Av og til føles livet luftig og lett – akkurat nå for eksempel. Det skyldes selvsagt at oppgavesensuren har fallt (B – jippiiiiiii!) og at eksamen er unnagjort! Ah, tilværelsens veldig utholdelige letthet! ;-)
Det betyr ikke at dagene ikke er travle, i tilfelle noen lurte ;-) Med ukependlende mann, ekstremt aktive barn og ganske mye forefallende arbeid før sommeren så sier det seg selv – joda, tempoet er fortsatt høyt. Men, så har jeg jo øvd meg lenge på riktig mantra til riktig tid – fokuser på riktige ting, ikke på uoverkommelige lister med “to-do’s”, men ha fokus på alt som blir gjort og alt som gjør godt. I går for eksempel. Jeg sto opp ganske tidlig for å jobbe noen timer hjemmefra før jeg skulle i heldagsmøte på Sola Strand Hotel – mitt favoritt-hotell. I just love it! Det er så utrolig vakkert på Jæren, de hvite sandstrendene, det nydelige gyldne himmellyset… I bilen på vei ut til hotellet spilte jeg noen gamle sommerfavoritter bl.a. Smak av honning med De Lillos – den er så fin! Noe av det herligste med å nærme seg 50 (det er fortsatt leeeeeeeeeenge til altså!) er at jag struntar i hva andre måtte mene om syngende voksne damer i bil! :-) Jepp, jeg sang alt jeg kunne, smilte og koste meg – mobilen ringte to ganger, men det passet meg ikke å bruke mobilen til annet enn stereoanlegg akkurat da – hverdagsluksus ;-)
Jeg tror det er viktig å ta en timeout av og til, for meg trenger ikke det å ta lengre tid enn f.eks. 3 låter som rører noe langt inni – av og til er det Smak av honning, Idyll og Sommer på jorda – andre ganger er det Killer Queen, Everyting og As – jeg har MANGE favoritter, alle til sin tid, og noen ALLTID ;-)
Men smak av honning….. Er ikke det egentlig lykke? Hva gir meg og hva gir deg smak av honning? Jeg tror forresten “smak av” er riktig, for det er faktisk ikke så lett å svare helt konkret på hva som gir lykke, ikke for meg i allefall. Jeg kan svare raskt og komme opp med MYE som gir meg lykke, men jeg tror på litt arbeid for å finne fram til det som virkelig gir lykke, den lykken som “er kommet for å bli”, varig lykke, den som smitter over på omgivelsene, andre og som gir god styrke og godt fundament når ting røyner på, for det vil det gjøre innimellom. Og så er kanskje det også litt av det som gir lykke?
Studieåret som er tilbakelagt har gitt mye ny lærdom, spesielt fra 3 veldig gamle menn:
- Aristoteles filosoferte seg fram til, for ca. 2360 år siden, at en blir lykkelig gjennom å bygge god karakter. Å bygge karakter gjøres bl.a. gjennom å etterleve dyder som rettferdighet, klokskap, måtehold og mot, og at som regel er den gyldne middelveien den beste, fordi ytterpunktene enten blir for mye eller for lite. Det finnes jo levende eksemper på dette i dag! Se f.eks. på Anita Krohn Traaseth, Barack Obama eller Bill Gates – på hver sine måter har de bygget karakter, bl.a. gjennom å etterleve disse dydene…. Fascinating!
- Så har du Marcus Aurelius som utøvde meditasjon/refleksjon for rundt 1900 år siden, for meg ser dette ut til å være Mindfulness….. Du verden, jeg tror mange tjener flesk på fancy mindfulnesskurs, som jeg er helt sikker på har mye effekt, men med litt innsats og tålmodighet tror jeg de fleste kan få mye det samme ut av å lese – veldig sakte – boken til Marcus Aurelius – til meg selv. Mye billigere og faktisk ganske gøy når du får taket på det! ;-)
- Så var det Nietzsche… I don’t know what to say…. Han er jo ikke SÅ gammel, døde i år 1900. Ganske heftig å lese “Slik talte Zarathustra”, og med tro på at mine eksamenssensorer definitivt ikke leser denne bloggen – jeg kom meg ikke gjennom denne boken! Men faktisk begynte jeg å skjønne litt etter å ha tatt den fram for 4. gang (mens jeg jobbet med hjemmeeksamen) – da gikk det noen lys opp som gjorde til at jeg faktisk har lyst å lese boken nå. Her snakker vi eksisensialisme, heavy stuff…. Nietzsche mener vi kommer til verden som “ingenting” og at vi gjennom hardt arbeid må bygge innhold for oss og i livene våre, som definerer hvilke mennesker vi er. Han “lanserte” overmennesket, det mennesket som har evnet å transformere seg fra nesten et dyr, i allefall et menneske med “bare” dyriske instinkter, til et overmenneske som er finslipt og “tunet” til det ytterste. Storheter som Julius Cæsar, Leonardo Da Vinci m.fl. er eksempler han mener kom nærmere overmennesket enn oss andre – yes, noen å leve opp til altså ;-)
Jeg har også tenkt litt på noe Cicero skal ha sagt – den som ikke kjenner sin historie vil for alltid forbli et barn – eller noe i den dur. Ja, det tror jeg er sant. Det er gjennom erfaringene fra tidligere generasjoner vi utvikler verden videre, og jeg tenker vel ofte at det er gjennom å forstå de valgene jeg har tatt for meg selv tidligere, at jeg bedre vet hvilke valg jeg skal ta framover. Var ikke det litt logisk? Jøss, jeg skulle vært filosof…..! Haha…. ;-)
Her kommer noen herlige bilder fra min historie – love them all! Ha en fantastisk helg etterhvert med MYE peace & love!
happyhippiegoddess.com 