Occasione!

And I’m back! 19 dager siden forrige blogginnlegg…. Jepp, det går i bølgedaler på sosiale medier. Blogging er kanskje det sosiale mediet jeg liker aller best, men det tar litt tid, og du må liksom være litt i form, ha litt overskudd…. Siden forrige innlegg har jeg blitt F E R D I G med skole! For ever og alltid! Juhuuuuu! Jeg tror det gikk tålig bra på eksamen. Mitt svake punkt var teorien til Haslam på Sosial Identitet. Og det er jo et paradoks, ettersom det kanskje er det jeg liker aller best med jobben min – å få jobbe med sosial identitet i DNB. Men kanskje paradokset kan slå ut i min favør, får ikke håpe jeg var helt på jordet….

Så har jeg også fått B på oppgaven min! Veeeeeeeldig fornøyd! Med studier i tillegg til en krevende jobb syns jeg B er utrolig bra, om jeg skal si det selv ;-) For tiden er livet altså litt lett :-)

Jeg nyter å være ferdig med skolen, og det har vært deilig å bruke en drøy uke på å lande. Med det mener jeg å nesten flate helt ut. Ikke på jobb, der har det vært godt å kunne fokusere fullt og helt på oppgaver jeg har skjøvet litt foran meg i det siste, men hjemme har jeg stort sett gått rundt og vast, eller lest. Jeg fikk anbefalt trilogien til Ken Follett av en venninne som leser mye, og jeg kan bare si jeg er hekta. Akkurat en sånn bokserie jeg har lyst å leve med gjennom sommeren :-)

Machiavelli1Men tilbake til overskriften. Kanskje det er noen som lurer. Uttrykket er hentet fra den andre boken vi fikk på eksamen. Fyrsten av Niccolo Machiavelli. Nok en gang er jeg fascinert av at noen kan skrive noe så aktuelt for flere hundre år siden. I 1532 kom boken ut, altså for nærmere 500 år siden. Ledelsesboken om hvordan ledelse utøves, og ikke hvordan ledelse bør utøves. Ikke en lærebok i ledelse, men en lærebok om mennesker og makt. Machiavelli mente mennesket tenderer til det onde, og fnøs av ideelle etiske filosofier som for eksempel Aristoteles’ som jeg lot meg så hinsides fascinere av i fjor. Men jeg har latt meg fascinere igjen…..

Fyrsten er Machiavellis rådgivning til en fyrste, om hvordan en fyrste skal lede. Fyrsten er som dagens leder og her er et svært overordnet og subjektivt krasj-kurs i Machiavellisk ledelse: Husk disse tre ordene: Occasione, Fortuna og Virtù. Fortuna: Tilfeldighetens gudinne. Liker best de unge og modige, liker ikke de late, fornøyde og feige. Belønner gjerne de som higer etter makt, de som «trør over lik» for egen vinning, og hun straffer gjerne de stille, rolige og snille som er mest opptatt av å serve fellesskapet. Machiavelli mener de fleste mennesker er i Fortunas vold, men at dyktige ledere evner å påvirke Fortuna. Occasione: Anledningen som plutselig byr seg, som må gripes der og da og i likhet med Fortuna vet ingen når Occasione melder seg. De aller fleste kjenner ikke Occasione igjen før hun har passert, og da er det som regel for sent. Virtù er mot, dristighet, storsinn, selvstendighet og besluttsomhet. Egenskaper Machiavelli mener enhver leder må inneha. I tillegg mener han at en god leder må ha revens kløkt og løvens mot. Skjønner dere at dette gir mening i dag?

Machiavelli2Hvor mange eksempler har vi ikke sett på mennesker som trakter etter makt, som vet å sno seg i maktens landskap, som klatrer og trør over lik, og som kommer seg til toppen av maktens pyramide. Har dere sett House of Cards? Jeg tipper Machiavelli hadde vært dypt imponert over Francis Underwoods lederegenskaper…..

Det er ikke vanskelig å forstå at Machiavelli ikke har vært lystig lesning opp gjennom tidene. Det er jo til å bli litt deprimert over, hvis det han sier stemmer. Er det virkelig sånn, at vi alle er mest ute etter egen vinning? Finnes det ikke ledere som setter fellesskapet, oppgaven og saken foran seg selv og sitt innerste, personlige mål?

Hm, jeg vet faktisk ikke. Og selv om jeg har aldri så lite lyst, må jeg innrømme at jeg selv også drives av lysten til å vise hva jeg kan. Jeg blir demotivert når jeg ikke får ros og anerkjennelse for bragdene jeg gjør. Sur blir jeg faktisk…. Både på jobb og på hjemmebane. Og bare ved å ta denne selvrefleksjonen kjenner jeg at jeg beveger meg inn på min svarte side. Den jeg ikke har lyst at noen skal se eller kjenne. Aller helst skulle jeg helst kunne si at jeg ikke har en svart side. Men i likhet med Machiavelli tror jeg vi har det alle sammen. Jeg er dog ikke så sikker på at det er den vi tenderer mot.

Machiavelli3Heldigvis beveger verden seg, og vi med den. Det skjer en vanvittig utvikling fra generasjon til generasjon og i min positive naivitet liker jeg tanken på at vi beveger oss mer og mer bort fra det onde, og inn på noe nytt som handler om balanse, deling og fellesskap. Mennesker er i bevegelse, ny teknologi skal gi oss nye muligheter. Vi skal forske mer, lære mer, dele kunnskap og pleie mer mellommenneskelig kontakt. Jeg er så vanvittig imponert over den nye generasjonen, barna mine, som møter det ukjente med et mye åpnere sinn enn vi gjør og har gjort. De er mest nysgjerrige der vi har vært kritiske. Til det ukjente.

Jeg har forresten grepet Occasione siden sist. Ganger 2! Som lyn fra klar himmel fikk jeg forespørsel om å holde en såkalt pecha-kucha, og dagen etter kom forespørsel om å være konferansier på en konferanse. Begge anledninger for et stort publikum, og begge til høsten (heldigvis! Så har jeg litt tid ;-) Kvalmende skummelt, men helt klart Occasiones jeg ikke kan leve med å la passere. Kaster litt skygge over sommeren, men mest av alt kjenner jeg adrenalin, syk spenning, at jeg er i utvikling og at en sånn type Occasione ikke er fullt så skummel som den hadde vært for et år siden. Når alt kommer til alt har jeg jo fått disse forespørslene fordi noen tror jeg vil mestre dette. Da er det liksom bare å innfri! ;-) Det er en utrolig god følelse å kjenne på akkurat det! Heldigvis kjente jeg igjen Occasione, og jeg har tenkt å påvirke min Fortuna framover, med både mot og kløkt ;-)  Det håper jeg alle dere andre gjør også ;-)

Peace & love og god sommer!

 

Fra Angst til All you need is love….

skrikAngst. Eksamen mandag til torsdag neste uke. Jeg skulle hatt full kontroll på sosialkonstruktivisme, kaosteori, Dante, Machiavelli, Platon, Kierkegaard, Shakespeares Othello og Göthes Faust – for å nevne noen. Har jeg det? Nei, så definitivt ikke. Jeg klamrer meg til en trøst om at denne eksamen teller kun 20% siden jeg er på avsluttende eksamen. Jeg har forsøkt å regne på hvor dårlig det skal kunne gå, men det er jo litt vanskelig å si når jeg ikke har peiling på hvordan vi har gjort det på oppgaven. Hadde jeg visst den stod til en A eller B kunne jeg senket skuldrene, men hva vet jeg om sensorene ser for et vanvittig stykke arbeid vi har levert fra oss. Bak den ligger den største prestasjonen jeg har levert fra meg noen sinne. Verken mer eller mindre.

Så what to do? Jeg får gjøre det jeg alltid gjør. Brette opp armene, gå hårdnakket til verks disse siste dagene og la det stå til. Jeg skal helt sikkert kunne si at jeg i alle fall har gjort mitt beste. Angst. Hva hvis det ikke er godt nok? Akk o ve, jeg orker ikke å tenke tanken. Hva er det verste som kan skje? Hm. Litt flaut er det jo å ikke kunne si at jeg fikk masteren min til slutt….. Men det er ikke sikkert jeg trenger å si det…. Det er jo ingen som sjekker mine karakterer og BI har vel taushetsplikt tenker jeg. Jo, forresten – det er jo en graduering senere i år… Kanskje blir det synlig overfor mine medstudenter at jeg ikke er der og heller ikke står på noen lister…? Åh, skrekk og gru. Men, det kan vel ikke gå så ille? Kan et voksent menneske med litt sunn fornuft stryke på denne eksamen? Ja, jeg tipper det. Hvis du leverer inn en besvarelse som overhodet ikke reflekterer noe av det vi har vært gjennom på pensum i år. Jeg må jo få til det. Legge inn noen referanser hist og pist – noe har jeg vel lært? Eller?

Nei, løfte blikket. Joda, jeg har lært mye! Hmmmm..?… Dante. Der har jeg aller minst kontroll tror jeg. Jeg har funnet fram notater, tegneserie (jepp, det finnes – Dante som tegneserie!), Dantes faktiske Inferno (boken ja, den klassiske), Trond Berg Eriksens «Reisen gjennom helvete», men jeg kommer jo ikke til å klare å få oversikten på dette nå? Joda! Det skal jeg klare. Jeg må jo klare det. Ok. Tar den i kveld, i morgen og fredag. S K A L  K L A R E  Å  F Å  O V E R S I K T !

Göthes Faust. Den fasinerte meg faktisk ganske mye. Helt til jeg kom til del 2…. Har dere lest den? Hvis ikke, don’t do it hvis dere ikke trenger. Jeg skjønte ingenting…. Men for all del, bare prøv. Jeg sier ikke at jeg er den skarpeste kniven i skuffa :-o  Jeg vet om flere som faktisk skjønner hva den prøver å si, så hvorfor ikke ta det som en test? Den er forresten ment som en refleksjon.

Platon. Jeg ville ikke forvillet meg inn i diskusjoner med den mannen. På pensum i Consulting fordi han fremførte tidenes angrep mot konsulentbransjen? Gjennom hele dette året har vi blitt utfordret til å stille oss kritisk til det vi får servert. Ja, jeg ser en viss sammenheng tror jeg.

Othello. Èn av de fire tragediene til Shakespeare. Om makt og overtalelser. Jeg tenker at både Othello og Faust er satt på pensum for å gjøre oss oppmerksomme på hvilken vei en dårlig innflytelse kan føre oss? Å stole blindt på noen du kanskje ikke burde stole på i det hele tatt? Hvordan havner du dit? Eller kanskje er Othello og Mefistofeles symboler på onde krefter som alltid vil være til stede, du må bare leve så intenst at de ikke verken vedrører eller berører deg?

Kierkegaard. Eksistensialismens far. «Det handler ikke om å kjenne seg selv, men å velge seg selv.» På Kierkegaards gravstein står «Her hviler den enkelte«. Det har blitt sagt at Kierkegaard leses best med noen glass rødvin. Ja, det kan jeg skjønne. Ikke lett å lese, men i likhet med Aristoteles, er boken noe helt fundamentalt. Det jeg klarer å få ut av essens kommer jeg alltid til å ha med meg. Sånn er det bare.

Machiavellis Fyrsten har jeg rimelig god kontroll på. Boken var ikke tung å lese, en ganske rå oppsummering av hvordan ledelse utøves, rått og brutalt, i følge Machiavelli. Joda, jeg ser noen Machiavelliske tendenser fra tid til annen. Helst i media. Men det hender jeg stusser litt, er det virkelig? Nei, det er nok ikke sånn. Eller er det? Det er lenge siden jeg måtte innse at jeg er altfor oppslukt og tiltrukket av Aristoteles og hans idealer. Jeg må jobbe for å ikke bli et altfor lett bytte for revene og løvene der ute…..

I tillegg har vi en svensk bok av Alvesson/Sköldberg, kanskje – nei, ikke kanskje – uten tvil den verste boken jeg noen sinne har måttet jobbe meg gjennom. Er det mulig!? Svensk er jo nærmest umulig å lese, og når innholdet også er vanskelig – ja, da blir det bare vanskelig! Jeg har lastet den ned på engelsk på Kindlen min, tror det blir enklere. Den skal jobbes med på lørdag. Tror jeg har vært gjennom det meste av pensum i boken, men jeg er jammen meg ikke sikker på om jeg skjønner hva jeg har lest :-o

Stacey, Berger & Luckman, Grennes, Watzlawick, Haslam og Bjartveit/Roos….. Jepp, regner med dere skjønner jeg har litt å jobbe med i helgen. Men dette blogg-innlegget var litt terapi ass’! Jeg har jo også notatboken min som skal gås gjennom side for side. Joda, dette skal bare gå bra det, F A K T I S K !

AllYouNeedIsLoveAll you need is love…. Vanskelig, krevende, utfordrende, uholdbart, intenst, gjennomgripende – uansett hvor harde disse tre årene har vært, jeg E L S K E R å utvide horisonten! Og alt i alt koker det meste ned til LOVE! Passion. Å holde hjertet bankende for det du holder på med. For de du har rundt deg. For deg selv. Sykt viktig. Alt koker ned til at All you need is love….. Ja, og litt mat selvsagt. Men alt annet kan vi sikkert klare oss uten, en stund vertfall. Da handler det bare om å finne hva det er som stimulerer til L O V E. Hva får ditt hjerte til å banke litt mer intenst? Det er dessuten den fineste låten jeg vet om, favoritt-versjonen er ikke av Beatles, men den som spilles i filmen «Across the universe» – se den hvis ikke du har sett den allerede. MYE passion ;-)

– Peace & love!

 

Så, hva skal du bli da?

Det viktigste først: Jeg leverte min avsluttende masteroppgave i dag! Juhuuuuuuu! Etter 3 ekstremt travle år er jeg snart i mål, «bare» en hjemme-eksamen på 3 dager igjen – SÅ er jeg ferdig, og forhåpentligvis innehaver av Master i Kommunikasjon og Ledelse :-)

Så, hva skal du bli da? Dette spørsmålet får jeg mye for tiden, og det skjønner jeg jo! La meg bare få sagt det, jeg begynte ikke på denne videreutdanningen for at jeg skulle jakte på ny drømmejobb, men fordi jeg hadde lyst til å utvide faglig horisont. Etter å ha jobbet med markedsføring i 25 år fristet det med ny kunnskap og hevet kompetansenivå. Ikke at jeg noen gang kan bli utlært i markedsføring, men det er godt utenfor boksen av og til ;-) Jeg var fascinert av kommunikasjonsfaget, hvordan harmonere kommunikasjon ut og inn i et selskap, hvordan tilpasse selskapet til omgivelsene. Læringskurven har bare pekt riktig vei, og det har vært en helt fantastisk reise, for å si det mildt. Planen var master i kommunikasjon, men det ble kommunikasjon og ledelse. Det har jeg ikke angret på. Første året handlet om PR-ledelse og strategisk kommunikasjon, fjoråret om ledelse, makt og mening – og dette året kan for meg oppsummeres med utvikling, rådgivning, coaching og refleksjon. Årene har endret meg mye.

Så, hva skal du bli da? Kanskje koker det ned til at det er ikke så viktig hva jeg skal bli, hvem eller hva jeg skal jobbe med – men at jeg har det gøy når jeg holder på! Når jeg har det gøy er det nesten som jeg tror jeg kan flytte fjell. Hehe. Høres litt søkt ut, men tenk litt over det. Og hva er det verste som kan skje? At du finner ut du ikke kan flytte fjell? So what!…. du har vertfall prøvd!

Jeg har valgt meg noen prosjekter jeg skal jobbe med framover, og jeg vet det vil bli gøy! Og så vet jeg at når jeg har det gøy lykkes jeg. Så planen er å bare fortsette å ha det gøy, og det skal etter planen resultere i gode resultater, da får jeg det enda mer gøy, så blir resultatene enda bedre….. Å sånn ska no dagan bare gå…. ;-)  Hahaha, neida, det er ikke fullt så enkelt – men, det er jo en god plan? ;-)

Kvinneplassen

Et av prosjektene jeg gleder meg til å jobbe videre med er Kvinneplassen som vi gjør sammen med Næringsforeningen. Åh, du og du, så gøy! Jeg tror vi har skapt en møteplass for kvinner i næringslivet som blir bedre og bedre, og mer og mer aktuell framover. Jeg må innrømme jeg er litt lei invitasjoner til «bobler og høye hæler», det vil si – det blir jeg aldri lei av, men å gjøre jobb til «bobler og høye hæler» fordi vi er kvinner, det blir for dumt. Det er heller ingen tvil om at vi trenger en felles møteplass. Ikke noe kvinnesaksgreier, likestillingsagenda osv., men en aktuell, ærlig og åpen møteplass der vi treffes, setter fokus på viktige saker og blir inspirert på en sånn måte at vi får lyst til å ta en større plass på jobb, i styre-rom og i innovasjon- & oppstartsmiljø. Vi må få flere kvinnelige gründere! Vet dere det er rundt 200.000 kvinner bare i Norge som drømmer om å skape sin egen arbeidsplass? Jeg syns ikke det er rart, tenk å kunne være helt din egen sjef, og bare jobbe med det du syns er gøy! Hvem kunne ikke tenkt seg det? Og det er fullt mulig å få det til – veeeeeeldig mulig! Mange menn og kvinner lykkes med drømmer og idèer, og vi er mange som står på sidelinjen klare til å hjelpe deg på vei. Så, hva skal du bli da? ;-)

I dag var en arbeidsdag litt utenom det vanlige. Et nytt Jobbskaper-møte, på Innovation Dock denne gang. Med andre ord dobbel-dose energi for min del! Jeg elsker å være på Innovation Dock og jeg elsker Jobbskaper-konseptet! Faktisk så har de to konseptene en del til felles også. Begge deler handler om å skape, dele, gi næring til samfunn, bidra til nye arbeidsplasser, gründerskap og innovasjon. Jeg er så sykt heldig som får jobbe med sånne prosjekter. Å få jobbe med å skape mening for folk. Bedre kan det jo ikke bli. Vi har diskutert hva vi kan gjøre for å få flere til å bli Jobbskapere. Når du er Jobbskaper betaler du 250,- pr. mnd. til Strømmestiftelsen, på den måten bidrar du til at 5 nye gründere pr. år, mange er kvinner,  Afrika og Asia  får mikrolån og kan starte sin egen bedrift. En form for fadder-ordning med andre ord. Jeg tenker at stort sett alle jeg har rundt meg har råd til å betale 250 pr. mnd. til en sånn sak. Vi fikk se en film der annethvert klipp var av en norsk frisør som åpnet egen frisørsalong, og en dame i Afrika som gjorde det samme. Akkurat samme historie. Akkurat samme mot til å hoppe ut i det ukjente ved å drive noe selv. Akkurat samme stolthet når de hadde åpnet og kundene kom. Herlig! Jeg skal dele den filmen med dere når den legges ut, den var fin asså!

Jobbskaper_2      Jobbskaper_1

Kvinneplassen 22. mai. Jeg likte Anne Lindmo sin gründer-historie! Hvis vi sitter her og tror den dama har vært heldig og vært på rett tid til rett sted, så tar vi grundig feil. Hun ble, som hun selv sa det, tvangs-ansatt i NRK to ganger. Idèen om talkshowet hun nå er mest kjent for, hadde hun mange år før hun var i gang. I de to siste årene før hun var på lufta satt hun hjemme, uten sikker inntekt, for å jobbe med konseptet, fra idè til ferdig produkt. Hun planla ned til minste detalj. Hun var engasjert – for å si det mildt! Ingen – utenom hun selv og mannen – hadde tro på konseptet. Hun er ikke lite stolt over det hun har skapt tror jeg – og med rette! Jøss, for en kul, flott og dyktig dame!

Damer, jenter, kvinner – det er SÅ mange signal på at vi går inn i en ny tid, der kvinner fortjener større plass. Det handler ikke om at vi skal ut og «rule verden», men at vi må være med å skape balanse der vi ferdes. På jobb, på fritiden, hjemme og ute. Det er heldigvis stor forskjell mellom kvinner og menn, og vi utfyller hverandre som regel godt! Jeg liker uttrykket til Petter Stordalen om å «selge de bæra du har». Det er det vi må gjøre. Vi må finne fram til hva det er vi har å tilby. Hva er vår styrke. Når har vi det gøy? Jeg tipper at for de fleste er det når vi tilbyr noe noen andre setter stor pris på. Så, hva skal du bli da? ;-)

Og apropos gøy. Her sitter jeg med et glass sjampanje. Det er mandag, og jeg har levert inn min avsluttende master i dag! Jeg måtte bare gjøre noe som gjorde det litt mer gøy å kjenne på at den oppgaven nå er ute av mine hender! All grunn til feiring :-) Så med pendlemann på Stord og barn som ikke prioriterer å være med mamma på ettermiddagen, måtte det tenkes kreativt og ut av boksen…. Det ble litt mer gøy med et glass sjampanje på en mandag ;-) Jeg satser på at resten av flaska holder seg til helgen…

Og helt til slutt – er det ikke bare kult med Gunhild Stordalen? I dag åpnet hun sin andre EAT-konferanse. Det er helt rått! ;-)

Tudelu – ha en strålende kveld og en fin uke!

– Peace & love –

 

Snart tid for Venezia, oppgave-frist og eksamen!

Jada, joda, jepsi-pepsi – så var Tårnfrid back in business ;-) Godt plassert på Ostehuset Øst, med Mac og plan for å skrive ut intervjuguide til dybdeintervjuer som skal gjennomføres i morgen og torsdag, til oppgaveundersøkelsen vår, ja….

God plan tenkte jeg, å stikke fra jobb ca. 15:15 for å rekke hjem, hente barn og få henne på håndball-trening til kl. 16:00. (Seriøst, er det noen som rekker å ha barna sine på trening til kl. 16:00 en vanlig arbeidsdag??!). Anyway, leverte barn, parkerte, inn på Ostehuset, bestille litt mat, finne et greit bord og klar for å jobbe. SÅ VIRKER IKKE NETTET! (Rett skal være rett, nettverkskoblingen på min Mac altså, nettet på Ostehuset funker som det skal). Jeg får ikke lastet inn e-post arbeidsdokument…. Neivel, der røyk den planen. Da får jeg jobbe litt på pc da, med jobb-jobb og ikke oppgave-jobb. Smart, tenker du – det tenkte jeg også, men FLATT BATTERI på pc’en! Åkey, kjøre hjem og jobbe da kanskje? Men, nei – det er DEN KØEN tilbake til hovedveien, det vil ta evigheter å komme seg hjem, mye død-tid med andre ord….

Åkey, ikke tid for jobb rett og slett – kanskje det er min indre happy hippie goddess som styrer litt: «blogg da vel! – det gjør deg godt, du får skuldrene ned, blogg av deg det stresset!» Yup, well said, det gjør jeg, så her sitter jeg altså – på Ostehuset Øst og blogger – etter gammelt ;-)

Kristine

Som kjent har man ikke mer moro enn man lager selv, så her sitter jeg og har det ikke mer moro enn jeg lager selv, med photobooth;-) Jeg tror det er lenge siden jeg postet bilder av meg, så hvorfor ikke bare ta ‘an helt ut, og poste sju stykker, så er den jobben gjort for en stund – hehe ;-)

Det vises ikke på bildet, men jeg er full av flass i ansiktet. Ingen som tør å spør meg hvorfor (jeg har ikke fått et eneste spørsmål), eller kanskje det ikke er så verst lenger, det var verst i helgen. Forfengeligheten lenge leve! Jeg har forsøkt et nytt serum som skal være så bra, norsk faktisk, kan ikke si noe om hvor bra det er, men det virker i alle fall på noe…. Kanskje blir det bra til jeg skal til Venezia ;-)

Snart tid for Venezia! Siste modul på årets studie er altså lagt til Venezia, du å du som jeg gleder meg! Hadde selvsagt vært helt himmelsk å være litt mer ferdig med oppgave og eksamensforberedelser når vi skal på en sånn tur, men i fjor ble hele «pensum-ringen sluttet» med den siste modulen i Roma, jeg satser på det i år også. Da kommer alle svarene – alle løse tråder og brikker som ikke har falt på plass vil etter Venezia bli til et komplett bilde…. Jeg satser på det, så får vi se ;-) Det skal uansett bli en stor opplevelse å dra til denne byen som har så mye historie å by på. Jeg har aldri vært der før og kjenner at jeg virkelig, virkelig gleder meg! Også med en av verdens desidert beste guider – Steinar Bjartveit sine forelesninger er legendariske!

1. juni skal oppgaven vår leveres. Jeg syns vi er godt i gang. Vi er sånn ca. på track ihht. planen vi satte oss, men akkurat nå tror jeg vi er inni den mest grusomme perioden. Det er så sykt mye som skal gjøres…. Jeg gru-gleder meg til de to neste dagene. Vi skal gjøre totalt 6 dybde-intervjuer, grave i retninger som er gitt og forsøke å se en sammenheng – alt skal henge sammen med alt. Gruer meg fordi jeg er så redd vi ikke skal få det vi trenger – tenk om opptaksfunksjonen svikter. Tenk om vi ikke skjønner hvordan vi skal bruke input’en etterpå. Tenk om intervju-objektene ikke ønsker å snakke om det vi må prate om… Osv. det er der jeg er nå, litt bekymret og kjenner på litt angst. Men vi har lært at det bare er sunt å kjenne på litt angst. Det viser at du lever….. Åkey……

Hjemme-eksamen 17.-19. juni er jeg nesten enda mer bekymret for, men den bare skyver jeg foran meg. Jeg har sykt med pensum jeg ikke har lest enda! Kommer jeg til å få tid mellom 1. og 17. juni til å få et godt overblikk? Kommer jeg til å skjønne Kierkegaard etter hvert? Og Dante….. Den sykt fasinerende historien, men dog så avanserte…. Hva med alt det vanskelige om sosial-konstruktivisme, hermeneutikk og hypotetisk-deduktiv metode :-o  Jeg vet ikke om jeg kan kalle det trøst, men eksamen teller bare en brøkdel av oppgaven når du har avsluttende eksamen på deltidsstudie på BI. Puh….. kanskje….

Nå er det tid for å hente barn! Must dash med andre ord :-)

 

– Peace & love –

Fredag, vår i luften og lesedag! *bliss*

Dagen ble liksom just one of those days! En av de dagene veldig mye stemmer kan du si :-) Skulle hatt lesedag hele dagen, men jobbet hjemme fram til lunsj ca. Fant ut jeg måtte ha meg en trimtur – ut å gå i mye bakker, i det været i nesten en time – det gjør bare underverker for det meste! Skulle lest akkurat nå, men tar det etterpå ;-) Skal uansett lese og jobbe med oppgave H E L E helgen, ja bortsett fra i kveld ;-) I kveld skal vi til middag med kjære venner i det kuleste huset ever!

Jeg har en venninne som har en stil-sans som er noe utenom det vanlige. Hun har virkelig øye for detaljer som tilsammen skaper en helhet de fleste interiør-magasiner hadde siklet etter å få vise fram. Men ikke får jeg lov til å tipse magasinene, og ikke er hun på sosiale medier – det burde hun, hun er en stor inspirasjonskilde og burde delt idèene sine med flest mulig! Så jeg er heldig som skal dit i kveld, suge til meg av inspirasjon i det vakre huset – og aller mest gleder jeg meg til å sitte samlet rundt et bord i hele kveld, med nære og kjære venner :-)

Så har det vært nok en ekstremt hektisk arbeidsuke med altfor mye møter etter min smak, men nå merker jeg at jeg begynner å få taket på effektive møter. Aldri så galt at det ikke er godt for noe ;-) Jeg har både funnet ut og erfart at jo kortere møter, jo mer effektivitet. Noen viktige brikker har falt på plass i løpet av uken – det er alltid herlig, men akkurat denne uken har jeg fått bekreftet at to av mine flotteste kvinne-kolleger i Oslo kommer til Stavanger i ulike sammenhenger – gledings! Kan ikke si så mye om det nå, men det skal bli så bra! :-) I tillegg har jeg hatt møter om noen muligheter vi jobber med til høsten, det er så rett og slett gøy når vi kan jobbe med å skape sammenheng og mening i alt vi gjør. I går kjørte vi Social Business igjen i egne lokaler på morgenen og på ettermiddagen hadde vi After Work med både faglig og sosialt innhold – ja, jeg har en fantastisk kjekk jobb, selv om det føles som den skal ta livet av meg av og til…. ;-)

En fordel med hjemmekontor/lesedag er at jeg kan ha en litt roligere morgen enn jeg har til vanlig. Jeg jobber for tiden med å venne meg til å leve med krøllene mine, og ikke strekke de bort…. Når jeg har brukt strekketang i – tja, snakker vi kanskje om 6-7 år? Da er det vanskelig å venne seg av. Syns jeg ser helt idiotisk, bustete og useriøs ut med krøllete år, men det er så mange fordeler å slippe strekkingen at jeg bare må forsøke å bli vant med sakens natur….

Oppgaven har blitt en del av livet igjen. Jeg har erkjent at hver eneste helg denne våren må dedikeres til lesing og oppgavearbeid, så også fridager som påske, pinse osv. Vi har satt opp en god framdriftsplan tror jeg, men det blir tøfft – vi snakker mye arbeid! Det hjelper dog mye å være engasjert i problemstillingen. Vi har laget oss en hypotese vi skal drøfte, og jeg kjenner at jeg er nysgjerrig på å undersøke, lese, grave og finne ut mer som kan underbygge teori og eksisterende kunnskap.

De siste dagene har nesten vært magisk vakre her i Stavanger, værmessig i alle fall ;-) Jeg har hele livet gått rundt og trodd jeg var et utpreget sommer-menneske, men det er virkelig våren som gjør noe med meg, uten tvil. Jeg blir så lykkelig når våren kommer! Når jeg var ute og kjørte i formiddag var det 8,5 grader ute. 8,5 grader celsius! Det er bare så herlig! Første jeg tenkte var at jeg hadde lyst å gå i pumps i kveld :-) Jada, typisk…. Er du sko-gal, så er du sko-gal…. Sko ligger ofte fremst i min panne ;-) Men når jeg har levd i skoletter og støvletter siden i fjor – september kanskje? Da føles det helt a m a z i n g når du kan ta på deg «vanlige» sko igjen. Så – da måtte jeg ha meg en inspirasjonstur på nett, hehe – jakte på inspirasjon, jeg gjør mye det, I like ;-) Her er noe av det jeg ble inspirert av under jakten min i dag:

20150313 bildesamling

Ønsker dere alle en fantastisk helg! Tudelu – nå skal jeg treffe venner <3

Peace & love!

Consulting

Da er jeg godt gjennom kanskje rundt 2/3 av pensum etter første samling av totalt 5 samlinger dette studieåret. Jeg har skjønt såpass at å kalle Consulting for rådgivning sannsynligvis er feil. Etter å strevd meg gjennom en del av Søren Kierkegaard-boken forstår jeg at Consulting kanskje mest av alt er å konsultere på en sånn måte at den du konsulterer selv ser hvilke tilpasninger som er nødvendige.

Jeg tenker det er dette oppdragelse handler om. I foreldrerollen møter alle faget consulting, mer eller mindre i alle fall. Noen av oss mye, og andre – de som styrer etter prinsippene i fri oppdragelse for eksempel, kanskje ikke mye. Og det er jo ikke noen fasit på hvordan dette skal gjøres. Jeg har imidlertid (heldigvis) lest mye om forskning som støtter at barn trenger, og liker, faste rammer. For min del eliminerer det da fri oppdragelse, ikke at jeg tror jeg hadde vært kapabel til å gjennomføre det uansett…. :-o Her har for eksempel bord-manerer blitt styrt med kanskje vel hard hånd. Vi har hatt (eller har?) leggetider, snop-, nugatti- og juice-regler – og for ikke å glemme ukelønnsregler, for å nevne noen, som har blitt forsøkt innprentet fra svært ung alder. Jeg vet jeg kommer til å plage meg selv når jeg blir skikkelig gammel, om alle disse reglene egentlig var helt nødvendige… Jeg vet det fordi jeg stiller meg stadige spørsmål allerede. Spørsmålene kommer for eksempel når jeg er på besøk i hus med snope-skap. Hvordan i all verden det er mulig å ha et helt skap fullt med snop og samtidig ha barn (og voksne….) som ikke forsyner seg maser om å få? Tvert i mot har de kansje barn som ikke bryr seg så mye om snop. Det har vært hevdet at de aldri har lagt begrensninger på barnas inntak av snop, dermed har dette regulert seg selv….. Hmmmmm….. Jeg vet ikke om jeg tror på de….. ;-)

Tilbake til faget consulting. Visste dere at Platon var en rikmannssønn i gamle Hellas som hadde råd til ikke å arbeide? På den tiden samlet folk seg på torget for å formidle, høre og diskutere dagens nyheter. Her gikk Platon rundt og stilte spørsmål til folk, fikk svar som han stilte utfordrende mot-spørsmål til, ikke for å sette de i forlegenhet, men for å utvide både egen og andres horisont. Uten overhodet å sammenligne meg med Platon på noe som helst vis, kan jeg kjenne meg igjen i å trives i diskusjon. På godt og vondt. Jeg tror det å være uredd en krevende diskusjon er en av mine styrker, samtidig er en av mine store svakheter at jeg diskuterer for mye og for ofte :-o Det er ikke alltid det passer å diskutere, og det er slettes ikke alle som trives i en god diskusjon – det må jeg jobbe med å ha respekt for… Jeg er for eksempel gift med en som aldri har trivs godt med diskutering, men etter mer enn 25 år sammen med meg har han sikkert glemt det… :-o

Det fascinerer meg altså at jeg nå tar et fag jeg etterhvert skjønner bør ligge nærme min natur. Bruker jeg året godt bør jeg til sommeren ha tilegnet meg kunnskap om mye godt verktøy som kan hjelpe meg i å både bli og framstå mer undrende til omverden, framfor å ha mål om å overbevise eller «omvende». Jeg syns jo faktisk det er mye mer interessant! Samtidig må jeg erkjenne å ha en natur som altfor lett ønsker å «ha ordet i min makt», ha rett, bli likt, være suksessfull, «flinkest i klassen» osv. Det skal jeg virkelig jobbe med dette studie-året, og håper det vil resultere i at jeg alltid vil ønske å jobbe med å finpusse sider av meg selv, også etter endte studier…..

Neste samling på BI i Nydalen er siste arbeidsuken før jul. Jeg gleder meg, men føler meg ikke i nærheten av en formulering av problemstilling til oppgave…. :-/

Runder av med noen høydepunkt siden forrige blogginnlegg:

InstagramOppdatering

Peace & love!

Kierkegaard, Aspaas, Eidsvåg, Omdal og Elton John

Da er jeg i gang med årets pensum! Forrige semester hadde jeg 5 bøker med meg på påskeferie – jada, evig optimist – jeg kom meg gjennom èn tynn bok – Aristoteles’ Etikk. M.a.o. hadde jeg MYE stoff som skulle tolkes og forstås i perioden april – mai/juni! I dag begynte jeg på Kierkegaard og jeg kjenner angsten fra i vår kommer krypende. Jeg har seriøse konsentrasjonsvansker…. Jeg har flere ganger lest en side både 2 og 3 ganger, og likevel sitter det ikke :-( Trøsten får være at jeg tror jeg kommer til å like Kierkegaard, når jeg har knekt lese-koden – det bør skje i veldig god tid før eksamen til våren, når jeg er i gang med boken allerede :-o

Jeg bare digger Kathrine Aspaas! Hvis noen der ute ikke har oppdaget denne dama enda, anbefaler jeg både nettstedet hennes (www.kathrineaspaas.no) og boken Raushetens tid – på det varmeste! Jeg forsøker å følge en del blogger, men må vel innrømme at det går i rykk og napp å følge med på nye oppdateringer….. I går svingte jeg innom bloggen til Aspaas, og leste bl.a. innlegget hennes om «Feminine power in business» – wow! Jeg er så enig! Se bare dette lille utdraget:

aspaasblogg

Hm, jeg er nok en rødstrømpe av min tid. Vi har kommet så utrolig langt i Norge, så en kvinnekamp er vel ikke det vi snakker om lenger. Jeg tenker det handler om å skape rom for det som tidligere har vært typisk feminint. Jeg syns for eksempel det er fantastisk at fedre i krevende posisjoner trosser spennende lederutfordringer en periode for å ta ut pappapermisjonen sin, og at store globale selskaper tilbyr yoga og meditasjon til sine ledere og ansatte. Jeg kjenner jeg blir engasjert langt inn i sjelen og langt ut i fingertuppene! Vi må inn i en ny tid, «Raushetens tid» som Aspaas kaller den. Jeg tror virkelig vi er på vei ass’! Men for at vi skal komme oss inn i den nye tiden tror jeg det er avgjørende at det er balanse mellom kjønnene. Ja, vi er heldige her i Norge, men jeg tror jammen meg resten av verden er på vei også! Temaet engasjerer heldigvis ikke bare meg, la meg bare få nevne navn som Richard Branson, Tom PetersObama, Bill og Hillary Clinton – yeah! ;-)

Torsdag hadde jeg de to yngste jentene mine med på konsert med Bjørn Eidsvåg og SSO (Stavanger Symfoniorkester), den var fantastisk! På et eller annet tidspunkt sluttet jeg mer eller mindre å spille Eidsvåg. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men mulig det ble for mye en periode? Uten tvil har jeg mange gode minner knyttet til Eidsvåg-musikken. Hehe – en kommende brud i nonnekostyme, sene venninne-kvelder der vi seriøst (!) analyserte de fantastiske tekstene vi mente sa alt! Åh, min fantastiske venninne som veldig riktig valgte seg Verden er vakker…. Ingen tvil om at mannen virkelig er en bauta innen norsk musikk, men jeg måtte likevel gi meg «litt ende over» i latter et par ganger når han dro til med de mest svulstige tekstene sine. Jeg har nok tont ned drama-faktoren siden 90-tallet ;-)

Jeg gleder meg alltid til Svein Egil Omdal sin kommentar i lørdagens utgave av Aftenbladet. I dag hadde han igjen et innlegg som berørte. Jeg ble faktisk litt lei meg. Selv om det er Arendal som henges ut i nettopp denne saken, mener jeg den har stor relevans for hele landet. Jeg må innrømme jeg syns det har vært problematisk å bestemme meg for hva jeg mener om tigging, og jeg er ikke sikker på at jeg har konkludert for alltid. Men i går stoppet jeg for første gang og ga penger til en rom-kvinne som satt utenfor kontoret med papp-beger og bønn om hjelp. Jeg er ikke stolt over at det har tatt flere år før jeg ble enig med meg selv om at jeg faktisk godt kan gi litt av og til. De er her og tigger fordi de vet vi er en nasjon som har mulighet til å dele. Jeg tror ikke de mottar støtte på annen måte. Jeg tror de bor i bilene sine på parkeringsplasser rundt om. Jeg tror mange av de er kriminelle, men at alle som en er uheldige sammenlignet med oss. Jeg tror også at pengene vi gir ikke nødvendigvis går til en god sak. Men jeg har ikke lenger lyst å late som jeg ikke ser disse menneskene, derfor skal jeg stoppe og gi litt innimellom, og jeg skal se på de og smile.

EltonJohnOg når vi først er inne på penger. Jeg kjøpte noen sykt dyre billetter for å oppleve Elton John live i mitt nabolag i morgen :-o

Han er vel kanskje èn av 3-5 artister som har fulgt meg lengst. Etter at jeg hørte Nikita for første gang i 1985 har han forblitt på mine spillelister – men jeg har aldri hørt han live, så jeg gleder meg for å si det mildt! ;-)

Nå skal jeg forresten ut å snope… Snope-fritt liv varte i 6 dager :-o

 

Ha en herlig helg!

– Peace & love