Jeg tror det gikk tålig bra på eksamen. Mitt svake punkt var teorien til Haslam på Sosial Identitet. Og det er jo et paradoks, ettersom det kanskje er det jeg liker aller best med jobben min – å få jobbe med sosial identitet i DNB. Men kanskje paradokset kan slå ut i min favør, får ikke håpe jeg var helt på jordet….
Så har jeg også fått B på oppgaven min! Veeeeeeeldig fornøyd! Med studier i tillegg til en krevende jobb syns jeg B er utrolig bra, om jeg skal si det selv ;-) For tiden er livet altså litt lett :-)
Jeg nyter å være ferdig med skolen, og det har vært deilig å bruke en drøy uke på å lande. Med det mener jeg å nesten flate helt ut. Ikke på jobb, der har det vært godt å kunne fokusere fullt og helt på oppgaver jeg har skjøvet litt foran meg i det siste, men hjemme har jeg stort sett gått rundt og vast, eller lest. Jeg fikk anbefalt trilogien til Ken Follett av en venninne som leser mye, og jeg kan bare si jeg er hekta. Akkurat en sånn bokserie jeg har lyst å leve med gjennom sommeren :-)
Men tilbake til overskriften. Kanskje det er noen som lurer. Uttrykket er hentet fra den andre boken vi fikk på eksamen. Fyrsten av Niccolo Machiavelli. Nok en gang er jeg fascinert av at noen kan skrive noe så aktuelt for flere hundre år siden. I 1532 kom boken ut, altså for nærmere 500 år siden. Ledelsesboken om hvordan ledelse utøves, og ikke hvordan ledelse bør utøves. Ikke en lærebok i ledelse, men en lærebok om mennesker og makt. Machiavelli mente mennesket tenderer til det onde, og fnøs av ideelle etiske filosofier som for eksempel Aristoteles’ som jeg lot meg så hinsides fascinere av i fjor. Men jeg har latt meg fascinere igjen…..
Fyrsten er Machiavellis rådgivning til en fyrste, om hvordan en fyrste skal lede. Fyrsten er som dagens leder og her er et svært overordnet og subjektivt krasj-kurs i Machiavellisk ledelse: Husk disse tre ordene: Occasione, Fortuna og Virtù. Fortuna: Tilfeldighetens gudinne. Liker best de unge og modige, liker ikke de late, fornøyde og feige. Belønner gjerne de som higer etter makt, de som “trør over lik” for egen vinning, og hun straffer gjerne de stille, rolige og snille som er mest opptatt av å serve fellesskapet. Machiavelli mener de fleste mennesker er i Fortunas vold, men at dyktige ledere evner å påvirke Fortuna. Occasione: Anledningen som plutselig byr seg, som må gripes der og da og i likhet med Fortuna vet ingen når Occasione melder seg. De aller fleste kjenner ikke Occasione igjen før hun har passert, og da er det som regel for sent. Virtù er mot, dristighet, storsinn, selvstendighet og besluttsomhet. Egenskaper Machiavelli mener enhver leder må inneha. I tillegg mener han at en god leder må ha revens kløkt og løvens mot. Skjønner dere at dette gir mening i dag?
Hvor mange eksempler har vi ikke sett på mennesker som trakter etter makt, som vet å sno seg i maktens landskap, som klatrer og trør over lik, og som kommer seg til toppen av maktens pyramide. Har dere sett House of Cards? Jeg tipper Machiavelli hadde vært dypt imponert over Francis Underwoods lederegenskaper…..
Det er ikke vanskelig å forstå at Machiavelli ikke har vært lystig lesning opp gjennom tidene. Det er jo til å bli litt deprimert over, hvis det han sier stemmer. Er det virkelig sånn, at vi alle er mest ute etter egen vinning? Finnes det ikke ledere som setter fellesskapet, oppgaven og saken foran seg selv og sitt innerste, personlige mål?
Hm, jeg vet faktisk ikke. Og selv om jeg har aldri så lite lyst, må jeg innrømme at jeg selv også drives av lysten til å vise hva jeg kan. Jeg blir demotivert når jeg ikke får ros og anerkjennelse for bragdene jeg gjør. Sur blir jeg faktisk…. Både på jobb og på hjemmebane. Og bare ved å ta denne selvrefleksjonen kjenner jeg at jeg beveger meg inn på min svarte side. Den jeg ikke har lyst at noen skal se eller kjenne. Aller helst skulle jeg helst kunne si at jeg ikke har en svart side. Men i likhet med Machiavelli tror jeg vi har det alle sammen. Jeg er dog ikke så sikker på at det er den vi tenderer mot.
Heldigvis beveger verden seg, og vi med den. Det skjer en vanvittig utvikling fra generasjon til generasjon og i min positive naivitet liker jeg tanken på at vi beveger oss mer og mer bort fra det onde, og inn på noe nytt som handler om balanse, deling og fellesskap. Mennesker er i bevegelse, ny teknologi skal gi oss nye muligheter. Vi skal forske mer, lære mer, dele kunnskap og pleie mer mellommenneskelig kontakt. Jeg er så vanvittig imponert over den nye generasjonen, barna mine, som møter det ukjente med et mye åpnere sinn enn vi gjør og har gjort. De er mest nysgjerrige der vi har vært kritiske. Til det ukjente.
Jeg har forresten grepet Occasione siden sist. Ganger 2! Som lyn fra klar himmel fikk jeg forespørsel om å holde en såkalt pecha-kucha, og dagen etter kom forespørsel om å være konferansier på en konferanse. Begge anledninger for et stort publikum, og begge til høsten (heldigvis! Så har jeg litt tid ;-) Kvalmende skummelt, men helt klart Occasiones jeg ikke kan leve med å la passere. Kaster litt skygge over sommeren, men mest av alt kjenner jeg adrenalin, syk spenning, at jeg er i utvikling og at en sånn type Occasione ikke er fullt så skummel som den hadde vært for et år siden. Når alt kommer til alt har jeg jo fått disse forespørslene fordi noen tror jeg vil mestre dette. Da er det liksom bare å innfri! ;-) Det er en utrolig god følelse å kjenne på akkurat det! Heldigvis kjente jeg igjen Occasione, og jeg har tenkt å påvirke min Fortuna framover, med både mot og kløkt ;-) Det håper jeg alle dere andre gjør også ;-)
Peace & love og god sommer!
happyhippiegoddess.com 