Jeg har en iboende trang til å se sammenhenger. Jeg leter alltid etter mønster og er overbevist om at alt henger sammen med alt. Det har nok gjort til at jeg har en latent trang til mindfulness – tilstedeværelse. Nedsiden er at jeg kan fremstå litt treg. Jeg er gjerne ikke den første til å respondere selv om jeg er deltaker i en engasjerende samtale, ser på noe som engasjerer på tv eller er i et publikum som inviteres til spørsmål og kommentar. Jeg trenger tid til å forstå, sette ting i riktig kontekst, og tolke ut fra min hermaneutiske tilnærming. Hehe – var ikke det et imponerende ord? 😃 Okey, en veeeeeeldig forenklet forklaring på hermeneutikk er at vi tolker “verden” utfra vår egen kontekst og historikk – det akkurat vi har lært og erfart. Det betyr for eksempel at jeg kan se på Pippi Langstrømpe som et fantastisk eksempel på stor leder fordi jeg har brukt mye tid på å lære om henne i lys av ny ledelsesteori, mens de fleste andre kjenner Pippi som en nysgjerrig, kreativ og morsom liten jente fra barnebøkene til Astrid Lindgren. Jeg kan også fortelle historier fra mitt liv der jeg har fortolket situasjonen subjektivt fra min side, mens andre kan ha opplevd det samme og vil gjengi sin historie på en helt annen måte, fordi de har sin egen kontekst og historikk. Jeg syns sånt er utrolig spennende.
Da vi studerte ledelse på BI lærte vi om Defining Moments, valg vi gjerne gjør på et øyeblikk, men som vi i ettertid kan se tilbake på som definerende i forhold til hvem vi er i dag. Vi jobbet i gruppearbeid i Roma og skulle sette opp en egen tidslinje med hendelser fra eget liv. For min del kunne jeg se at 2 år i Afrika som barn, et ungdomsår i USA, ut i jobb i mannsdominerte miljøer rett fra videregående, studier ved siden av jobb, en nysgjerrighet som alltid har drevet meg videre – mye har hatt stor påvirkning sett i ettertid. Små og store hendelser som hver for seg ikke nødvendigvis fremstår skjellsettende, men som samlet sett gir klare føringer på hvem jeg er og hvorfor jeg tar de valgene jeg gjør. Det er en så interessant øvelse! Hvis du kjenner på et behov for endring, men ikke helt vet hva og hvordan – start gjerne her:
- Sett opp en lang linje, merk av intervaller på hvert 10. år
- Tenk gjennom hva du opplevde i løpet av disse 10 årene – vær grundig og ærlig, dette er egne notater som ingen andre trenger å se
- Merk av alle store hendelser som når du ble gift, når du fikk barn, ble skilt, første jobb etc.
- Merk også av de hendelsene som du kjenner at du er stolt av – landet den første jobben du virkelig valgte selv, nådde en idrettsprestasjon, kom inn på et studie du hadde kjempet for etc.
- Merk av hendelser der du tok valg du fortsatt angrer på
- Merk av hendelser du av en eller annen grunn “alltid” vil huske – glad eller trist, stor eller liten
- Studèr tidslinjen din av definerende øyeblikk – er det en rød tråd? Hvorfor ble du ekstra glad eller trist ved enkelte av hendelsene? Er det noe i ditt liv som har fått større plass enn det burde? Har du tatt valg ut fra andres forventinger og på akkord med egne?
Og kanskje er det aller mest spennende å stille spørsmål til deg selv. Viktige spørsmål knyttet til alle disse hendelsene. Der du mener du valgte rett eller galt – kan du gjøre en tilpasning eller endring nå, som får deg videre i den retningen du ønsker? Lykke til – jeg håper du tar deg tid! 😍
#Angst
Uten sammenligning forøvrig, så har det blitt litt sånn i det siste at når helgen kommer tar jeg meg litt tid til å tenke gjennom uken som har gått. Skal jeg være helt ærlig er det noe jeg har begynt med, eller blitt bevisst på, de siste månedene – etter at jeg begynte å kjenne på angsten over dager, uker og måneder som flyr så altfor fort! Hjeeeeeeeelp! Hvor ble disse første 9 gründer-månedene mine av? Hva har jeg utrettet og hvor mange kunder har jeg fått? Er det noen som har vågd å satse på meg ved å kjøpe tjenester? Kommer folk til å tro på meg? Kommer jeg til å klare dette? Fikser jeg egentlig salg?
Ja, den angsten sitter i altså. Den har tatt bolig hos meg for å si det sånn. Men så er det viktig å fokusere på de rettet tingene, og denne siste uken har vært bra!
#Møter
Uken startet med kule damer og et veldig gøy intervju! Tre råbra gründer-kvinner med en kul idè som jeg virkelig tror på. Tre kvinner som våger å gå for det de tror på, som er skikkelig dyktige i sine fag og som har lyst å utrette noe. Yes, I like! Utrolig herlig å starte uken med et sånt møte.
Ellers har jeg hatt lunsj med tidligere kollega, vært på kunstutstilling sammen med favoritt-damer, fått personlig treningstime med påfølgende proff-prat, og hver fredag har vi ukentlig Innovation Lab-check-in. (Det er alltid inspirerende!)
#Utvikling
Tirsdag kveld deltok jeg på webinar om hvordan en ny CEO kan endre kulturen i et gigant selskap som Microsoft. Det var så utrolig interessant! Og det bekrefter “alt” jeg selv har erfart og studert meg fram til. Og det gir en enorm inspirasjon til å jobbe videre med det jeg holder på med akkurat nå. Sakte men sikkert utvikler jeg et nytt konsept som er bare mitt. Basert på teori, egne erfaringer og kjente caser. Alt henger sammen med alt, og hermeneutisk tilnærming som bare det! 😃
Kunstutstillinger utvikler meg alltid, også den jeg var på denne uken. Kunstverk blir mer interessante når du kjenner litt til kunstneren, og gjerne kunstneren’s mål med sine ulike verk. Men noen verk har ikke mål, det var også interessant å høre, syns jeg da. Jeg får også gang på gang bevis for at jeg tiltrekkes kunst som tar inn motsetninger, ytterpunkt, spenninger. For eksempel når makabre motiv formidles vakkert.
Jeg hadde også et møte der jeg egentlig tenkte jeg bare skulle komme og bidra med veiledning, råd og ærlige tilbakemeldinger. Trodde jeg skulle gi, men endte opp med å sluke til meg to fantastiske timer med læring! Noe av det jeg liker aller best for tiden er å lære fra bransjer jeg i praksis vet lite eller ingenting om. Jeg fikk jobbe med en musiker i to timer, og lærte så enormt mye! Læring på tvers av fag. Mangfold. Kontinuerlig læring. Åh, how I love it! 😉
Kontinuerlig læring og utvikling skjer like gjerne i samhandling med andre, som med nesen langt nede i en tung teoretisk bok. Jeg liker begge deler. Jeg liker å fordype meg, helt alene på hjemmekontor med både nese og øyne langt inn i en bok jeg må bruke lang tid på å forstå. Men jeg liker aller best når jeg ved å lytte eller i samtale med andre opplever egen utvikling.
#Sosialt
Tirsdag ettermiddag med to “reserve-døtre” som jeg ser altfor sjelden, men som jeg koser meg så enormt mye med når vi er sammen! Jeg er så takknemlig for at de vil bruke noen timer med meg innimellom, de er bare så fine – både inni og utenpå. Og jeg er så utrolig fascinert av den fantastisk fine generasjon barn vi er med på å utvikle i dag. De er virkelig bra. Og disse to bekrefter det på alle mulige måter.
Uken ble avrundet med familie-besøk i helgen. Jeg elsker det! Lange frokoster, by-tur, pratsomme og fornøyde barn, gode samtaler, lange måltider rundt et bord, god mat, god vin, latter. Da går dagene ekstra fort! Og plutselig er både besøket og helgen over.
Nå venter ny uke og nye muligheter! Denne uken gleder jeg meg ekstra til sen frokost med en av mine beste venninner i morgen, Proff-seminaret på onsdag og torsdag med spennende og interessante kvinner som Hege Skyrseth, Thina Saltvedt, Kathrine Aspaas, Silvija Seres og fantastiske Inger Lise Aarrestad Rettedal på agendaen! Det kommer til å bli to magiske dager – og i tillegg får jeg treffe igjen en tidligere kollega som jeg ikke har sett (fysisk) på flere år! Wohooo! 💃🏼
Og så gleder jeg meg til å dra på hytta neste helg. Siste mulighet før jul. Hjelpe og trøste, denne høsten har flydd av gårde!
Ønsker dere en fin uke der alt henger sammen med alt, høyt tempo og lave skuldre 😉👌🏼
Peace & love!
happyhippiegoddess.com 