Jøss, nå ble jeg litt overrasket!

Plutselig får jeg melding på mobilen at det er høy trafikk på happyhippiegoddess.com…. Whaaaat? Det kan vel ikke stemme? Jeg har jo ikke blogget på, ja, kan det være ett år siden? Ved nærmere sjekk viser det seg altså at joda, noen – flere faktisk! – har vært inne og lest. Jøss, så kult og så gøy! Så plutselig meldte det seg en intens lyst til å skrive igjen!

Okey, så skal jeg være helt ærlig med dere. Det ble litt stress med bloggen. Syns fortsatt det var gøy å få kommunisert saker og ting, og som jeg har nevnt mange ganger her, blogg-formatet passer meg! Men det er noe med at det må være litt innhold også da! Jeg er ikke veldig glad i det som ofte omtales som rosa-blogging. Jeg vil ikke inn i den kategorien. Misforstå meg rett. De har helt sikkert livets rett. Bare ikke for meg. Godt vi er forskjellige vel? ☺️ Men ved nærmere ettersyn av egen blogg måtte jeg erkjenne at denne er ganske kaotisk…. Hva er liksom den røde tråden? Finnes der en mission? Har den en hensikt – liksom, which purpose does it serve? Ehhhh, veeeeeldig usikker altså….

kms

Bloggen startet jo som et opplæringsprosjekt for meg selv. Etter at jeg fikk beskjed fra SoMe-guru Cecilie Staude at for å lære blogg må du faktisk blogge. Okey, så måtte jeg bare kaste meg uti det da. By på meg selv. Det gikk noen år fra den beskjeden kom til jeg faktisk gjorde noe med det. Det er litt rart å tenke på nå, at jeg syns det var så skummelt før jeg gikk i gang. Var litt livredd. Følte liksom at jeg blottla meg for folk, folk jeg ikke visste hvem var. Men nå, noen år inn i blogg-sfæren, har jeg jo bare hatt positive erfaringer med dette. Jeg tror jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, det er i alle fall bare de jeg husker! 😂 Og så hender det at jeg får kommentarer fra folk jeg faktisk ikke kjenner at de leser bloggen min! Gu så gøy! 😁👌🏼

Forrige blogginnlegg er altså fra 23. juni 2016. Wow. Det er lenge siden….. Og så har det skjedd så utrolig mye siden da. Hvis jeg holder meg til den profesjonelle delen av livet så har det vært svingninger for å være helt ærlig. Om jeg er aldri så stolt over og glad i den merkevaren jeg jobber i, ja – så er vi et stort konsern, med komplekse prosesser og mye kultur, som ikke alltid gjør arbeidsdagen enkel. Og jeg er skrudd sammen sånn at jeg dårlig evner å la ting som plager ligge. Jeg må liksom bare ta tak i det! Og det kan være krevende. Da er det herlig å være så gammel at jeg vet jeg må stikke fingen i jorda av og til, og stille meg spørsmålet om hvor viktig denne kampen egentlig er? Ehhh, ja…. Ja, jeg er nok litt av en kruttønne. På godt og vondt det også da! Krutt er trøkk. Sterke følelser. Føler mye og intenst. Oppsiden er jo større enn nedsiden! I alle fall nå, når jeg har lært å styre temperamentet 😬 Jøje-meg, det har vært noen runder da jeg var yngre altså…. Men aller sterkest er de positive følelsene. Når jeg er begeistret så er jeg ofte over-begeistret! Når jeg er glad kan jeg godt sprudle over, men når jeg er sur er jeg – skal jeg være helt ærlig – ikke litt sur – da er jeg skikkelig sur. Da blir jeg mutt, sier ikke så mye, banner mye innvendig og orker ikke å forholde meg til folk. Isje bra altså….. Men oppside igjen: det går alltid fort over! Altså, ja – det svinger, godt da å vite at etter regn kommer solskinn. Alltid! ☀️ Og litt krutt er vel egentlig bra? 🙄

Nå er jeg på plass i en litt ny rolle på jobb. Eller? Nei, den er vel ikke det egentlig. Jeg har vært i omorganisering, men tror jeg har kommet ut i samme rollen som jeg gikk inn i omorganiseringen med. (Jeg har vært i Bergen senest i dag og jobbet med rollen min, sammen med ny leder og resten av teamet). Joda, det skal bli bra. Og så får jeg reise oftere til Bergen igjen. Det er virkelig HURRA! Jeg elsker Bergen! La nok igjen litt av hjertet mitt der da jeg bodde der. Bodde rett over gaten for der hovedkontoret vårt i Solheimsviken ligger. Solheimsviken da jeg bodde der var rett og slett bare dingy, husker jeg hadde en venninne i Henrik Ibsensgt. som jeg ikke vågde å gå til (eller fra) etter kl. 19. Vågde knapt nok å sykle…. Men nå er selve viken bare flott. Ja, sånn at du får litt energi bare av å ferdes der. Skjønner hva jeg mener? 😍

Men, back to basics. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre med denne bloggen altså. Rekker ikke helt å få verken orden eller kontinuitet, så går litt og småsysler med et nytt prosjekt. En mer profesjonell blogg? Som i så fall skal handle om det jeg brenner for. Min passion. Vet dere hva min passion er? Kanskje de av dere som har lest de gamle innleggene mine vet litt om det. Det er å bruke alt jeg har lært og erfart til å gjøre andre folk bedre i det de gjør. Men ikke sånn coaching altså. Det handler om merkevarebygging. Enten det er profesjonell merkevarebygging for bedrifter, eller det å bygge egen merkevare, som vi alle har. Er du bevisst på hvem du er? Hvordan du ønsker at folk skal oppfatte deg? Tenker du gjennom hvilke grep du eventuelt må ta for å framstå som den du virkelig er? Det er sånt jeg liker å jobbe med! Makes sense? Eller nei? Hm, skal jobbe litt mer med disse tankene. Eller planene. Kommer tilbake til saken. Enn så lenge fortsetter jeg kanskje litt i dette kaoset her…. 🤗

Heh. Gøy å være på’an igjen!

Peace & love da i alle fall – og ha en fin-fin torsdagskveld!

 

 

Om å dele.

Delingsøkonomi – the sharing economy handler om gevinsten vi får ved å dele med hverandre. Å dele er som regel smittsomt. Hvis jeg deler med deg, får du lyst til å dele med meg. Når en evner å dyrke fram ønsket om å dele i en organisasjon, skjer det magiske ting med menneskene og med kulturen i organisasjonen. Ikke bare øker trivsel, stolthet og generelt lykke-nivå, men effektivitet og bunnlinje styrkes også. Det er helt sant! :-)

Nye merkenavn som Über, ebay, Tripadvisor, Alibaba, hotels.com, Amazon og mange mange fler, er unnfanget, født og utviklet gjennom den nye delingsfilosofien. Det popper opp nye og spennende konsept og løsninger hele tiden. De har mange felles trekk, et av dem er at de først og fremst drives av kundetilfredshet. Kunder som tiltrekkes av disse nye konseptene ønsker å legge inn tilbakemelding på produktet de har kjøpt enten det er en taxi-tur med Über eller en kul veske på ebay. De legger igjen tilbakemeldinger for å dele sin erfaring med andre. De tenker at hvis jeg har hatt en god kundeopplevelse unner jeg deg det samme. Er kundeopplevelsen dårlig vil jeg spare deg for det samme. For de som driver disse nye konseptene handler det om å strekke seg langt for å gi den gode kundeopplevelsen, som resulterer i så mye positiv feedback som mulig. Dermed oppstår en god sirkel eller spiral. Fornøyde kunder = fornøyde medarbeidere = fornøyd ledelse = fornøyde interessenter, og sånn baller det bare på seg :-)

PayitforwardJeg tenker det er denne delingskulturen, åpenheten, ønsket om å gi noe – gjerne for å få noe tilbake – som preger samfunn som de du finner for eksempel i Silicon Valley i California, Hoxton i London og østre bydel i Stavanger. Og bare tenk så heldige vi er, vi som kan ferdes slike steder. Det bare gjør noe med deg altså! Du blir så glad og får fylt opp energi-lagrene hver eneste gang du er i kontakt med slike miljø. Så kan jeg ta med den positive energien videre der jeg ferdes, dele med de jeg kommer i kontakt med og på den måten skapes pay it forward effekten. Åh, det er bare så vakkert! :-)

Torsdag var jeg forresten på første mentor-samlingen min på BI. Det kommende året skal jeg etter beste evne bidra til at en BI-student skal stå litt bedre rustet når han tar fatt på arbeidskarrieren sin etter fullført bachelor i markedsføring til sommeren. Jeg tror det blir en vinn-vinn situasjon. Jeg håper jeg kan bidra med mye til denne flotte studenten, jeg vet han kommer til å bidra med mye til meg. Jeg håper jeg får delt mest mulig av min kompetanse og erfaring med han, og jeg er sikker på han kommer til å dele av sin unge og dynamisk, positive energi med meg :-)

For tiden handler det mye om å dele på jobb også. Vi har fått verktøy i DNB som skal gjøre det enkelt for oss å dele. Dele dokumenter, planer, evalueringer osv. Jeg må innrømme jeg ikke er flink nok til å ta disse verktøyene i bruk, men jeg jobber med saken hver eneste dag, og jeg ser umiddelbar effekt når jeg lykkes med å dele. Jeg har erklært meg som stor tilhenger av sosiale medier nettopp fordi de gjør det så enkelt å dele. I stedet for å sende ut på e-poster som bare fyller opp inn- og utboksene våre, gir det mye bedre energi å dele via sosiale medier. Og vi som snart skal få facebook @work! Jeg gleder meg sånn! Jeg skal jobbe alt jeg kan for å få resten av kollegene mine til å bli like glad i å dele som meg :-) Jeg er nemlig ganske sikker på at de organisasjonene som evner å dyrke fram en delingskultur er de som lykkes på alle områder framover. De vil tiltrekke seg de beste medarbeiderne. For dagens beste medarbeidere er de som deler, de er rause og de ser verdien av å gjøre hverandre gode. Spille på lag, styrke laget og ha det gøy mens de holder på.

Så handler det også om å dele i Europa for tiden. Det kommer på hundre tusener av flyktninger som ønsker å bli europeere. På flukt fra elendighet og på jakt etter noe godt. Jeg har så lyst å dele med de! Jeg er så sikker på at hvis vi deler av den romslige plassen vi har, den rike økonomien og det utrolig gode velferdssamfunnet vårt – ja, da kommer vi til å få igjen i bøtter og spann. Jeg er helt sikker. Jeg ser at det skje hele tiden. Ved å gi får du igjen så det monner. Og akkurat nå, i disse dager, sitter vi her i det kalde nord og må tenke nytt. Prøve å finne opp og komme på nye idèer som Norge skal bygge framtiden på. Timingen er jo egentlig god! Tenk om vi kunne tilegnet oss, og gjort oss nytte av mye ny menneskelig kapital som akkurat nå er så tilgjengelig!

happinessNoen er ekstremt gode på å dele, Richard Branson for eksempel. I dag kom jeg over en av oppdateringene hans på LinkedIn, hans 10 favoritt-sitater om lykke, verdt å lese – deling og lykke henger definitivt tett sammen! :-)

Nå skal jeg snart på kino og se den siste James Bond. Jentene er på vei ut i Halloween-selskap. Vi skal dele ulike opplevelser med ulike mennesker. Lykke….

Håper du deler lørdagskvelden med fine folk du også!

Peace & love

 

 

 

Consulting

Da er jeg godt gjennom kanskje rundt 2/3 av pensum etter første samling av totalt 5 samlinger dette studieåret. Jeg har skjønt såpass at å kalle Consulting for rådgivning sannsynligvis er feil. Etter å strevd meg gjennom en del av Søren Kierkegaard-boken forstår jeg at Consulting kanskje mest av alt er å konsultere på en sånn måte at den du konsulterer selv ser hvilke tilpasninger som er nødvendige.

Jeg tenker det er dette oppdragelse handler om. I foreldrerollen møter alle faget consulting, mer eller mindre i alle fall. Noen av oss mye, og andre – de som styrer etter prinsippene i fri oppdragelse for eksempel, kanskje ikke mye. Og det er jo ikke noen fasit på hvordan dette skal gjøres. Jeg har imidlertid (heldigvis) lest mye om forskning som støtter at barn trenger, og liker, faste rammer. For min del eliminerer det da fri oppdragelse, ikke at jeg tror jeg hadde vært kapabel til å gjennomføre det uansett…. :-o Her har for eksempel bord-manerer blitt styrt med kanskje vel hard hånd. Vi har hatt (eller har?) leggetider, snop-, nugatti- og juice-regler – og for ikke å glemme ukelønnsregler, for å nevne noen, som har blitt forsøkt innprentet fra svært ung alder. Jeg vet jeg kommer til å plage meg selv når jeg blir skikkelig gammel, om alle disse reglene egentlig var helt nødvendige… Jeg vet det fordi jeg stiller meg stadige spørsmål allerede. Spørsmålene kommer for eksempel når jeg er på besøk i hus med snope-skap. Hvordan i all verden det er mulig å ha et helt skap fullt med snop og samtidig ha barn (og voksne….) som ikke forsyner seg maser om å få? Tvert i mot har de kansje barn som ikke bryr seg så mye om snop. Det har vært hevdet at de aldri har lagt begrensninger på barnas inntak av snop, dermed har dette regulert seg selv….. Hmmmmm….. Jeg vet ikke om jeg tror på de….. ;-)

Tilbake til faget consulting. Visste dere at Platon var en rikmannssønn i gamle Hellas som hadde råd til ikke å arbeide? På den tiden samlet folk seg på torget for å formidle, høre og diskutere dagens nyheter. Her gikk Platon rundt og stilte spørsmål til folk, fikk svar som han stilte utfordrende mot-spørsmål til, ikke for å sette de i forlegenhet, men for å utvide både egen og andres horisont. Uten overhodet å sammenligne meg med Platon på noe som helst vis, kan jeg kjenne meg igjen i å trives i diskusjon. På godt og vondt. Jeg tror det å være uredd en krevende diskusjon er en av mine styrker, samtidig er en av mine store svakheter at jeg diskuterer for mye og for ofte :-o Det er ikke alltid det passer å diskutere, og det er slettes ikke alle som trives i en god diskusjon – det må jeg jobbe med å ha respekt for… Jeg er for eksempel gift med en som aldri har trivs godt med diskutering, men etter mer enn 25 år sammen med meg har han sikkert glemt det… :-o

Det fascinerer meg altså at jeg nå tar et fag jeg etterhvert skjønner bør ligge nærme min natur. Bruker jeg året godt bør jeg til sommeren ha tilegnet meg kunnskap om mye godt verktøy som kan hjelpe meg i å både bli og framstå mer undrende til omverden, framfor å ha mål om å overbevise eller «omvende». Jeg syns jo faktisk det er mye mer interessant! Samtidig må jeg erkjenne å ha en natur som altfor lett ønsker å «ha ordet i min makt», ha rett, bli likt, være suksessfull, «flinkest i klassen» osv. Det skal jeg virkelig jobbe med dette studie-året, og håper det vil resultere i at jeg alltid vil ønske å jobbe med å finpusse sider av meg selv, også etter endte studier…..

Neste samling på BI i Nydalen er siste arbeidsuken før jul. Jeg gleder meg, men føler meg ikke i nærheten av en formulering av problemstilling til oppgave…. :-/

Runder av med noen høydepunkt siden forrige blogginnlegg:

InstagramOppdatering

Peace & love!

Ukens to-do-liste – hjemme:

  1. Planlegge klesskap til nyoppusset soverom
  2. Rydde i jobb-mailboksen (må gjøres hjemme i ro og fred ;-)
  3. Komme i gang med å lese pensum (!)
  4. Trene
  5. Blogge
  6. Masse kvalitetstid med jentene mine!

Ok, på tide med en samtale med meg selv…..;

  1. Planlegge klesskap til nyoppusset soverom…. Hm, jeg har forsøkt meg på Pax-planleggeren på ikea.com/no – vet ikke om den var noe for meg… Når jeg hadde fått lagt inn lengde og bredde på rommet, plassert dører og vindu skulle jeg i gang med å plassere stammer til garderobeskap. De ble ca. dobbelt så store som dørene, og tok ca. 2/3 av rommet…. Etter utallige forsøk gikk jeg over til googling. Inspirasjonssanking via google og pinterest funker bedre for meg. Men resultatet er at jeg er sykt forvirret… Hvor dyp bør garderoben være? Hvor mange hyller og hvor stor plass til å henge opp klær? Trenger jeg skohyller? Egen skuffe til smykker? Esker inni eller oppå skapene? Djeeeeezus! Så mange valg å ta…. Får ta meg en tur til Ikea en kveld tror jeg…..
  2. Rydde jobb-mailboksen. Arrrhhh! Det er så sykt kjedelig arbeid! På jobb blir det møter og effektuering av aktiviteter, m.a.o. vokser inholdet i både inn- og utboks. For meg funker det best å sitte hjemme når jeg skal rydde i mailsystemet mitt – da blir det mye sletting kan du si ;-) Jeg bare SKAL forlate mail til fordel for Lync og felles arbeidsflater på intranett. That’s a deal – vel og merke med meg selv ;-)
  3. Komme i gang med å lese pensum…. Yaiks! *Litt angst* Har ikke begynt enda…. :-o Jeg bare MÅ KOMME I GANG! Jeg tenker at når denne oppussingen er over skal både loftsstue og kontor i øverste etg. tas i bruk. Det skal resultere i at minsten oppholder seg mer i loftsstuen -> mer ro i «min» stue + et hyggelig kontor jeg skal fristes til å bruke ;-)
  4. Trene….. Akkurat nå det mest sørgelige kapittelet i mitt liv – by far! Jeg bare må komme i gang med dette også, men tenker at det kanskje blir enklere det også når rutiner blir mer etablert på hjemmefronten? Eller er det litt sånn who am I kidding…? Og så er det typisk meg, sånn «hm, nå er det snart desember, kan jeg like godt begynne i januar?» Jeg har sluttet å spise snop da – okey for 3 dager siden ;-) Men det er jo en begynnelse! Frisk luft…. Ehhhhh, hm – tja, det begynner kanskje å bli litt lenge siden nå….?
  5. Blogge. Skviser det inn sånn dann og vann. Det tar tid – har sagt det noen ganger, men så er det gøy når jeg tar meg tid – som nå. Akkurat nå føles det faktisk litt nyttig også ;-) Dette ligner jo en god samtale med meg selv :-)
  6. Kvalitetstid med jentene mine KAN ALDRI UNDERVURDERES! I dag gikk bloggingen kjapt – så nå er det tid for sofa-kos – herlig! Og på torsdag skal jeg med de to yngste på konsert med Bjørn Eidsvåg og SSO (Stavanger Symfoniorkester) – gledings! :-)

I dag diskuterte jeg engasjement og entusiasme med en god kollega. Hva skaper engasjement og entusiasme? Vi var skjønt enige om at det må skapes i samspill med andre. Du kan liksom ikke bare sette deg ned og hente fram entusiasme, du kan selvsagt prøve, men den virkelige entusiasmen kommer i samspill med andre – for vår del i alle fall. Engasjement og entusiasme er jo nært beslektet med inspirasjon – jeg blir virkelig inspirert av å være sammen med mennesker jeg trives godt med. Jeg er så vanvittig heldig som har så mange inspirerende mennesker rundt meg, både på jobb og privat. Jeg kjenner meg utrolig heldig som blir engasjert i det jeg jobber med og ikke minst gjennom de jeg jobber sammen med. Må og skal bli flinkere til å minne meg selv på dette – være mer takknemlig.

I helgen var jeg sammen med seks fantastisk flotte damer. Vi er sånn ca. samme alder, sånn ca. i samme livssituasjon og så tror jeg vi møter hverandre med en viss respekt. Gjensidig respekt resulterer i gode diskusjoner med stor takhøyde og sterkt engasjement. Herlig! Vi var jo ikke akkurat lite entusiastiske på shopping-tur i Haugesund heller – hehe, dèt var engasjement på høyt nivå! ;-)

Og litt utbytte ble det jo – Crush Concept svikter aldri rett og slett :-) Bl.a. ny parfyme, stor flaske denne gang….

Zarkoperfume

Anyways, ha en flott kveld!

Peace & love

De sosiale og digitale barna våre :-)

Denne helgen arrangeres Stavanger Startup Weekend og siden vi er sponsor er jeg litt fra og til. For et fantastisk engasjement! Wow asså! I går kveld myldret det med unge, engasjerte, innovative og nettverksorienterte mennesker på Mess & Order (kuleste arbeidsmiljøet i by’n? ;-) For oss som begynner å dra på årene (eller – altså – det var en overdrivelse! ;-) Men for oss som er litt over gjennomsnittsalderen på en Startup Weekend da får jeg si, er det bare så utrolig gøy å se kommende genereasjoner in action! Felles for de som deltar på et slikt arrangement er at de ønsker å gjøre noe, utrette noe, utgjøre en forskjell, skape, connecte (sorry – har ikke funnet et godt norsk ord, hjelp meg gjerne!) – jeg blir så sykt inspirert, engasjert og motivert av å se at den kommende generasjonen lover så bra! Wohoooooo – vi (foreldregenerasjonen) må jo ha gjort noe rett! ;-)

SoMeDet er så mange som bruker dyrebar tid på å bekymre seg over at barna sitter altfor mye på dataen (inkludert meg, men mer av-og-til nå enn tidligere). Noen med god grunn, men de fleste av oss…? Jeg vet ikke….. Joda, barna våre får sikkert for mye uheldig stråling fra mobilen, de har altfor lett tilgang til mye skvip som finnes på nettet, det er altfor lett å mobbe via sosiale medier, de mister skrive-evnen, tale-evnen, evnen til å tenke selv, klatre i trær og gud vet hva – men himmel og hav så mye de får med seg som vi ikke fikk!

Tenk bare på hvor lekende lett de finner løsningene de søker – er ikke det kreativitet? De knytter kontakt med hverandre like lekende lett! (Det kan jo være at siden det er så lett å knytte kontakter og relasjoner via sosiale medier blir det også lettere for de in real life?) De har musikk, bøker, blogger, butikker og mennesker mye lettere tilgjengelig – og jeg blir så imponert over hvor lekende lett de beveger seg i dette kompliserte terrenget.

Skal jeg være helt ærlig tror jeg vi har mye å lære av våre barn. Skal jeg sammenligne med min egen oppvekst så  – ja, jeg hadde det nok mye tryggere på mange måter, men verden var også langt mer fremmed enn jeg tror den oppleves av de unge nå. Jeg glemmer aldri utryggheten jeg kjente på da jeg skulle dra til USA og i en alder av 16 år, være borte fra venner og familie et helt år. Jeg kom til kjente – så virkelig skummelt var det nok ikke, men utrygt? Ja, definitivt. Da jeg et år senere flyttet hjem til herlege Stordøy hadde jeg fått opp øynene for at mulighetene for framtiden var nesten uendelige. Det tror jeg våre barn oppdager selv nå, og tenk så herlig med et sånt syn på framtiden – uendelige muligheter! :-) Vi trenger ikke en gang å oppfordre de om å «utforske verden», jeg tror de fleste er godt i gang fra tidlig alder – bevisst eller ubevisst og enten vi vil det eller ikke. Jeg har etterhvert fått mange bevis på at hvis jeg møter verden med et åpent sinn, blir verden et hyggeligere sted for meg ;-) Det ønsker jeg for barna mine også derfor skal jeg virkelig forsøke å lære de hva det innbærer å møte verden med et åpent sinn. Jeg må finne balansen mellom å formane og bekymre, og våge å slippe de så mye at de faktisk kan gå på en smell. Jeg må bare gjøre alt jeg kan for at smellen ikke blir for stor. Det innebærer dog en del arbeid. Jeg må henge med, gjøre meg litt kjent med alt det nye som popper opp i cyber space sånn at jeg kan guide og veilede og være så godt sikkerhetsnett som mulig. Jeg håper og tror det skal gå bra, og håper andre foreldre tenker det samme.

Anyway – jeg håper etter hvert at alle, inkludert etternølerene, snart også er å finne på sosiale medier, både fordi barna deres trenger deres veiledning, men ikke minst også fordi etternølerene i min vennekrets blir lettere tilgjengelig for meg ;-) Jeg elsker å sjekke innom facebook-veggene til vennene mine, se om de har lagt ut noen nye oppdateringer og bilder, sjekke Instagram, chatte litt av og til med de jeg «aldri ser» og gratulere de jeg får med meg har bursdag :-)

Ønsker dere en sosial og god helg med loads of peace & love!

 

P.S. Jeg måtte bare rappe dette kule bildet fra Pinterest – et annet sosialt medie som lett kan bli avhengighetsskapende…. ;-)

HippieThoughts