Freelance eller gründer?

Mye fokus på min kommende arbeidssituasjon, forståelig nok tenker jeg. Nå har jeg jo kommet tett på mange gründere de senere årene, og vet at en gründer-tilværelse er altoppslukende de første par årene, derfor visste jeg at det ville bli sånn. Jeg tenker på konseptet mitt H E L E  T I D E N….! Konstant hjerne-trimming rundt hva og hvordan. Det betyr ikke at jeg ikke jobber altså. Det er jo ingen som gjør min daglige jobb, så jeg kan forsikre alle dere som måtte lure på om jeg har begynt å skeie ut, at nei, det har jeg ikke. Jeg skal levere 100% og topp kvalitet til verdens beste arbeidsgiver helt til jeg sjekker ut 31. januar. Det lover jeg faktisk! Ikke bare fordi jeg er ærekjær, men rett og slett fordi jeg liker jo så sykt godt det jeg holder på med. Derfor skal jeg også fortsette å gjøre det jeg holder på med i DNB.

Forskjellen er imidlertid at jeg har lyst å gjøre det for mange forskjellige arbeidsgivere, ikke bare èn, (selv om den ene er den råeste på det meste innenfor forretningsutvikling for tiden 😆).

Den måten å jobbe på tror jeg kommer til å bli helt vanlig fremover.

Jeg tror et økende antall mennesker kommer til å ønske å bruke spisskompetansen sin på flest mulig arbeidsgivere, eller kunder blir det vel. Jeg tror også at et økende antall bedrifter kommer til å spisse sin egen kjernekompetanse, og i større grad kjøpe inn den kompetansen de mangler.

Jeg tenker at det jeg jobber med ikke nødvendigvis er en type kompetanse alle selskap alltid skal ha inhouse, men at mange heller trenger hjelp til å sette opp gode planer og ikke minst – hjelp til å gjennomføre de gode planene. Gjennomføring er faktisk en av mine styrker. (Herlig med blogg altså, her kan jeg bare snakke alt jeg vil om min egen fortreffelighet! 😂😂😂). Men, seriøst – en av de første oppgavene jeg skrev på BI, under bachelor-studiet, handlet om å det å gjennomføre strategier. I research-arbeidet jeg jobbet med da fremkom at så mye som over 90% av amerikanske selskapers strategier feilet, fordi de ikke evnet å gjennomføre. Jeg husker det overrasket meg da, men det som overrasker meg nå, er at fortsatt sliter små som store selskaper med å gjennomføre strategiene sine. Åh, dette engasjerer meg! Hvorfor i all verden er det sånn??

Jeg skal ikke påstå at jeg vet alt om svaret på det spørsmålet, men jeg vet veldig mye om det! Jeg vet for eksempel at vi i DNB har klart å gjøre strategi engasjerende. Jeg husker godt Rune Bjerke’s heis-pitch-versjon av strategien i forrige strategi-periode. Han fikk sagt den på èn heis-tur mellom 0’te og 11. etasje i Bjørvika, og jeg skjønte den instantly! Og jeg likte den! Jeg likte den så godt at jeg nesten ikke hadde tid til å vente på å begynne å jobbe med den. Det er jo et godt utgangspunkt!

Så skal det også sies at det kanskje er sånn at jo «enklere» en strategi er, jo mer arbeid ligger det bak utviklingen av den. Noe av det jeg trivest aller mest med i DNB er at jeg har fått lov til å jobbe både på et strategisk plan, og på det operasjonelle. Det gjorde jeg i Postbanken også. Det gøyeste jeg vet er når vi legger gode planer som støtter de overordnete målsettingene, gjennomfører planene og opplever at alle har tatt eierskap og kjenner at de har vært del av gjennomføringen. Det er nesten litt magisk….

Jaja, skal ikke kjede dere som ikke er like begeistret for disse business-greien som meg, men poenget mitt i dag var faktisk at jeg reflekterer mye rundt min kommende karriere-endring. Er det egentlig en gründer-bedrift jeg er i ferd med å etablere? Eller er jeg rett og slett i ferd med å bli en freelancer? Å jobbe sånn som journalister og mange andre har jobbet i en årrekke. Jeg vet ikke – men sykt spennende er det åkkesom!

Det nærmer seg helg og jeg gleder meg vanvittig til å få besøk av familie fra Stord! Og så vet jeg at selv om forretningsidè, konsept-utvikling, uten-fast-lønn-angst og alt det der konstant svirrer i toppen, så skal jeg ha helt arbeidsfri i helgen. Juhuuu! 🤸🏼‍♀️💃🏼😍

God helg til alle dere når dere kommer så langt!

Peace & love!

#Takknemlig for en fantastisk uke!

Wow! Denne uken har vært sykt bra! Ikke at jeg ikke visste det fra før, men JEG HAR SÅ MANGE BRA MENNESKER RUNDT MEG! Det har jeg virkelig fått kjenne på denne uken. Og det betyr så mye!

Etter at jeg sa opp jobben min forrige uke, innser jeg at denne uken har vært en intens jakt etter bevis på at jeg har tatt et riktig valg. Hun har jo selvfølgelig vist seg fra sin sterkeste side hun som alltid dukker opp når jeg enten har trosset janteloven eller utfordret komfortsonen. Hun har ett mål: Å jekke meg godt ned. Hun elsker å så tvil, å stille spørsmål som Tror du virkelig at du klarer dette? At du er god nok? Hva får deg til å tro at du skal lykkes når det er så mange som ikke lykkes? Er du helt syk som har sagt opp – ikke bare en forholdsvis trygg jobb, men faktisk en vanvittig gøy jobb???!  Ja, du skjønner hva jeg mener….. Men, anyway, faktisk har hun måttet jekke seg kraftig ned hun også, for denne uken har vært bra!

Lørdag

Forrige lørdag hadde vi nære og kjære venner på middagsbesøk. Vi hadde en herlig kveld på alle måter, og jeg fikk så mange bra innspill til hvordan jeg skal gjøre dette. #Takknemlig for kjære venner som gir meg verdifulle innspill, og dermed ønsker å være med på å gjøre meg bedre!

Søndag

Helgene framover går jo til å forsøke å jobbe konstruktivt med alt som må på plass før 1. februar. Den første måneden uten sikker inntekt. 😬 Og ingenting kunne passet bedre enn middag hos min bror. Han psykolog, hun lærer. Skikkelig dyktige begge to, og verdens beste sparringspartnere. Åh, jeg er bare så sykt glad jeg har de 5 minutter unna! Familie altså. #Takknemlig for at jeg har verdens beste familie.

Mandag

Første dag på kontoret etter oppsigelsen. Litt rart. Litt sånn – når du plukker opp at det ligger en usikkerhet i luften. Sikkert noen som ikke våger å spørre, de har bare hørt noe, og kanskje undres de om det ligger noe drama bak? Men de nærmeste skjønner valget. Flere som ikke er overrasket. Så ja, når du går med følelsene utenpå kroppen sånn som jeg gjør, er det kanskje ikke en bombe for de som er rundt meg til daglig. Men, åh, jeg kommer til å savne kollegene mine! #Takknemlig for fantastiske kolleger.

Tirsdag

Så når tirsdagen kom tenkte jeg at jeg ville blogge. Forsøke å skape forståelse for hva som ligger bak valget. At det ikke er drama bak, men en lang prosess som bare plutselig ble litt klar for meg. Eller kanskje ikke plutselig, det var vel heller en sum av mange innspill og noe selv-erkjennelse. Du vet når du får en epiphany? Elsker det ordet, og finner ikke et like godt ord på norsk. Men det er på en måte en aha-opplevelse, når det går et lys opp for deg. Plutselig ser du en sammenheng, og du skjønner hva du må gjøre.

Jeg hadde ikke drømt om at det skulle ta sånn av! Wooooooow! Jeg som har vært kjempe-fornøyd hvis 200 har lest bloggen min, denne uken nærmer jeg meg 2000! 😃 🎉 💃🏼 🤸🏼‍♀️ Og etpar hundre heia-rop og kommentarer! Mange som takket ja til kaffe-invitasjonen min, mange muligheter som må utredes og flere som melder meg direkte om at de også er på gang med lignende planer og tanker. Fy søren så utrolig gøy! Det gir en enorm boost til selvfølelsen å vite at folk heier på deg og ønsker deg vel! #Takknemlig, enormt takknemlig faktisk, for engasjementet!

Onsdag

Og etter blogginnlegget ble alt litt lettere. Åpenhet og dialog er gull! Jeg tror jeg har nevnt det før, men Machiavelli hadde ikke digget meg. Jeg er så sykt dårlig på de skjulte og strategiske diskusjonene, de som må holdes i lukkede rom, planene som må legges uten innsyn, skjulte agenda osv. Jeg måtte si opp for å komme i dialog med folk, få innspill på hvordan jeg skal ta dette videre. Alle som jobber med gründerskap vet at det er umulig å lykkes alene. Du  ha folk med deg. Og jeg tenker at åpenhet inviterer til innspill, og innspill er gull.

Men, uansett heiarop og boost på selvfølelsen. Det som tok mest plass onsdag var å være med på ringe-dugnad for årets tv-aksjon! Det var så gøy! Halve Zetlitz-salen i konserthuset fylt med næringslivsfolk som ringer i flere timer for å samle inn penger til Unicef, og til at barn i kriserammete områder skal få gå på skole. Så kult at vi gjør sånt! Med ordførere fra Sola, Sandnes og Stavanger i spissen. #Øyeblikk der mange folk samles om noe viktig. Åh, how I love it! 😍 #Takknemlig for at jeg får lov å være med.

Torsdag

En mentor som vil meg vel, vanvittig bra innspill, god dialog, Åpne refleksjoner. Fy søren, det betyr mye. En husfest på kvelden med ekstremt mange bra mennesker, yrende, kreativ, nysgjerrig stemning. Folk som ønsker å treffe nye folk. Mange nye bekjentskaper. En framtidig ny kunde? Et hav av gode innspill. Kjenner det bobler. Jeg liker dette! Phhhhuuu…. Puste med magen. Jeg har tatt det riktige valget. Jeg bare vet det. Uansett hvordan dette går, valget er riktig akkurat nå. #Takknemlig for at jeg skjønte det til slutt 😉.

Fredag

Den starten på dagen!

Møte i Næringsforeningen’s ressursgruppe 50/50. Endelig er sammensetningen i gruppen 50/50. 50% menn og 50% kvinner. Jeg var med å dra i gang denne gruppen, det har vært gøy helt siden vi startet for kanskje rundt to år siden? Men først nå, når vi har fått likestilling, er vi i ferd med å knekke en kode jeg faktisk tror kan ha global impact! Jeg tror det! Helt sant altså. Tipper noen flirer litt nå, og hun der slemma brøler meg i øret at jeg skal jekke meg godt ned. Men jeg tenker ikke å høre på henne. Vi er virkelig inne på noe! Jeg lover at dere skal få høre mer om dette etterhvert. Men det er sykt kult å faktisk erfare at mangfold gir effekt. I love it! 

Og så. På kvelden. H J E R T E S L A G ❤️ Kulturskolen sin hus-konsert som gir inntekter til årets tv-aksjon. Det er bare helt magisk å få presentert unge, lokale talenter. Det var så mye bra! Jeg er så imponert. Og så blir jeg så rørt at jeg nesten må le litt av meg selv. Jeg har alltid blitt så rørt av kor…. Jeg vet ikke helt hvorfor, men antar det kan ha noe med mange mennesker i harmoni? Anyway. Kveldens siste nummer, Hjerteslag ble framført av mer enn 150 barn, fra helt små til nesten voksne. En fantastisk blanding av multi-kulturelle barn, jenter, gutter, små, store. Det bare gikk så sykt opp for meg at gjennom musikken skapes fred! Å se den vanvittige gleden – på tvers av alt – kultur, alder, kjønn. Det er bare helt fantastisk. Vi trenger musikk. Vi trenger kunst. Kreativitet skaper innovasjon, glede og fred. Please! Keep it coming. #Takknemlig for at jeg har så mye musikk rundt meg.

I dag har jeg sett minstejenta på catwalken for første gang. Stas for henne. Det gir boost til hennes selvfølelse, hun er 13 år. Jeg tenker det er positivt. Catwalk er selvfølgelig gøy når du er 13. Lykke er noe annet, det får jeg ta med henne en annen gang 😉.

Snart skal jeg på Jentemiddagen 2017. Et årlig arrangement som gjøres av, for og med jente-studenter. I år ønsker de å ha med kvinner fra næringslivet. Det syns jeg er så kult! Hva er vel mer viktig enn å koble oss på disse flotte unge voksne som skal bære landet videre? Å gi de absolutt all mulig støtte og kompetanse for at de skal lage seg et liv som er til det absolutt beste for de selv og omgivelsene. Jeg gleder meg! Og – oooops, må løpe! Det er tid for forberedelser og stashing 😍 #Takknemlig, veldig takknemlig for at jeg får være med å bidra til å styrke unge voksne.

Nå har jeg fulgt et tips fra Dalai Lama. Jeg har trent meg på å være takknemlig. Det er en øvelse han mener vi bør gjøre hver dag. Gjerne både morgen og kveld. Det gjør oss lykkeligere. Jeg tror det er sant. Akkurat nå kjenner jeg meg veldig lykkelig ☺️ 🙏🏼

Ha en fortsatt god helg!

Peace & love

Da går jeg All In!

Onsdag forrige uke sa jeg opp jobben min som markedssjef for DNBs bedriftsmarked i Rogaland og Agder 😬 🤢 😱 Det er uten tvil den vanskeligste, sykeste, lengste og mest spennende avgjørelsen jeg har tatt, ever!

Etter 17 fantastiske år i Norges mest spennende konsern. Det har vært en helt rå reise! Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg har vært med på dette eventyret så langt! Hvem skulle tro for noen år tilbake, at vi skulle bli Norges kuleste, mest fremoverlente, høyteknologiske og moderne bank? Og i tillegg er vi godt i gang med å bygge en innovativ kultur preget av modige, nysgjerrige og ansvarlige mennesker. Så da antar jeg det er flere som tenker at nå har det fullstendig rablet for meg…..

Men det har ikke det altså. Jeg er ved mine fulle fem, og jeg har ikke hatt noen utilregnelige øyeblikk. Dette er en lang og veloverveid beslutning, og mange elementer har spilt inn. Og når jeg endelig klarte å ta en beslutning så føles den veldig riktig!

#1: 50

Hvis du går med en gründer i magen og har fylt 50, bør du enten kvitte deg med mage-gründeren, eller gi den liv.

#2: Ny tid, nye spilleregler

Vi har gjort så mye riktig i DNB de siste årene! Vi har utallige målinger og priser som beviser det, og kanskje viktigst – i alle fall mest hyggelig, når det også bekreftes i hyppige dialoger med kunder og omgivelser. Nå har jeg lyst å dele den erfaringen jeg har gjort meg i løpet av disse siste årene, for å være med å gjøre andre selskap enda bedre!

#3: På tide å walk the talk

Det er flere år siden vi begynte å jobbe knallhardt for å bli den beste banken for  Oppstartsselskaper og gründere. Jeg har fått jobbe mye med, og til tider tett på, gründere og har utviklet en nesegrus beundring for disse modige menneskene som våger å satse alt på å realisere gründerdrømmen sin. Derfor har jeg også sett at hvis du bare satser, har stayerevne, et bra produkt, guts, mot og evnen til å reise deg etter utallige nedturer – så vil du til slutt lykkes! Nå skal jeg få teste meg selv på en måte jeg aldri har vært i nærheten av. Gründerdrøm og gründerarbeid er en knallhard ekstremsport – Helvetesuka til Erik Bertrand Larssen tror jeg blir barnemat i forhold til dette….. 🙈

#4: Jeg må bare prøve!

Ja, nå må jeg bare prøve ut dette! Jeg har ikke lyst å bli gammel og angre på at jeg ikke turte! Jeg syns vel som de fleste at det er skummelt utenfor komfortsonen, men jeg trives vanvittig godt når jeg har utviklet meg som følge av at jeg har vært modig og gjort noe jeg enten ikke kan, eller ikke føler jeg behersker! Jeg erkjenner at jeg har lang tid med høye fjell og dype daler foran meg. Jeg vet de fleste gründerne jobber 24/7 i flere år før de kan unne seg ferier og den slags luksus….. Da er det viktig å jobbe med noe en elsker! Derfor har jeg tenkt å stort sett jobbe med det jeg har gjort i DNB. De siste 6-7 årene har  primært handlet om å utfordre det eksisterende, drive fram endring, forberede ledere og organisasjon på nye tider, nye spilleregler og ny teknologi. Jeg elsker å jobbe med endring! Det krever enormt med pågangsmot, krevende diskusjoner, forhandlinger nesten med livet som innsats, eller – eh…. det var kanskje litt overdrevet 😅. Men det er så sykt gøy når vi lykkes! Det har vært noen eventyrlige erfaringer å ta med seg. Å se effekten i markedet når vi gjør ting riktig, eller å oppleve den vanvittige stemningen og samholdet når vi jobber og drar i felles retning og når felles mål. Jeg bare elsker det! Og nå er håpet å kunne leve av å jobbe med dette, utenfor DNB. Å leve av å hjelpe andre selskap som ikke har vært gjennom det vi har – enda. Å gjøre alt jeg kan for at bedrifter som allerede har overlevd over tid, skal stå godt rustet til å møte alt det nye som allerede disrupter flere bransjer.

Jeg digger følgende uttrykk:

Love what you do, and you’ll never work a day more in you life 😉 💃🏼

#5: Full styring

Hahaha, jeg tror samtlige av mine kolleger vil nikke humrende til denne. Jada, jeg liker å ha styringen på min egen hverdag! 😃 Når jeg er så glad i jobben og brenner sånn for det jeg holder på med, trenger jeg fleksibilitet. Det kan bli veldig intenst i perioder. Da kan jeg fort gå tom hvis jeg ikke får håndtere dagene mine selv.

#6: Deling og digitalisering

Planen er å jobbe skjorta av meg for at andre skal lykkes! Eller…. eh, ikke bokstavelig da! Jeg kommer nok til å beholde skjorta på 😂 Og så håper jeg at jeg gjennom nyervervet og gammel kunnskap og erfaring, har mye som jeg kan dele med oppstartsgründerne. De ofte «ikke eier nåla i veggen», men som trenger all den hjelp de kan få. Må finne en måte å digitalisere og tilrettelegge for deling. Det gleder jeg meg til!

#7: Girlpower!

Det er fakta altså! E N D E L I G begynner samfunn og omgivelser å skjønne at alle kapitaliserer på mangfold! #MeToo går som en farsott i sosiale medier om dagen. Jeg har ikke blitt utsatt for seksuell trakassering, men jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært utsatt for diverse hersketeknikker, utestenging og annen form for trakassering. For egen del tenker jeg at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe. Det har gitt meg en mental styrke som definitivt er med på å gi meg mot til å gjøre mer og mer utenfor komfortsonen min. Og til å gjøre det jeg gjør nå – å satse på meg selv.

Så får vi se hvordan det går da! 😃

Jeg skal jobbe i DNB ut januar, de siste månedene skal nytes til fulle! Men så er jeg klar for nye eventyr! 💃🏼 Ta kontakt da – hvis du tror vi kan gjøre noe sammen? Eller er nysgjerrig på noe av dette? Eller bare vil ta en kaffe?

Så tenker jeg å blåse liv i denne bloggen i denne oppstartsfasen min, følg meg gjerne!

– Peace & love!

Med nysgjerrighet og åpent sinn!

Nå skjer alt i et tempo jeg aldri har opplevd maken til!

Eller er det bare jeg som snart er 50 og merker forfall? 😫 Nei, niks altså, det nekter jeg rett og slett å akseptere. Verden går fortere nå enn den noen gang har gjort. Forresten har jeg både lest og hørt foredragsholdere snakke om hvordan vi nå innoverer mer enn vi har gjort til sammen, fra tidenes morgen og fram til i dag. Det er sikkert ikke så lett å beregne, men jeg tror på det!

Jeg er sikker på dere har fått med dere diskusjonen (?) eller «serie-saken» om Rune Bjerke som mener vi må bli – eller har blitt? – et teknologiselskap. Hvilke konsekvenser har det for meg og min framtid? Jeg kan vel ikke akkurat se på meg selv som en teknologi-frik…. 😬 Detter fort av lasset når det blir for teknisk for å si det sånn…. Men, så er jeg sånn at jeg alltid har jaktet på forenklinger og bedre løsninger. Jeg mener alltid altså! Det er mulig det er fordi jeg er litt lat, og vil komme fortere til mål? Og fordi jeg er grunnleggende nysgjerrig på alt som er nytt? På sånne områder som dette er jeg ekstremt riskovillig, modig og veldig lysten på å teste ut det andre ikke har tenkt på før. Det er jo en fordel når du  ta i bruk nye løsninger? Jepp, på dette området tar jeg  stor risiko! (I motsetning til f.eks. i slalombakken, der er jeg tidenes pyse…. 🙈 ).

Og så kommer jeg ikke unna at det føles fabulous å nærme seg 50, være kvinne og fullt ut kapabel til å innrømme når jeg ikke skjønner noe som helst. Det gjør meg ingenting å be om å få ting inn med teskje, ting som kan være selvsagte og innlysende for de fleste, det går rett og slett helt fint! Whatever altså, ingen av oss er perfekte, så hvorfor late som?

Happiness is when what you think, what you say and what you do, are in harmony.

Er ikke det godt sagt? Det er Mahatma Gandhi. For et klokt menneske han var…. 🙏🏼

Jeg syns mye av det som skjer av endringer rundt oss nå går alt for fort for min fatteevne! Jeg trodde jeg løp fort på jobb for 5 år siden, men nå….! Jeg syns mye av teknologien som treffer oss nå er vanskelig å fatte og forstå. Jeg syns det er vanskelig å se hvordan verden kommer til å bli om bare ett par år. Det er vanskelig å rådgi barna mine om kloke valg, når jeg ikke helt ser hvilken verden vi går i møte? Og er vi nå inne i en helt syk techno-hype? Hva er konsekvensene av det i så fall? Hva hvis alle skal studere teknologi? Trenger vi liksom ikke alt det andre?

Hm. Det sies at jeg skal kunne opereres av en robot, hjemme. Snart. At jeg skal kunne dra med hyperloop til New York for en lunsj……

Hyperloop

Elon Musk’s hyperloop….. Gleder meg til å stikke innom Paris og shoppe litt i lunsjen, så snart jeg har fått feriepengene, la oss si i 2022? 💃🏼

At jeg kan injisere litt nano-teknologi før jeg legger meg for å lege en brukken arm i løpet av natten. Kjøleskapet mitt skal kunne vite hva vi trenger å handle inn, kjøpe det og få det plassert! Skremmende? Eller ønske-tenking? Tja….. Egentlig høres det ikke så dumt ut mye av dette? Jeg tror jeg bare løper videre med the flow…. 😁

Jeg har jo lyst å være del av alle disse mulighetene!

Da er kanskje det smarteste å bare ta utgangspunkt i egen nysgjerrighet, dyrke den og det å våge å kaste meg inn i det ukjente? 🕺🏼

Så kanskje det beste jeg kan gjøre for meg selv i denne uforutsigbare, litt kaotiske men ekstremt spennende tiden – er å fortsette å forske på meg selv, for å gi meg trygghet sånn at jeg er godt rustet til knall og fall, feiltrinn, retningsendring og eventuell igjen-oppbygging.

Mahatma Gandhi – you nailed it! Jeg er mest lykkelig når det jeg tenker, sier og gjør går i takt. Jeg tenker og sier jeg skal være åpen og nysgjerrig, da er det Just do itI’m gonna keep on and go – eller blir det nå – run with the flow…. Med nysgjerrighet og åpent sinn! Bli med du også! 👯

Peace & love….

Godt Nytt År!

Javel, (som siddis’ene sier), så var jeg tilbake her. Etter testing av ny blogg-plattform (unitedbloggers.no) og nytt blogg-språk (engelsk). Ny blogg-plattform funket ikke for meg, likte tanken bak, målet og konseptet, men trives ikke uten full styring med egen blogg. Så da så….

Så var det språket. Jeg har fortsatt lyst å gjøre noe på engelsk. Men ikke her. Dette er jo liksom dagboken, eller – hehe, dagbok kan den vel knappest kalles når det tidvis går måneder mellom innleggene….. 😬

Nytt år og nye muligheter.

Det ble en tung høst 2016. Noen ganger er livet mer enn vi er skrudd sammen for å tåle. Jeg kjenner på at det er godt å ha blitt så gammel at du bare vet at livet vil bli bedre igjen, etter hvert. For min del har det blitt bedre, og normaliserer seg på underfundig vis. Men hullet fra noen som har vært en del av livet vil aldri tettes. Det har blitt noen hull etter hvert, men for min del går det altså greit. For noen av mine kjæreste vil det ta lenger tid. Mye lenger tid. Fryktelig lang tid, og livet kommer aldri tilbake i samme spor.

Luften forsvant litt, og det ble vanskelig å ta tak i de normale rammene. Blogging ble helt uoverkommelig. Men så i går, så kjente jeg at – jo, NÅ vil jeg blogge igjen! (Tusen takk H, for tiltrengt inspirasjon! 😘).

Så e’ det på’an igjen…. På’an igjen…. (Elsker Jan Eggum!)

Forrige innlegg er fra 19. juli ser jeg. Ja, sånn kan det gå. Jeg funker godt når jeg har en plan, og heller dårlig når jeg skal gå på impuls. Jepp, tipper du har skjønt det, det har aldri vært en plan knyttet til denne bloggen. (Men så er det noen som sier at det er deilig sjarmerende å være litt sånn happy-go-lucky også da! 👍🏼).

I dag hadde jeg uansett bare lyst å «si hei», og dele litt tanker og refleksjoner rundt det nye året. Det ble litt pangstart siden vi hadde en forholdsvis stor intern samling første arbeidsuken etter nyttår. Den gikk veldig bra! Det var i alle fall tilbakemeldingene vi fikk, og følelsen jeg satt igjen med var god. For første gang (tror jeg), gjennomførte vi en faglig samling uten å hente inn eksterne inspiratorer. De eneste eksterne vi hadde inne var kunder, de var forresten helt rå begge to. Kloke, effektive, inspirerende og utfordrende. DET er sånt jeg liker! Så har vi jo også en leder som er et eventyr på scenen. Noen bare har det, hvis du skjønner hva jeg mener. Han er dyktig, reflektert, «nedpå» og underholdende. (Jeg kan ikke tenke meg  han leser denne bloggen, så dette er ikke smisk altså! 🤓). Men det funket så bra, og det føltes så riktig. Ikke har vi de store budsjettene til sånt lenger heller. Nye tider krever nye løsninger. Vi jobber i en bransje som kommer til å endres F U N D A M E N T A L T innen kort tid. Welcome to my world….. Hvordan forholde seg til sånt?

elefantFor min del handler det om å finne en måte å håndtere alle endringene, bit for bit. Det blir å ty til den berømmelige elefanten denne gangen også. Den kan ikke slukes hel, men må deles opp bit for bit, i håndterlige deler. Sånn tenker jeg om de nye måtene å håndtere arbeidshverdagen også. Det er absolutt helt umulig å alltid stay on top of things. De som sier de gjør det har enten tatt en hard core vurdering av hva som er interessant og ikke, eller de later som. Det er liten vits å late som tenker jeg, du blir garantert tatt med buksene nede på et eller annet tidspunkt. En av oppsidene ved de nye verktøyene. Folk vil ha transparens, innsyn og utsikt, dialog, åpenhet, raushet og deling. I love it! Ja, så da koker det ned til å finne en måte å leve med alle endringer, valg, inntrykk, press, krav, rammer, vilkår og retningslinjer vi må forholde oss til hver E N E S T E dag.

Det blir enda viktigere å beholde roen, sørge for at skuldre ikke er i kontinuerlig spenn, puste med magen og erkjenne at vi er mennesker – og kanskje kan vi ikke ta opp konkurransen med personlige og intelligente assistenter som Siri eller Alexa…. Vi må heller tenke nytt, utvikle oss selv og finne nye horisonter som går langt utover kunstig intelligens. Yeah! Ikke at jeg sitter på noen fasit her altså 🙈 – men ved å kontinuerlig utforske, åpne opp egne horisonter, være nysgjerrig og underende, da kommer svarene. Garantert. Jeg har allerede postet både en og to ganger på facebook om min nyfunne skatt på nettet – sjekk ut Udemy.com. Fy søren altså, jeg sier det bare – nå kan du sitte hvor som helst, når som helst og utvide din egen kompetanse. Eller tilegne deg helt ny kompetanse! Tenk det! Og ikke koster det så mye heller. Forresten finnes det også rikelig med gratis stoff, sjekk f.eks. TED.com (jada, nevnt både en og to og åtte ganger her allerede 😃).

Test ut noe nytt i 2017! Det er min oppfordring for i dag tror jeg. Jeg lover deg, du vil bare ikke angre! Ingen angrer på investering i egen kompetanse, det verste som kan skje er at du har sløst noen dollar, men jeg er sikker på du lærte noe likevel. Og keep calm og stress ned, det vil helst gå godt!

Ønsker dere alle et fantastisk godt 2017! Og så håper jeg vi «sees» her ☺️

-Peace & love-

Ja, åsså P.S. Jeg har begynt på en Happy-list på Spotify. Tips meg hvis du har sanger du mener skal inn! 😃 (https://open.spotify.com/user/shopfun36/playlist/3vTk909fvxNzPGZ1HQl6ap).

My second PechaKucha coming up!

Okay, I’m so nervous again. Last time I did a PK (Pecha Kucha), my first time, and sickeningly nervous. I didn’t sleep well for weeks ahead. I would wake up at night thinking «OMG, I still don’t know my story, and what if my «theme» doesn’t capture anyone in the audience!» And thoughts like that, I’m sure you know what I mean….

PechaKucha

But, I did alright I think. At least I had the best audience, cheering me along, giving me self-confidence. ‘Cause you need self-confidence to do this. Or maybe not. Maybe it’s enough to tell yourself you’ve got what it takes, and make yourself believe it, at least for the crucial days – before, during and right after ;-)

Anyway. I am so flattered to be asked to do presentations. PK is a challenging way to present, but I love the concept and it’s so much more fun and entertaining than the traditional way. Especially if you’re not a professional presenter – I guess the good ones can do whatever they want, ’cause they’re good storytellers either way and no matter how they do it.

I want to start by focusing on the storytelling this time. For my first PK I spent so many hours contemplating on various subjects, pictures, storylines and trying to narrow everything down to fit the concept. Oh – I didn’t tell you about the concept! Basically it’s just this: 20×20 -> 20 images for 20 seconds each. You show an image for 20 seconds and talk for 20 seconds until the next one appears. When you start, the images advance automatically, and you talk along to the images. (If you’re interested in more details, check out PechaKucha 20×20). 20 seconds times 20 images totals 6 minutes and 40 seconds. Not a long story if the story is well told. (If it’s not, 6,40 minutes is a long time…..).

My storyline this time is Entrepreneurship.

I’m Kristine. 48 years. Married to a great guy whom I have three wonderful girls with. All three of of them amazing in their own way. I have worked in marketing for more than 20 years. I started out in the oil industry, had a brief year in real estate and have so far, ended up in banking. Recent years I have completed a masters degree in communication and leadership. In every way and in all aspects of my life, that investment in knowledge has been profound.

Working in marketing in DNB in this part of the country has been exciting. I started working with the DNB-brand around 5 years ago. Our marketing strategy had just been invigorated by new thoughts, new ideas and new discipline leaders. I saw it as a great opportunity for me. I wanted to turn around the image our brand in my area. Especially in Stavanger our main competitor was so good at everything they did. But so were we! We just hadn’t been good enough at showing it.

I wanted to show it! We had to let the market, the people and our potential customers get to know us. I new this would take a lot of effort and dedication. I knew it would be hard work. Together with my loyal, dedicated and very competent colleagues I knew we had so much to offer. I’ve always enjoyed hard work and challenges. As long as I have fun meanwhile ;-)

I’ve had S O  M U C H  F U N ! I’ve gotten to know so many amazing people – within and outside my own organisation. And I’ve learned so much. Just imagine the fun of working with organisations like Kongeparken and Oilers/DNB Arena. Both these two organisations are best at what they do in their respective fields. I get to work closely with our own marketing department, and with a complete lack of modesty, I truly think they are the best marketing department in Norway. I really do. When you get to work with the best, of course some of their magic rubs off on us ;-)

In 2013 we decided we wanted to become the preferred bank for entrepreneurs. I knew little about the entrepreneurs at the time, so I needed to get out of my office, find out where they were, spend some time with them and try to understand their world. Get to know them. Get to know their needs, what they wanted from their bank. I think this journey has been possibly the best professional journey I’ve ever experienced. Fascinating, engaging and I’ve widened my knowledge in so many ways. Let me share some of this with you.

Stavanger loves entrepreneurs.

We’ve reached a crossing in our region. We’ve been too dependant in the Oil & Gas industry, probably for too long. The Oil & Gas production will still continue for decades, but with less people and less need for local infrastructure. So we need new ideas, new companies, new places to work, new entrepreneurs.

We are so fortunate though. Having developed a wide range of advanced technology. A technology we know can be used in new areas. We have become a Smart City. We have a mayor who together with her organisation are working so hard, nudging and urging everyone to participate in creating 10.000 new jobs by 2020. We have many companies, us included, who want to help in any possible way to make entrepreneurs succeed with their companies and startups. Together with institutions such as Innovasjon Norge, Skape, Ipark, NAV, Stavanger Chamber we are the entrepreneurs’ fan club.

We have Stavanger Øst – East. We call it «østre bydel», (the eastern district). I just love that place! It’s Stavangers Silicon Valley. The new generation entrepreneurs work, live and party here. And grownups like myself want to spend as much time there as possible, thinking that some of their magic also will rub off on me ;-)

We have become a part of the community in and around the coworkingspaces in østre bydel. I hope the people at Mess & Order and Innovation Dock consider us a part of their environment. They need our competence, our guidance and our knowledge. And we need their enthusiasm, their startups, their energy and positivity. Their new ideas on how to work together, how to make each other better by sharing as much knowledge as possible and paying all good forward, all this makes a great impact on our own organisation. They definitely are disruptors in our settled way of organising stuff – it’s challenging, it’s fun and it’s so darned necessary! ;-)

Entrepreneurs are so creative. They’re so engaged and dedicated in what they do. I think they must be, to succeed. I think entrepreneurs live, breathe and sleep their idea for a long time. They must be «on» 24/7. So no doubt – if you want to succeed, you must be prepared to invest your whole life into your idea for probably years, possibly for ever….

Entrepreneurship

But – what I love about the idea of being an entrepreneur is that they enjoy working hard, as long as they have fun doing it! Imagine owning an idea other people want and depend on. That must be meaningful – and fun ;-)

So. If I’m gonna wrap this up. I would love to pay some of this forward:

  1. Please, use these challenging times in Stavanger as best as you can. Make this the times of opportunity! It’s never been better times for starting your own business. There are so many in your fan club already! So many of us, just waiting for you to give us an opportunity to help you succeed.
  2. Get out of your comfort zone! Mentally and physically. Disrupt your everyday life.
  3. Be creative! If you don’t think of yourself as a creative person, become one. Start by exploring new places – in your neighbourhood, on the internet, in your own mind. If it’s scary or hard, start by making small changes to your everyday life. Wear colourful socks. Try new food twice a week. Listen to new music. Read new stuff.
  4. Get out there and meet new people! It’s pretty impossible to succeed on your own. Don’t be scared to share your ideas. People want to help people! People will connect you to new people, and great things often happen.
  5. Engage and help others succeed. Pay it forward. Share your experience and knowledge.
  6. Be curious to everything and everyone. There are so many interesting stories out there.

…………………….

I think this story will take me about 6 minutes and 40 seconds to tell. Now I have to find the images to back me up. And I have to read the story over and over, and hopefully I know it by heart by Thursday evening. Wish me luck! I’m so not going to sleep that well this week. Yup, I’m nervous…..

But Saturday I’m leaving for New York. Now that’s an amazing thought! ;-)

Have a great week!

– Peace & love –

 

 

Reflections

Okay, I’m blogging in English again ;-) This time on a subject that might not be that interesting to everyone. But I find myself, increasingly often, being absorbed with thoughts and reflections around issues on gender balance and equality, and why the balance still doesn’t look that good in Norway (either)….

I participated in a Women’s Forum last fall, it turned out to possibly be a game changer in my professional life. We met so many amazing women and men in Washington DC and New York city. American «power women and men». We had so many interesting discussions on various subjects, the theme mainly focusing on «the female« objective. These women are so smart, and have worked so hard, building their careers in a mans world, no question we met some of the most talented women in the USA. Wether they were professionally close to Hillary Clinton or Obama, leading around 60.000 employees or strategically placed on the top level in large corporates – every single meeting gave me new and profound insights and perspectives. (Possibly marked for life ;-) I know now, 3 months later, that I can tag this trip as quite a game changer for me actually. Defining moments ;-)

I’ve always been engaged. In my professional life, as a mother, wife, friend, as a student or a volunteer. No matter what task, I need to be engaged, it has to be interesting, or I can’t be bothered… Every day though, I try to reflect – stop and think – before getting involved, ’cause I do tend to get involved in too much… I do NOT need to get involved in every interesting issue even if I do have an opinion….! I don’t need to be part of every discussion, whether its between my kids, my kids and my husband, between colleagues, between friends, on political matters and so on…. But I need to be engaged to have a full life, so must find the issues that are important to me, and I need to engage ;-)

So – back to the game changing. Genderbalancing issues are important to me. And the more I learn, the more insight I get – the more important it becomes. Of course this is probably in my genes. I’m brought up in a home where equality goes before everything, and the fights that were fought in Norway on behalf of women in the 60s, 70s and 80s were strongly welcomed and cheered in our home.

I realise I haven’t paid that much attention to this part of my upbringing, until now. I wonder. Why has it become such an important issue to me? And why now? Is it due to my (still pretty new) masters degree? I don’t know, I just know it’s important. I don’t think it’s just me focusing on the subject these days. I experience a wave of engagement across the world, and in Norway. The great and visionary leaders who set the agenda in today’s world are all addressing the imbalance in gender issues – the Dalai Lama, Obama, Richard Branson, Tom Peters, Meryl Streep, Sheryl Sandberg… Oh, I love the way she addressed the issue in Davos earlier this week – straight to the point there….

I’m not going to share my views and perspectives on these matter, I can do that on another blog update – I’m sure you can guess them anyway ;-) But I do want to share my reflections on the state of the modern feminism in Norway.

I’m not sure I like the word feminism. I wish we could find a new word. Feminism might be used too negatively in Norway? There were so many struggles, so many fights and «hard core views» back in the 70s. But – boy, did the women back then do a great piece of work for us and for future generations! But now, we need to get the men on board! It’s feminism all right, but the bottom line is gender balance. There are so many great, talented and capable men who know that gender balance and diversity is of utter importance, if we want a better world. Actually I think the young dads today want just as much as their wives to be soccer-parent, and I think they find it naturally and honestly easy to understand that their wives are just as passioned about their careers as themselves.

I think Norway is known in Europe and America for being a great country to live in for women. An article in Huffington Post 2014, showed that the countries in Scandinavia are way ahead of for instance USA, and I guess the picture is pretty much the same in 2016. But, I’m guessing these surveys are based on rights and the necessary framework that needs to be present, if women are to be given the same opportunities as men. I know we have the rights and «the framework» in Norway. I know so many women who aim for the leadership positions, urge at becoming board members and dream of starting their own business. So why don’t they?

ObstaclesIn the Norwegian book SHEconomy (I hope it’ll be translated to English soon!) steeplechase is introduced as an expression in stead of the glass ceiling. The expression perfectly explains what we all experience. Oh, how many obstacles! Because even when we have all the rights, the power, the urge and «the framework», even then there is still imbalance. Still so many obstacles. And lately there have been so many discussions on why. Is it the men? A Norwegian (male) humorist reflected on why he always strived after the positive feedback from his male colleagues, and didn’t really care about the feedback from the female humorists… So sad. There have been so many issues and examples illustrating «the state of the union». I’m pretty sure the «state» is not how our mother feminists pictured it would be in 2016. So what happened? I really don’t know, and I think there are so many answers to that question. But men need to pay attention to what really makes a good business, a strong economy and a better society. Gender balance. Not too many women or too many men. Balance and equality. And women need to take more opportunities. Possibly reflect less on wether we’re good enough? And we need to cheer each other! Talk, cheer, socialise with the women who have succeeded. Listen to their stories, learn and copy.

I know for sure I live in one of the countries in the world where we have the absolutely and definitely best chances of succeeding in gender balancing. And that makes me sooooooo happy! Lets focus on all the possibilities we have. Lets do it together, men and women, young and old, Norwegians and foreigners. We know this is the only way to make the world a better place! ;-)

And if you’re still not convinced, please start to pay attention on what’s happening around you ;-) If you want, you can start by reading this article – from World Economic Forum in Davos – I love that these are the issues that are being discussed when the worlds greatest leaders get together to discuss the most important issues today ;-)

women on boards

Have a great week, with a great amount of balance ;-)

Peace & love