Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!

Feriemodus…..

I år er jeg så heldig at jeg skal til Sør-Frankrike, der har jeg aldri vært før! Tenk det… Jeg har vært i Paris flere ganger, jeg elsker den franske stilen og har for lengst slukt både Love Style Life, boken til kule Garance Dore og How To Be Parisian av bl.a. Caroline de Maigret. Det finnes mange bøker om den franske stilen, men disse to kan jeg altså varmt anbefale, de er både lettleste og inspirerende hvis du som meg, elsker den franske stilen 😍

Så har jeg en stilsikker venninne (som jeg faktisk har blogget om tidligere), som tipset meg om disse skoene:

Rondini

Rondini – nydelige sko fra Saint-Tropez! Gleder meg til å besøke den legendariske butikken…..

Jeg har allerede gledet meg i mange år til å besøke den franske rivieraen! Jeg har hørt så mye fra så mange, og jeg er helt sikker på at dette (også) er plassen for meg 😁 Skal selvfølgelig pakke den lange sommerkjolen min, flip-flopp’ene med krystaller, mange armbånd og fargerike neglelakker…. Strandveske, solhatt og kindel….. Hm, det er mye mer lekkert med en ordentlig bok, men her kommer praktikeren inn altså 🤗

Og selv om budsjettet er noe lavt denne sommeren, har jeg begynt på en liste over det som bare kjøpes og tas med hjem. Merci-merci armbånd…. Jeg må sjekke ut apotekene med alle de nydelige produktene i Frankrike ❤️ Den franske parfymen jeg kjøpte for første gang da jeg var på parfyme-bar i Roma. Rose-salt og jordbær-sukker….. 🍓

MerciBracelet

PapillonParfume

Og alle stedene som skal besøkes! Nice, Cannes, Monaco, Antibes, Saint-Tropez…. Åh, bare navnene…. Yes, jeg gleder meg 👏🏼

Men først skal jeg jobbe en uke til. Etter planen på hytte-kontoret, en dag eller to i Haugesund og kanskje en dag på Stord-kontoret. Jeg liker varierte omgivelser og gleder meg til det også! Selv om jeg har verdens beste kolleger, er det hyggelig å mingle med andre. Det blir deilig å starte hyttelivet! Jeg håper denne sommeren gir vær og tid for hengekøye og lange kvelder med fyr i bålpanna, uten at vi skamfryser….

Jeg gleder meg til å senke skuldre, ha masse tid til familie og venner. Til å lese bøker. Kanskje lære meg noe nytt? Har kjøpt stoff til å trekke om noen stoler 👍🏼

Anyway! Håper du koser deg med ferieplanlegging du også, eller kanskje er du allerede i gang med ferien? Ha det godt uansett!

– Peace & love –

New York, New York!

The city that never sleeps….

(This blogpost is in Norwegian, but here’s the English translation).

Jeg nyter å være i en by som myldrer, lever og byr på så sykt mye energi. Tenk å bo i en by der du kan oppdage noe nytt hver eneste dag om du vil. Eller du trenger ikke å gjøre noe som helst, men likevel føle at du har opplevd noe. *Sukk* Savn…. <3

Kollegene mine sier at hver gang jeg kommer hjem fra en storby snakker jeg om at der kunne jeg bodd altså. Jada, I know…. Men det er noe helt eget ved New York. Det skjer noe med pulsen min så snart jeg lander! ;-)

Jeg har lyst å bli en av de skikkelig aktive pensjonistene. En av de som har det litt travelt med å få med seg alt som skjer på biblioteket, i teateret, drar på kunst- og galleri-utstillinger, museer og konserter. Da må en jo nesten bo i en storby. Og jeg tenker New York er helt perfekt. Ikke hele året. Kanskje 3-4 måneder i året? Med mye tid til å ta med bok i parken for å lese litt. Ta Staten Island fergen. Dra til Coney Island, Williamsburg og Jersey shores…. Men mest av alt L E V E, se på folk, smile til nye folk hver dag, slå av en prat i et kult nabolag, ta et glass vin på trappa mens jeg drar inn lukt av by og energi. Yes, that’s a plan! ;-) Så får vi se da, å drømme koster som kjent ingenting… ;-)

Jeg har forresten allerede funnet nabolaget mitt. I <3 Tribeca! Vi bodde på Hilton Garden In Tribeca. Fire damer/jenter på tur. Jeg er så glad vi bestemte oss for et familierom, det blir så sosialt! Jeg sjekket først airbnb, men det var ganske dyrt i NY. Like dyrt som hotell. Dette hotellet er absolutt ikke luksus, men et delikat, lite og rolig hotell med great location og hyggelig betjening. Vi spiste ikke noen av måltidene på hotellet denne gangen heller, det vil si vi testet ut frokosten, men den var dyr og kjedelig. Noe av det beste med TriBeCa er alle cafèene, diners, restauranter, barer og butikker selvfølgelig :-D

Jeg elsker virkelig New York, håper jeg kommer meg tilbake snart…. <3

KMS_centralpark

Litt kaldt, men Central Park er fortsatt Central Park… ;-)

Men kanskje det aller beste med å ta en sånn tur – bortsett fra at det er ferie med verdens beste – er å komme seg litt ut av den evige boblen jeg til tider føler meg i….

Pendle-mann og gress-enke-tilværelse. Dager som går i ett. Nedbemanningsprosesser på jobb. 30.000 arbeidsplasser i olje/gass som har/er i ferd med å gå tapt. Stigende arbeidsledighet. Økende fremmedfrykt…. Det er det verste! Verre enn nesten alt annet akkurat nå, er fremmedfrykten som stadig viser seg i ulike innpakninger. Neida, ikke rasisme… Tja, jeg vet ikke – kanskje ikke, men definitivt ikke anti-rasisme. Politikere som skaper frykt, i stedet for å søke muligheter. Ah, jeg blir litt matt, og jeg blir veldig veldig lei meg, på vårt land sine vegne.

Klart jeg også kan kjenne på bekymring når jeg hører om gjenger som utøver trakassering og sjikanering på offentlige steder som festivaler og busser. Klart traumer påvirker mennesker, og fatale hendelser kan skje. Selvfølgelig utfordrer det komfortsonen vår, men jeg har vært inne på det tidligere. Komfortsone er ikke egentlig en god sone. Den skaper ikke utvikling. Gir ingen mening. Blir litt boble. Vakuum….

Så hvorfor ikke heller stille oss litt nysgjerrige. Hvem er disse menneskene som kommer helt opp hit? Hvorfor vil de til Norge? Hvorfor ikke bli i sør- eller mellom-Europa der folkemengdene, mulighetene og ikke minst oppholdsværet er? Nå skal det jo sies at de aller aller fleste velger det. Det er de færreste som tar seg helt opp til oss, og vi hører sogar om de som angrer og vil tilbake. Jeg kjenner jeg er skikkelig nysgjerrig faktisk. Har veldig lyst å høre historier om hvorfor Norge, og hvordan havnet de her. Hvilke drømmer har de for seg og barna sine?
Og vi har jo så mye vi må løse! Innovasjon skjer sjelden innenfra. Vi trenger disrupsjon, nytenking, noen som ser oss utenfra, kan stille de riktige spørsmålene. Nå har vi jo busslaster med folk som kan hjelpe oss med dette. Pirke litt i boblen vår. Hva skal vi med alle denne rikdommen, all plassen vi har og alle pengene, hvis vi bare blir mer og mer redde, isolerte og gjerrige?

Jeg tror på å møte redsel. Først da tror jeg vi kan gjøre noe med den. Det gagner ingen å bli fryktsomme for noe vi egentlig bare er usikre på. Jeg tror på åpenhet, undring og nysgjerrighet. Joda – det innebærer en viss risiko, men den er ganske liten sammenlignet med gevinsten ved å ta i mot, integrere, samarbeide og få nye landsmenn som kan bidra til alle oppgavene vi skal løse. Vi skal tenke nye tanker knyttet til nye energier, ny helse-teknologi, sunnere og mer bærekraftig mat og kompetansedeling – bare for å nevne noe. Det hadde vært utrolig spennende om politikere og andre kunne stimulert til nye tanker rundt hvordan vi kan utnytte ny og ledig arbeidskraft for å løse noe av dette. Det syns vert fall jeg ;-)

Ha en nydelig kveld da dere!

Peace & love

 

 

Woop-woop – det nærmer seg Florida, USA!

Denne julen gjør vi noe vi aldri har gjort før – vi drar til varmere strøk! Gledings!

Etter en heller kald sommer, travel høst med egentlig litt for lite sammen-tid for familien, bestemte vi oss for å dra til Florida i år. Alle fem. Jeg, min mann og de tre jentene våre. Kanskje den siste ferien det blir akkurat oss fem. Åh, himmel som jeg gleder meg! Jeg gleder meg til varme, lave skuldre, kvalitetstid, relaxing og ikke minst julefeiring. Jeg har feirt jul i USA en gang før, og jeg husker det med så utrolig gode minner. Det var helt spesielt. Vi jentene (jeg og de to døtrene i familien min) ble vekket opp midt på natten for å dra i kirken. Det var så nydelig stemning i kirken. Helt stjerneklart, korsang, mange glade barn og det kjente og kjære juleevangeliet. Jeg må innrømme jeg aldri har vært veldig kristen, men det er noe vakkert med tradisjoner og ikke minst den stemningen det er i kirker rundt jul og høytider. Et fellesskap. Vakker musikk. Blide mennesker. Vakre omgivelser. Jeg har alltid vært glad i kirker faktisk. De er som regel så vakre. Og høytidelige. Etter kirken var det hjem og sove videre. Vi sov lenge og våknet til verdens beste brunsj! Et bord som virkelig bugnet av allskens deilig mat. Sånn bare amerikanere kan det, if you know what I mean. Vi kledde oss i nye, myke og tykke pysj’er, spiste laaaaaaang brunsj, åpnet pakker hele dagen og på slutten av dagen var det på med gamle julefilmer. Åh, det var så deilig og så kos! En sånn dag tenker jeg vi også skal ha første juledag i år. Det blir nok ikke noe kirkebesøk på oss, men alt det andre tror jeg vi må klare ;-)

Det blir litt rart å feire jul i varme og palmesus, og ikke minst blir det merkelig å ikke være med resten av familien. Vi kommer nok til å se på klokkene våre og kommentere hvor langt de har kommet i «juleprogrammet» det hjemme. Nå sitter de nok med pinnekjøttet. Nå pakker de nok opp presanger. Nå synger Sølvguttene jule inn osv. Vi kommer virkelig til å savne stor-familien. Men så har vi Skype. Verden er liksom blitt så liten etter Skype. Tenker på mine foreldre da jeg var i USA et helt år. Tror jeg ringte hjem kanskje 3-4 ganger i løpet av det året. Det var jo så dyrt….. ;-)

Og som seg hør og bør begynner alle reiser hjemme i sofaen med mac’en på fanget ;-) Jeg storkoser meg med planlegging av diverse. What to do og what to shop ;-) Vi skal faktisk ikke shoppe særlig på denne turen. To av oss skal til N.Y. i vinterferien – hehe, tør nesten ikke si det…. I løpet av få måneder kommer jeg til å ha vært på tre turer til USA… Jeg er så heldig.

I oktober handlet turen om amerikansk politikk, female networking og life in the fast lane. I februar blir det shopping, livsnyting med teenagers og people-spotting i the big apple. Nå skal det handle om familie, god tid til god prat, god mat, sunt liv med lave skuldre, strand-hopping og generelt slaraffenliv. Og om å treffe amerikansk familie, jeg håper vi treffer alle de grenene av familien vi ønsker. Det innebærer i alle fall fire familier. Og så har jeg selvfølgelig en inspirasjonsliste denne gang også. Alltid inspirasjonsliste, noe gjøres og/eller kjøpes, og noe – eller kanskje det meste – forblir inspirasjon……

  1. Nyttår på Key West? (Det forblir vel kanskje bare et ønske…..#dyrt!)
  2. Kjøpe nye joggesko (og innvie disse?)
  3. Spise iskrem så ofte jeg vil
  4. En ny kjole kanskje? ;-)
  5. Eller nye solbriller?
  6. Besøke the Everglades?
  7. Gå på kino – hele familien – minst to ganger
  8. Besøke Wendy’s og spise Frosty!
  9. Besøke Taco Bell bare for å mimre tilbake til way back when…. ;-)
  10. Besøke Chipotle fordi vi ikke har gjort det før
  11. Lære oss minst to amerikanske julesanger
  12. Få laget, skrevet og sendt «romjuls-/nyttårskort»
  13. Lese resten av Ken Follett-trilogien
  14. Treat myself til manikyr, pedikyr eller facial
  15. Kose meg med magasiner…. ;-)
  16. Ha lange frokoster hver dag
  17. Trimme litt hver dag
  18. Se en baseball- eller amerikansk fotball-kamp?

Og her er min Florida moodboard ;-)

FloridaMoodBoard

Håper dere koser dere like mye som meg i denne herlige adventstiden! Ha en finfin tirsdagskveld i alle fall :-)

– Peace & love –

En kul pensjonist

Det er planen. IKKE ENDA, men etter hvert har jeg tenkt å bli en kul pensjonist. Dette innlegget skal ikke handle om pensjonssparing altså, bare så det er sagt. (Men jeg forventer at dere som er så voksne at dere orker å lese denne bloggen har begynt å tenke på sånt ;-)

I det siste har jeg tenkt på hvordan alle disse kule nye løsningene kan utnyttes. Etter hvert erstatter vi gamle, kjente og tradisjonelle produkt med nye, innovative og spennende løsninger. Jeg har allerede nevnt hvor fornøyd jeg var i sommer da jeg testet ut både Über og airbnb. Utrolig kule konsept! Her er planen min:

Barna er selvsagt flyttet ut, og kanskje bor de i Kina, London og Stavanger. Mannen min og jeg har selvsagt lyst å besøke alle tre. Vi legger huset – eller kanskje vi har fått oss en urban leilighet til dess – uansett, vi legger ut boligen vår på airbnb og får en brukbar sum for å leie ut, og i tillegg er det folk i huset når vi er borte.

Vi bestemmer oss for å kjøre til London. Det er langt, men vi er innom mange steder på veien og tar det som en oppdagelsesreise. Ved hvert sted tar vi med oss noe som trenger å transporteres samme ruten som vi kjører. Vi bruker Nimber. Underveis kan vi alltids kjøre noen Über-turer også, enten det er for å jobbe litt, eller å spe på reisebudsjettet – eller begge deler ;-) Kanskje leier vi oss en airbnb-leilighet i London for å bo der i en måneds tid, før vi drar til Moskva – sikkert med fly denne gang, for å ta den transsibirske jernbanen til Beijing.

Transsibir

Det blir selvfølgelig tidenes opplevelse. Ingenting kan sammenlignes med en sånn type reise! Enkelt liv på et tog i en del av verden som er totalt ukjent. I løpet av turen får vi sykt med inntrykk, vi få lest, pratet – ja, kanskje har vi med oss en fuelbox eller to, så er vi sikret en god samtale hvis alt skulle gå i stå. Dessuten er den gode samtalen mye gøyere enn spill, og boksen er et glimrende hjelpemiddel til å komme i gang, finne den riktige tonen, utfordre og utvikle hverandre. Jeg har helt sikkert også med meg boken historien om deg som handler om meg. Der lager jeg notater hver dag. I tillegg hjelper boken og notatene meg til å reflektere og bearbeide inntrykk og minner som skal tas med videre i livet. Når vi kommer til Beijing blir det kanskje ny airbnb-leilighet, åh kanskje i en av hutongene! (Vi snakker noen år fram i tid, får håpe kineserne har skjønt at de må pusse opp og ta vare på hutongene sine til dess….).

Jeg tror min generasjon kommer til å være i bevegelse mer eller mindre livet ut. Det er jo så mye vi har lyst å oppleve, og alt det jeg ikke tar meg tid til nå settes på listen over det som skal gjøres når jeg ikke jobber lenger. Forresten håper jeg egentlig at jeg skal kunne ha en form for arbeid til jeg tar kveld for å si det sånn. Ikke noe stressende fulldagsjobb, men noe meningsfylt å fylle livet med. (Jeg fikk sånn sansen for det de hadde gjort på Credit Suisse med han analytikeren vi traff. Han kunne vært pensjonist, men hadde fortsatt mye å gi og det ga stor verdi for selskapet å beholde han. De koblet «gamlefar i huset» med de unge som hadde «overtatt». Det hørtes fint ut – fint for han, og fantastisk for de unge som hadde en så til de grader dyktig og erfaren mentor lett tilgjengelig i kollegiet). Uansett tror jeg IKKE jeg kommer til å bli en sånn bestemor som sitter hjemme og venter på å få besøk. Nei, jeg tror jeg skal være en sånn travelling bestemor (med en travelling bestefar) som er mye på farten og mye til stede uansett hvor barn og barnebarn bor ;-)

Gammeltpar

Før jeg altså kommer så langt – (hva kan det være da? 20 år til kanskje?). Før jeg kommer så langt må livet leves så godt at jeg har helsen i veldig god behold, økonomien må være sånn okey i alle fall, engasjementet må være, om ikke like sterkt, så i alle fall nesten. Jeg håper jeg aldri mister engasjementet mitt. Jeg tror ikke det er fare for det altså – når jeg ser på foreldrene mine. De har fortsatt et utrolig sterkt engasjement. Det kommer til å bli viktig for meg også. Jeg skal være en av de som danser meg ut av livet tenkte jeg ;-) Så da er det bare å legge opp til det, jeg tror jeg gjør det best ved å fortsette i det sporet jeg har funnet nå. Jeg trives i alle fall med det i dag. Så får vi se da. Dette var fremtidsvisjonen anno 2015. Alt kan ha endret seg om et år. Det er det som gjør livet så totalt uforutsigbart, og likevel så trygt og godt. Vi er heldige vi som bor her. Vi kan planlegge og gjøre smarte valg i dag for å få en god alderdom i morgen. Heldige oss :-)

– Peace & love –

Ut på tur – ikke sur, igjen….

Jeg tror ikke det ligger i nordmenns natur å rose altfor mye, da blir det liksom too much, men jeg mener jeg kan tillate meg det innimellom. Så lenge det er balanse. Dette skal ikke være en sånn blogg som bare oser av perfeksjon – det må være balanse. Livet går definitivt i bølgedaler, men det må være lov å ta litt av i perioder ;-)

Jeg har allerede blogget om det som kanskje ble the time of my professional life – seminaret i Washington og New York… Jeg har definitivt ikke landa enda, og sånn må det jo sikkert være, det var virkelig virkelig bra!

Men, det var ikke det jeg tenkte å blogge om i dag. Jeg befinner meg nå på Heathrow flyplass, terminal 2. (Den var faktisk ikke så verst… Jeg syntes å huske at den var kjempe-kjip forrige gang jeg var her, men enten husker jeg feil, eller så er den oppgradert ;-) Anyway…. Lørdag dro jeg på jentetur til Kreta, sammen med 3 av mine nærmeste venninner. Til fire slow living dager i leiligheten til den ene venninnen vår. De har en nydelig leilighet i en landsby jeg kan tenke meg er en av de mest sjarmerende landsbyene på Kreta. Eller hva vet jeg – vi lånte leiligheten til venner i en annen leilighet for noen år siden – det var en utrolig sjarmerende landsby det også. Så kanskje det er mange sånne landsbyer på Kreta ;-)

I allefall. Denne gang gikk turen til Plakias og til leiligheten som ligger få meter fra en vakker strand med mye sand og få mennesker. Helt herlig. Været viste seg fra sin beste side og vi senket skuldre og fant mental slikebris og balanse umiddelbart. Milde himmel så fint vi har hatt det. Alle liksom i samme modus. Hjerte til hjerte, god vin, god mat – rett og slett godt liv. Da samler jeg så mye overskudd. Virkelig lading av livets batteri.

Plakias

Onsdag reiste jeg fra Chania flyplass til London Gatwick. Bare 20 minutter unna min vakre, gode og skjønne søster og hennes herlige familie. Hun og nevøen min på snart ett år hentet meg. Jeg fikk kost masse med vidunderlige Leo, sett det nye fine huset deres i Brighton og kvalitetstid med søsteren min. Sykt gode timer :-)

Leo

På kvelden tok jeg toget til London og jobb. Vi har hatt to dager som ble langt over forventning både faglig og sosialt. Og nå sitter jeg altså her og kjenner på hvor utrolig heldig jeg er. På en flyplass med ganske godt shopping-tilbud har jeg altså ingen som helst behov for å shoppe. Hva skjer….?

Selvfølgelig er det veldig veldig bra for økonomien, men det har egentlig ikke stoppet meg tidligere… At jeg egentlig ikke har råd mener jeg. Jeg har alltid hatt lyst å lete etter noe jeg kan unne meg likevel. Men ikke nå. Og det etter tur til Washington, New York og London UTEN shopping…. Jeg sitter her og tenker at det er sammenheng mellom lykke og shopping. Og at tomrom kan fylles med en shoppingrunde. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg har noen tomrom. Jeg er fylt med energi, takknemlighet, balanse og flyt. Jeg liker aldri å dra fra London, men jeg gleder meg så bort i natten til å komme hjem til mann og barn! Til å krype opp i sofaen hjemme, kanskje rekke siste del av Senkveld, kose med min yngste datter og med mannen min. Jeg regner med de to eldste er på vift….. Dessuten er de ikke så veldig på fysisk mamma-kos… :-o Men jeg gleder meg til lang frokost med de i morgen tidlig! Jeg gleder meg til å få en update fra eldste-jenta om hva som skjer på jobbsøker-markedet, og til å høre hva hun i midten har vært med på i uken som har gått. Åh, de er bare så herlige alle tre :-)

Jeg tror virkelig og helhjertet på at livet blir det du gjør det til selv. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig. Det kan være så utrolig og til de grader vanskelig. Men jeg tror at når det er godt, kan vi gjøre det til så fantastisk godt, og på den måten ruste oss bedre for stormene vi vet kommer, med jevne mellomrom.

Det gir energi å få jobbe i fantastisk flotte omgivelser ved DNB-kontoret vårt i London. Å få besøke the Trampery – et co-workingspace (arbeidsfellesskap) i Hoxton, London – bli del av et yrende gründermiljø i verdensklasse for et øyeblikk ;-) Jeg er virkelig heldig.

DNB LondonHoxton    the Trampery

Her er snapshots fra London-kontoret vårt, litt street-art i Hoxton og en krok på the Trampery (ikke vondt å jobbe et sånt sted heller tenker jeg…. ;-)

Nå må jeg snart løpe til flyet mitt – åh, som jeg gleder meg til å komme hjem!

Ha en nydelig helg alle!

– Peace & love!

Sykt deilig å være norsk i Danmark….

Det bare skjer noe med meg så snart jeg er i København. Kan ikke helt sette ord på det, og selv om jeg tror jeg sier det i nesten hver eneste storby jeg besøker, så er det kanskje her jeg virkelig mener det – her skulle jeg gjerne bodd….

Det er noe med pulsen, den danske sjarmen, litt laidback, avslappet, smilende og easygoing. Københavnere er også innovative, kule, stilsikre og hippe. De har bedre vær enn oss…. De sykler, er miljøbevisste og tar secondhand og gjenbruk på alvor. Anyway – it’s so good to be back!

Det er altfor lenge siden sist. Jeg tror det må være 4-5 år siden, da var jeg sammen med venninner fra Stavanger og vi bodde på det kuleste hotellet i København – syns jeg da ;-) St.Petri – det var en fantastisk fin tur, med noen av de fineste jentene, ah – memories….  :-)

Denne gang er jeg med familien, dvs. mann og de to yngste jentene. Vi har leid oss en Airbnb-leilighet i Vesterbro og skal virkelig være københavnere for en uke. Ingen av oss har lagt opp til noe stramt program, men vi må i alle fall bruke èn av dagene til å utforske nabolaget vårt i Vesterbro. I tillegg håper jeg å få de andre med på båttur i Nyhavn-Christianshavn og rusletur i Christiania. Kanskje ta en badedag på Islands Brygge eller Bellevue strand, definitivt dedikere en dag i Tivoli – og jeg vurderer en tur til Louisiana. Vi har planer om å teste ut flere gode café- og restaurant-tips, besøke familie, shoppe og nyte at vi har ferie, fri og senkede skuldre – sammen. Lørdag får vi dessuten selskap av min svigerinne og hennes familie, det gleder vi oss sånn til! De har også leid seg leilighet gjennom Airbnb – jeg sier det bare, sjekk det ut om dere ikke har oppdaget det geniale konseptet!

Så får vi se da, hvor mye vi får gjort ;-) Det viktigste vi har bestemt oss for er IKKE å stresse, skal vi være københavnere må livet nytes og tas helt med ro :-)

københavn Turen til Paris var forresten fantastisk! Bare slaraffen selv om helse-appen på mobilen viste at det ble gått noen skritt – den ene dagen var jeg over 20.000 ;-) I København blir det nok flere skritt, og kanskje noen kilometer på sykkel ;-)

Etter København ser jeg fram til å være tilbake på hytta, kos med babynevø som kommer på besøk fra London, feiring av mine foreldres gullbryllup, familiebesøk fra USA og forhåpentligvis mer tid sammen med familie og venner, før det er back to business i Stavanger. Jeg kjenner det kribler litt i magen med tanke på prosjektene jeg skal kaste meg over så snart ferien er over. Oh, my God…. Jeg tror denne høsten blir tidenes mest spennende! Nye inspirerende og utfordrende prosjekter, ny kollega jeg virkelig gleder meg til å jobbe sammen med, mer tid til innovasjonshub’en i østre bydel – til høsten SKAL jeg sette av tid til å jobbe fra Mess & Order og Innovation Dock. Weeeeheee, jeg har mye å glede meg til!

Men først altså ferie, København, hyttekos, familie og venner. Jeg håper dere har det fantastisk godt hvor enn i verden dere måtte være!

Til neste gang – peace & love! xoxo ;-)