17. oktober i fjor publiserte jeg et blogginnlegg om hvorfor jeg valgte å si opp den faste jobben min. Det er ikke så ofte jeg leser gamle innlegg, men i dag morges tenkte jeg på om jobben min har blitt sånn som jeg tenkte for ca. ett år siden? Da var det egentlig ganske greit å ha gamle tanker nedskrevet, og å kunne huke av at joda, fortsatt er jeg 100% overbevist om at jeg har tatt et riktig valg. Men det har vært en vanvittig bratt læringskurve disse første 9 månedene!
#1 – TTT
Ting Tar Tid! Oh My God…. Da jeg for et år siden tenkte mye på hvordan jeg skulle skape min egen arbeidsplass, tenkte jeg bl.a. at jeg sikkert kom til å få det mye enklere enn mange av de gründerne som har nye innovasjoner. De må innovere et produkt som må være bedre enn det eksisterende, eller et som ikke eksisterer fra før i det hele tatt. Da skal de både produsere noe sykt bra, og de må kanskje lære opp et nytt marked.
Siden jeg skulle leve av noe jeg har gjort i mange år tenkte jeg ikke at det å definere mitt konsept kom til å bli så vanskelig, og jeg trodde at jeg sikkert kom til å være godt i gang ganske raskt. (#UtpregetOptimist 🤩).
Jeg skjønte heldigvis veldig fort at hvis jeg skal selge kompetansen min, må jeg forankre nærmest alt jeg skal lære bort i teori og forskning. Ellers gjelder det ikke faktisk. Og det t.a.r. t.i.d….!
#2 – Å komme meg fra idè til ferdig produkt
Note to self: Produktet mitt kommer aldri til å bli ferdig. Men så er det også det som gjør at denne jobben er den mest spennende og engasjerende jeg kan tenke meg.
Første gang jeg virkelig skjønte at jeg hadde en vei å gå, var 2. februar i år, dag 2 i min nye jobb. Da hadde jeg møte med kolleger i Innovation Lab, det første ordentlige møte som var satt opp for at begge parter skulle vurdere om vi var en god match. Jeg fikk en innføring i Innovation Lab-filosofien – Helping organizations stay relevant, og jeg fikk litt innsikt i fasene det deles opp i hos oss: Get the picture, Build it fast, Make it stick. Når jeg fikk det presentert var det ikke bare utrolig interessant, imponerende og spennende – jeg tenkte også at det kommer jo til å passe meg perfekt! Men hjelpe og trøste hvor mange ganger i løpet av disse første 9 månedene jeg har lurt på om jeg er god nok til dette. Jeg jobber med de skarpeste knivene i skuffen. Jeg er omgitt av verdens beste i sine fagfelt. Så hva i all verden gjør jeg her? 😱 Den store fordelen med å henge med de beste? At de tvinger deg til å bli bedre. Hele tiden! Kontinuerlig forbedring. Så sakte kanskje, men helt sikkert er jeg nå på god vei fra en idè til et salgbart produkt. Den verste frykten og hjelpeløsheten har sluppet tak, og jeg nyter faktisk stort sett prosessen.
#3 – Ingen kan det jeg kan så godt som meg
Årene jeg jobbet med Oppstartssatsningen til DNB har lært meg noe grunnleggende om gründere. Blant annet at de som lykkes er de som klarer seg gjennom nedturene, som evner å reise seg gang på gang og tåler avslag etter avslag. De som klarer seg gjennom lange perioder med grunnleggende tvil til egne evner og ferdigheter, og gjennom angstfylte dager og netter med bunnløs fortvilelse rundt tingenes tilstand. Det har vært mye tvil og angst kan jeg love dere. Happyhippiegoddess’en som sitter på ryggen min, er nå godt trent i å minne meg på det jeg visste før jeg tok dette skrittet. Dette livet er ikke en dans på roser, med det er en fantastisk tilværelse uten snev av uutholdelig letthet! 💃🏼
Og på et tidspunkt skjønte jeg at det er faktisk bare jeg som kan akkurat det jeg kan. Og jo mer jeg studerer, fordyper meg og forstår av det som ligger foran oss og av egen kompetanse, jo mer skjønner jeg at jeg kan tilby et produkt nesten alle trenger. Helping organizations (og mennesker) stay relevant.
#4 – Min største konkurrent
Jeg har bare èn konkurrent, men den er til gjengjeld stor, sterk og svært vanskelig å bekjempe: Kortsiktighet. (Jeg opplever kortsiktighet som konkurrent i nærmest alle livets fasetter. Alt skal skje så altfor fort. Men det kan sikkert bli et eget blogginnlegg…).
Jeg ble så glad når jeg leste Jeff Bezos’ Letters to shareholders. (Anbefaler alle med interesse for ledelse å lese hvert eneste brev!). Jeg kom over hans første brev i fjor vår da jeg jobbet med et foredrag. Jo mer jeg leste, jo klarere fremsto de nye spillereglene som gjelder nå. Mens Bezos har tiltrukket seg likesinnete gjennom sin måte å se verden på, skal for eksempel Rune Bjerke endre 10.000 medarbeidere som er lært opp etter helt andre prinsipp. Det er krevende, men en utrolig spennende og givende prosess. Det er den viktigste bakgrunn for at jeg har valgt å satse på at jeg får hjelpe andre i deres prosesser.
Å skape endring er enormt krevende, og gleden jeg følte da jeg leste brevene til Bezos, var hans 21 årige budskap om at Amazon jobber langsiktig. Hvert år utfordrer han sine aksjeeiere på om de er investert i den typen selskap de ønsker å være investert i. Her er nemlig jakt på kortsiktig profitt helt fraværende. Amazon soper markedet for tilfredshetsundersøkelser innenfor kundeopplevelser, arbeidsplass og omdømme. Både i USA og Europa. (Jada, jeg vet – det kan godt være at de idealistiske drømmene på et tidspunkt viker plass for mer kyniske vurderinger når et selskap vokser seg så stort, men i denne sammenheng er det en helt annen sak).
#5 – Jeg kan gjøre hva jeg vil!
Tenk på det! Det kan jeg faktisk! Wohoooo! 💃🏼
Jeg har lyst å jobbe med bedrifter og med enkelt-mennesker. Bedrifter som skal være relevante for framtiden må satse på mennesker. De må rigge seg sånn at de har de absolutt beste medarbeiderne for nettopp det selskapet. Og for privatpersoner handler det om å være der de virkelig ønsker å være, for å løse problemer de brenner for løse. Så enkelt og så vanskelig.
Gjennom et ganske langt arbeidsliv, mange år med studier og med ledere som har løftet meg og gitt meg muligheter, vet jeg at min passion er å hjelpe bedrifter og mennesker med å bli bedre. Å veilede godt og trygt i en tid som for altfor mange kjennes altfor krevende.
#6 – 4 the future
DNB sin nye strategi. Den ble utslagsgivende for min oppsigelse. Den plasserte så mange brikker for meg. All den nysgjerrigheten som til tider har slitt meg ut, fordi jeg aldri blir fornøyd. Det er alltid mer å forstå – mer å lære! At jeg har motet som skal til for å leve godt i kaos og uforutsigbarhet. Og at jeg tar ansvar for absolutt alt jeg gjør og sier. Jeg vet jeg er godt rigget for framtiden.
Og – nå skal jeg dele litt fun-facts fra det jeg fordyper meg i nå. Generasjon Z. Eller iGen. De som er født etter 1995. De fascinerer meg sånn! Her er noen typiske trekk, litt forenklet selvfølgelig:
- De er så gode på multi-tasking at vi som er eldre faktisk ikke tror på at det er mulig. (Virkelig? Det er mulig å lage en rapport med laptop’en i fanget, Friends på tv’en og venner på mobil-chat?….. I think not… Eller?) 😉
- Men de klarer ikke å fordype seg. Det tar for lang tid…. (Ref. kortsiktigheten, skjønner du hva jeg mener?).
- De jakter selskaper med verdier som stemmer med deres egne. Enten de skal shoppe eller jobbe. Betaler heller litt mer, eller lar vær å handle – hvis de ikke opplever at verdigrunnlaget stemmer. Og de kan ikke tenke seg å jobbe for selskaper som ikke drives av annet profittmaksimering for eierne sine. De er idealistiske.
- Men ikke så handlekraftige. Og psykisk er de skjøre. Hva blir konsekvensen av curling-foreldrene sitt ekstremt høye service-nivå? Tåler de motgang? Blir de robuste og proaktive av å komme til duk og dekket bord – alltid?
Og noe av det gøyeste jeg har kommet over – syns jeg da – er at iGen sannsynligvis er den siste generasjonen i tradisjonell forstand. Det er nemlig sånn at etterhvert, kommer vi til å identifisere oss med andre ut fra helt andre prinsipper enn vi har gjort tidligere. Vi tenker at vi har mest felles med de som har vokst opp i samme kultur som oss selv? Vi som er i samme generasjon og snakker samme språk? Jeg begynner å se konturene av at det er i endring, også hos meg. Det er nemlig fantastisk å innse at jeg er del av et stort fellesskap, globalt. Kanskje har jeg mye mer til felles med en ung gutt fra et muslimsk land, enn fra en 51 år gammel kvinne fra Stord? Verden er i endring, og vi er i endring – det er i alle fall helt sikkert.
Hva passer da bedre enn å runde av med det fineste jeg har sett på en skjerm denne uken. SAS sin nye reklamefilm. Oh, how I love it! Mangfold, med et stort fellesskap. Alle elsker vi å se igjen våre kjære. Uansett alder, kultur, etnisitet, kjønn.
(De må ha fått idèen fra Love Actually. Hvert år spilles den filmen første søndag i advent hjemme hos oss. I år må det bli andre søndag i advent, siden jeg er i California første søndag i advent. Det skal jeg fortelle dere om senere! 😍)
Peace & love, ha en nydelig kveld og kos dere med denne!
happyhippiegoddess.com 