Oioioi, som det svinger akkurat nå!

Javel….. Som de sier i Stavanger. (Veldig rart uttrykk igrunn…). Men anyway, det har gått over to uker siden oppsigelsen, det er tre dager til jeg starter oppsigelsestiden min. Det vil si tre måneder med sikker og forutsigbar lønnsutbetaling 😬 #Kvaaaaaaaalme #Kaaaaaaaaos #Spenning #Frykt #Mot #Igang! Min nye hverdag.

En god relasjon sa at kvalmen kom til å gi seg. Det gleder jeg meg til.

Jeg vet ikke annen måte å si det på enn at ikke bare dagene, men timene svinger fra en vanvittig begeistring, spenning, positiv energi, se-lyst-på-livet-modus – til fysisk frykt-prikking i kroppen, ut-av-deg-sjæl-opplevelse-syk-i-hodet-modus…. Hun der slemma-på-ryggen brøler meg i øret og hodet mange ganger til dagen, men jeg skal søren klype meg stå i mot henne. She is out for a challenge!

Gjennom et forholdsvis langt liv har jeg lært en ting og to om min egen psyke.

Mental styrke

Jeg er opptatt av å trene mental styrke. Jeg tenker på den typen trening som like viktig som det å trene fysisk styrke. Derfor brukte jeg også master-studiet mitt til et bi-prosjekt som handlet om å lete etter kilder og metoder for å trene opp den musklaturen. Jeg har blogget mye om det allerede, men du verden så mye jeg fant i tilgjengelig filosofi og litteratur. Jeg måtte bare lese på en annen måte, lete-lesing kanskje? 😄 #Aristoteles #Nietzche #Kierkegaard #Dante #Shakespeare #Ibsen og mange mange fler…. 🙏🏼

Motstandskraft

En del av den mentale styrken selvfølgelig. Men de senere årene har jeg virkelig oppdaget verdien av Motstandskraft spesielt. Kraften til å stå i mot det som trekker oss ned, tar energi, gjør oss tungsinnet og usikre. Får oss til å føle avmakt, føle oss små og ubetydelige, uinteressante.

For noen år siden så jeg en kort TED-talk av Elke Geraertz, psykolog som jobber med å få folk ut av traumer, utbrenthet og depresjon. (Talk’en tar bare rundt 8 minutter 😉). Hun sier vi kan trene opp motstandskraft på samme måten som vi kan trene oss til å bli smartere, eller fysisk sterkere. Hun sier også at det vi opplever i barndommen, tenårene og tidlig 20-årene påvirker motstandskraften i oss. Og jeg lurer på om ikke vi som ikke opplevde så mye motstand i ung alder, kanskje burde trene mer på dette? Motstandskraft fascinerer meg. Og jeg vet jeg kommer til å trenge det nå når livet og psyken svinger mer enn noen gang…..

Positive krefter og kilder til energi

De positive kreftene finnes over alt! Fokuser på de, skygg unna det andre.

Jeg er heldig som er nysgjerrig av natur. Jeg har ikke alltid følt det sånn, men etter å ha blitt voksen og koblet nysgjerrigheten til egen utvikling, har jeg erkjent at nysgjerrigheten min er en stor drivkraft. Jakten etter lykke. Hva som gjør meg lykkelig. Hva som gjør ungene lykkelige. Hva som gjør organisasjonen lykkelig. Jakten etter løsninger og sammenhenger mellom ting. Alt som henger sammen med alt, og hvorfor? Den evige søken etter noe nytt å oppleve. Gjerne i egen stue, men også ute i den store verden. Åh, det er så mye der ute – og det har blitt så lett tilgjengelig! (Jeg signet meg opp på MIT-kurs tidligere i uken! MIT whooohooo – here I come! På nett altså, skal ikke til Massachusetts! 😆).

Når jeg er i frykt-modus, og vil over på mot- og positiv-spenningsmodus, har jeg alltid en liste over tilgjengelige kilder som kan og bør oppsøkes. En liste over tilgjengelige energikilder. Listen er i konstant endring. Det er jo sånn at når du utforsker noe, finner du bare mer som må utforskes. Det er på den ene siden fantastisk gøy og spennende, men på den annen side kan det også skape kaos, stress og avmaktsfølelse for det en skulle visst, men ikke har tid til å undersøke. Da er det greit med den motstandskraften. Og det er viktig å navigere godt. Hva er viktig, hva er distraksjon, tidstyv og stress-generator.

Men denne uken har vært bra! På tross av svingningene. Ja, jeg kommer sikkert til å venne meg til de svingningene som kommer i turbo-fart. Må bare gjøre det om til hverdag, så blir det håndterbart det også.

Det var utrolig gøy å endelig kunne benke meg foran tv’en og se min gode kollega Erik Larsen veilede sprø mennesker som satser på drømmene sine 😱 Har gledet meg til serien lenge, men ikke hadde jeg trodd, når jeg først hørte om serien, at jeg skulle komme til å se litt også for å få trøst – det er jo godt å se at det finnes andre som er mye galere enn meg! 🤡

Så har jeg fått mitt første oppdrag! Kan ikke si så mye om det enda, men det var syyyyyykt gøy, og gir litt selvtillit til at dette må gå bra! 😃 Jeg er også i gang med å få «leke meg litt» med en bedrift jeg skal skape vekst for. Puh, blir litt ydmyk når jeg sier det sånn. Men det er jo dette jeg har holdt på med nå i flere år! Vi har skapt mye vekst! Vekst i følgere, tilhengere, kunder, entusiasme, engasjement og ambassadører. Det er nye måleparametre. Nye spilleregler. Vi kan ikke lenger jakte bare etter penger og bunnlinje. Nå handler det mest om å skape verdier. Verdier for selskapet. Verdier for selskapets kunder. Verdier for selskapets medarbeidere. Det er jo dette jeg kan! Og liker! Og det er dette jeg håper jeg skal kunne klare å skape et levebrød av. Sammen med andre. Jeg håper jeg får et hav av samarbeidspartnere! Det er jo nettopp derfor jeg har lyst å styre min egen hverdag! Sånn at jeg kan jobbe med alle de jeg selv vil! Juhuuuuuu! (Nå har hun der slemma på ryggen tatt kveld. Yeah! Herlig 😁 🤸🏼‍♀️ 💃🏼).

Ha en nydelig helg dere! Jeg skal på Kari Bremnes-konsert om få timer – åh, der snakker vi kilde til energi altså, hun er bare fin.

Peace & love

 

 

#Takknemlig for en fantastisk uke!

Wow! Denne uken har vært sykt bra! Ikke at jeg ikke visste det fra før, men JEG HAR SÅ MANGE BRA MENNESKER RUNDT MEG! Det har jeg virkelig fått kjenne på denne uken. Og det betyr så mye!

Etter at jeg sa opp jobben min forrige uke, innser jeg at denne uken har vært en intens jakt etter bevis på at jeg har tatt et riktig valg. Hun har jo selvfølgelig vist seg fra sin sterkeste side hun som alltid dukker opp når jeg enten har trosset janteloven eller utfordret komfortsonen. Hun har ett mål: Å jekke meg godt ned. Hun elsker å så tvil, å stille spørsmål som Tror du virkelig at du klarer dette? At du er god nok? Hva får deg til å tro at du skal lykkes når det er så mange som ikke lykkes? Er du helt syk som har sagt opp – ikke bare en forholdsvis trygg jobb, men faktisk en vanvittig gøy jobb???!  Ja, du skjønner hva jeg mener….. Men, anyway, faktisk har hun måttet jekke seg kraftig ned hun også, for denne uken har vært bra!

Lørdag

Forrige lørdag hadde vi nære og kjære venner på middagsbesøk. Vi hadde en herlig kveld på alle måter, og jeg fikk så mange bra innspill til hvordan jeg skal gjøre dette. #Takknemlig for kjære venner som gir meg verdifulle innspill, og dermed ønsker å være med på å gjøre meg bedre!

Søndag

Helgene framover går jo til å forsøke å jobbe konstruktivt med alt som må på plass før 1. februar. Den første måneden uten sikker inntekt. 😬 Og ingenting kunne passet bedre enn middag hos min bror. Han psykolog, hun lærer. Skikkelig dyktige begge to, og verdens beste sparringspartnere. Åh, jeg er bare så sykt glad jeg har de 5 minutter unna! Familie altså. #Takknemlig for at jeg har verdens beste familie.

Mandag

Første dag på kontoret etter oppsigelsen. Litt rart. Litt sånn – når du plukker opp at det ligger en usikkerhet i luften. Sikkert noen som ikke våger å spørre, de har bare hørt noe, og kanskje undres de om det ligger noe drama bak? Men de nærmeste skjønner valget. Flere som ikke er overrasket. Så ja, når du går med følelsene utenpå kroppen sånn som jeg gjør, er det kanskje ikke en bombe for de som er rundt meg til daglig. Men, åh, jeg kommer til å savne kollegene mine! #Takknemlig for fantastiske kolleger.

Tirsdag

Så når tirsdagen kom tenkte jeg at jeg ville blogge. Forsøke å skape forståelse for hva som ligger bak valget. At det ikke er drama bak, men en lang prosess som bare plutselig ble litt klar for meg. Eller kanskje ikke plutselig, det var vel heller en sum av mange innspill og noe selv-erkjennelse. Du vet når du får en epiphany? Elsker det ordet, og finner ikke et like godt ord på norsk. Men det er på en måte en aha-opplevelse, når det går et lys opp for deg. Plutselig ser du en sammenheng, og du skjønner hva du må gjøre.

Jeg hadde ikke drømt om at det skulle ta sånn av! Wooooooow! Jeg som har vært kjempe-fornøyd hvis 200 har lest bloggen min, denne uken nærmer jeg meg 2000! 😃 🎉 💃🏼 🤸🏼‍♀️ Og etpar hundre heia-rop og kommentarer! Mange som takket ja til kaffe-invitasjonen min, mange muligheter som må utredes og flere som melder meg direkte om at de også er på gang med lignende planer og tanker. Fy søren så utrolig gøy! Det gir en enorm boost til selvfølelsen å vite at folk heier på deg og ønsker deg vel! #Takknemlig, enormt takknemlig faktisk, for engasjementet!

Onsdag

Og etter blogginnlegget ble alt litt lettere. Åpenhet og dialog er gull! Jeg tror jeg har nevnt det før, men Machiavelli hadde ikke digget meg. Jeg er så sykt dårlig på de skjulte og strategiske diskusjonene, de som må holdes i lukkede rom, planene som må legges uten innsyn, skjulte agenda osv. Jeg måtte si opp for å komme i dialog med folk, få innspill på hvordan jeg skal ta dette videre. Alle som jobber med gründerskap vet at det er umulig å lykkes alene. Du  ha folk med deg. Og jeg tenker at åpenhet inviterer til innspill, og innspill er gull.

Men, uansett heiarop og boost på selvfølelsen. Det som tok mest plass onsdag var å være med på ringe-dugnad for årets tv-aksjon! Det var så gøy! Halve Zetlitz-salen i konserthuset fylt med næringslivsfolk som ringer i flere timer for å samle inn penger til Unicef, og til at barn i kriserammete områder skal få gå på skole. Så kult at vi gjør sånt! Med ordførere fra Sola, Sandnes og Stavanger i spissen. #Øyeblikk der mange folk samles om noe viktig. Åh, how I love it! 😍 #Takknemlig for at jeg får lov å være med.

Torsdag

En mentor som vil meg vel, vanvittig bra innspill, god dialog, Åpne refleksjoner. Fy søren, det betyr mye. En husfest på kvelden med ekstremt mange bra mennesker, yrende, kreativ, nysgjerrig stemning. Folk som ønsker å treffe nye folk. Mange nye bekjentskaper. En framtidig ny kunde? Et hav av gode innspill. Kjenner det bobler. Jeg liker dette! Phhhhuuu…. Puste med magen. Jeg har tatt det riktige valget. Jeg bare vet det. Uansett hvordan dette går, valget er riktig akkurat nå. #Takknemlig for at jeg skjønte det til slutt 😉.

Fredag

Den starten på dagen!

Møte i Næringsforeningen’s ressursgruppe 50/50. Endelig er sammensetningen i gruppen 50/50. 50% menn og 50% kvinner. Jeg var med å dra i gang denne gruppen, det har vært gøy helt siden vi startet for kanskje rundt to år siden? Men først nå, når vi har fått likestilling, er vi i ferd med å knekke en kode jeg faktisk tror kan ha global impact! Jeg tror det! Helt sant altså. Tipper noen flirer litt nå, og hun der slemma brøler meg i øret at jeg skal jekke meg godt ned. Men jeg tenker ikke å høre på henne. Vi er virkelig inne på noe! Jeg lover at dere skal få høre mer om dette etterhvert. Men det er sykt kult å faktisk erfare at mangfold gir effekt. I love it! 

Og så. På kvelden. H J E R T E S L A G ❤️ Kulturskolen sin hus-konsert som gir inntekter til årets tv-aksjon. Det er bare helt magisk å få presentert unge, lokale talenter. Det var så mye bra! Jeg er så imponert. Og så blir jeg så rørt at jeg nesten må le litt av meg selv. Jeg har alltid blitt så rørt av kor…. Jeg vet ikke helt hvorfor, men antar det kan ha noe med mange mennesker i harmoni? Anyway. Kveldens siste nummer, Hjerteslag ble framført av mer enn 150 barn, fra helt små til nesten voksne. En fantastisk blanding av multi-kulturelle barn, jenter, gutter, små, store. Det bare gikk så sykt opp for meg at gjennom musikken skapes fred! Å se den vanvittige gleden – på tvers av alt – kultur, alder, kjønn. Det er bare helt fantastisk. Vi trenger musikk. Vi trenger kunst. Kreativitet skaper innovasjon, glede og fred. Please! Keep it coming. #Takknemlig for at jeg har så mye musikk rundt meg.

I dag har jeg sett minstejenta på catwalken for første gang. Stas for henne. Det gir boost til hennes selvfølelse, hun er 13 år. Jeg tenker det er positivt. Catwalk er selvfølgelig gøy når du er 13. Lykke er noe annet, det får jeg ta med henne en annen gang 😉.

Snart skal jeg på Jentemiddagen 2017. Et årlig arrangement som gjøres av, for og med jente-studenter. I år ønsker de å ha med kvinner fra næringslivet. Det syns jeg er så kult! Hva er vel mer viktig enn å koble oss på disse flotte unge voksne som skal bære landet videre? Å gi de absolutt all mulig støtte og kompetanse for at de skal lage seg et liv som er til det absolutt beste for de selv og omgivelsene. Jeg gleder meg! Og – oooops, må løpe! Det er tid for forberedelser og stashing 😍 #Takknemlig, veldig takknemlig for at jeg får være med å bidra til å styrke unge voksne.

Nå har jeg fulgt et tips fra Dalai Lama. Jeg har trent meg på å være takknemlig. Det er en øvelse han mener vi bør gjøre hver dag. Gjerne både morgen og kveld. Det gjør oss lykkeligere. Jeg tror det er sant. Akkurat nå kjenner jeg meg veldig lykkelig ☺️ 🙏🏼

Ha en fortsatt god helg!

Peace & love

Med nysgjerrighet og åpent sinn!

Nå skjer alt i et tempo jeg aldri har opplevd maken til!

Eller er det bare jeg som snart er 50 og merker forfall? 😫 Nei, niks altså, det nekter jeg rett og slett å akseptere. Verden går fortere nå enn den noen gang har gjort. Forresten har jeg både lest og hørt foredragsholdere snakke om hvordan vi nå innoverer mer enn vi har gjort til sammen, fra tidenes morgen og fram til i dag. Det er sikkert ikke så lett å beregne, men jeg tror på det!

Jeg er sikker på dere har fått med dere diskusjonen (?) eller «serie-saken» om Rune Bjerke som mener vi må bli – eller har blitt? – et teknologiselskap. Hvilke konsekvenser har det for meg og min framtid? Jeg kan vel ikke akkurat se på meg selv som en teknologi-frik…. 😬 Detter fort av lasset når det blir for teknisk for å si det sånn…. Men, så er jeg sånn at jeg alltid har jaktet på forenklinger og bedre løsninger. Jeg mener alltid altså! Det er mulig det er fordi jeg er litt lat, og vil komme fortere til mål? Og fordi jeg er grunnleggende nysgjerrig på alt som er nytt? På sånne områder som dette er jeg ekstremt riskovillig, modig og veldig lysten på å teste ut det andre ikke har tenkt på før. Det er jo en fordel når du  ta i bruk nye løsninger? Jepp, på dette området tar jeg  stor risiko! (I motsetning til f.eks. i slalombakken, der er jeg tidenes pyse…. 🙈 ).

Og så kommer jeg ikke unna at det føles fabulous å nærme seg 50, være kvinne og fullt ut kapabel til å innrømme når jeg ikke skjønner noe som helst. Det gjør meg ingenting å be om å få ting inn med teskje, ting som kan være selvsagte og innlysende for de fleste, det går rett og slett helt fint! Whatever altså, ingen av oss er perfekte, så hvorfor late som?

Happiness is when what you think, what you say and what you do, are in harmony.

Er ikke det godt sagt? Det er Mahatma Gandhi. For et klokt menneske han var…. 🙏🏼

Jeg syns mye av det som skjer av endringer rundt oss nå går alt for fort for min fatteevne! Jeg trodde jeg løp fort på jobb for 5 år siden, men nå….! Jeg syns mye av teknologien som treffer oss nå er vanskelig å fatte og forstå. Jeg syns det er vanskelig å se hvordan verden kommer til å bli om bare ett par år. Det er vanskelig å rådgi barna mine om kloke valg, når jeg ikke helt ser hvilken verden vi går i møte? Og er vi nå inne i en helt syk techno-hype? Hva er konsekvensene av det i så fall? Hva hvis alle skal studere teknologi? Trenger vi liksom ikke alt det andre?

Hm. Det sies at jeg skal kunne opereres av en robot, hjemme. Snart. At jeg skal kunne dra med hyperloop til New York for en lunsj……

Hyperloop

Elon Musk’s hyperloop….. Gleder meg til å stikke innom Paris og shoppe litt i lunsjen, så snart jeg har fått feriepengene, la oss si i 2022? 💃🏼

At jeg kan injisere litt nano-teknologi før jeg legger meg for å lege en brukken arm i løpet av natten. Kjøleskapet mitt skal kunne vite hva vi trenger å handle inn, kjøpe det og få det plassert! Skremmende? Eller ønske-tenking? Tja….. Egentlig høres det ikke så dumt ut mye av dette? Jeg tror jeg bare løper videre med the flow…. 😁

Jeg har jo lyst å være del av alle disse mulighetene!

Da er kanskje det smarteste å bare ta utgangspunkt i egen nysgjerrighet, dyrke den og det å våge å kaste meg inn i det ukjente? 🕺🏼

Så kanskje det beste jeg kan gjøre for meg selv i denne uforutsigbare, litt kaotiske men ekstremt spennende tiden – er å fortsette å forske på meg selv, for å gi meg trygghet sånn at jeg er godt rustet til knall og fall, feiltrinn, retningsendring og eventuell igjen-oppbygging.

Mahatma Gandhi – you nailed it! Jeg er mest lykkelig når det jeg tenker, sier og gjør går i takt. Jeg tenker og sier jeg skal være åpen og nysgjerrig, da er det Just do itI’m gonna keep on and go – eller blir det nå – run with the flow…. Med nysgjerrighet og åpent sinn! Bli med du også! 👯

Peace & love….

Jøss, nå ble jeg litt overrasket!

Plutselig får jeg melding på mobilen at det er høy trafikk på happyhippiegoddess.com…. Whaaaat? Det kan vel ikke stemme? Jeg har jo ikke blogget på, ja, kan det være ett år siden? Ved nærmere sjekk viser det seg altså at joda, noen – flere faktisk! – har vært inne og lest. Jøss, så kult og så gøy! Så plutselig meldte det seg en intens lyst til å skrive igjen!

Okey, så skal jeg være helt ærlig med dere. Det ble litt stress med bloggen. Syns fortsatt det var gøy å få kommunisert saker og ting, og som jeg har nevnt mange ganger her, blogg-formatet passer meg! Men det er noe med at det må være litt innhold også da! Jeg er ikke veldig glad i det som ofte omtales som rosa-blogging. Jeg vil ikke inn i den kategorien. Misforstå meg rett. De har helt sikkert livets rett. Bare ikke for meg. Godt vi er forskjellige vel? ☺️ Men ved nærmere ettersyn av egen blogg måtte jeg erkjenne at denne er ganske kaotisk…. Hva er liksom den røde tråden? Finnes der en mission? Har den en hensikt – liksom, which purpose does it serve? Ehhhh, veeeeeldig usikker altså….

kms

Bloggen startet jo som et opplæringsprosjekt for meg selv. Etter at jeg fikk beskjed fra SoMe-guru Cecilie Staude at for å lære blogg må du faktisk blogge. Okey, så måtte jeg bare kaste meg uti det da. By på meg selv. Det gikk noen år fra den beskjeden kom til jeg faktisk gjorde noe med det. Det er litt rart å tenke på nå, at jeg syns det var så skummelt før jeg gikk i gang. Var litt livredd. Følte liksom at jeg blottla meg for folk, folk jeg ikke visste hvem var. Men nå, noen år inn i blogg-sfæren, har jeg jo bare hatt positive erfaringer med dette. Jeg tror jeg har bare fått positive tilbakemeldinger, det er i alle fall bare de jeg husker! 😂 Og så hender det at jeg får kommentarer fra folk jeg faktisk ikke kjenner at de leser bloggen min! Gu så gøy! 😁👌🏼

Forrige blogginnlegg er altså fra 23. juni 2016. Wow. Det er lenge siden….. Og så har det skjedd så utrolig mye siden da. Hvis jeg holder meg til den profesjonelle delen av livet så har det vært svingninger for å være helt ærlig. Om jeg er aldri så stolt over og glad i den merkevaren jeg jobber i, ja – så er vi et stort konsern, med komplekse prosesser og mye kultur, som ikke alltid gjør arbeidsdagen enkel. Og jeg er skrudd sammen sånn at jeg dårlig evner å la ting som plager ligge. Jeg må liksom bare ta tak i det! Og det kan være krevende. Da er det herlig å være så gammel at jeg vet jeg må stikke fingen i jorda av og til, og stille meg spørsmålet om hvor viktig denne kampen egentlig er? Ehhh, ja…. Ja, jeg er nok litt av en kruttønne. På godt og vondt det også da! Krutt er trøkk. Sterke følelser. Føler mye og intenst. Oppsiden er jo større enn nedsiden! I alle fall nå, når jeg har lært å styre temperamentet 😬 Jøje-meg, det har vært noen runder da jeg var yngre altså…. Men aller sterkest er de positive følelsene. Når jeg er begeistret så er jeg ofte over-begeistret! Når jeg er glad kan jeg godt sprudle over, men når jeg er sur er jeg – skal jeg være helt ærlig – ikke litt sur – da er jeg skikkelig sur. Da blir jeg mutt, sier ikke så mye, banner mye innvendig og orker ikke å forholde meg til folk. Isje bra altså….. Men oppside igjen: det går alltid fort over! Altså, ja – det svinger, godt da å vite at etter regn kommer solskinn. Alltid! ☀️ Og litt krutt er vel egentlig bra? 🙄

Nå er jeg på plass i en litt ny rolle på jobb. Eller? Nei, den er vel ikke det egentlig. Jeg har vært i omorganisering, men tror jeg har kommet ut i samme rollen som jeg gikk inn i omorganiseringen med. (Jeg har vært i Bergen senest i dag og jobbet med rollen min, sammen med ny leder og resten av teamet). Joda, det skal bli bra. Og så får jeg reise oftere til Bergen igjen. Det er virkelig HURRA! Jeg elsker Bergen! La nok igjen litt av hjertet mitt der da jeg bodde der. Bodde rett over gaten for der hovedkontoret vårt i Solheimsviken ligger. Solheimsviken da jeg bodde der var rett og slett bare dingy, husker jeg hadde en venninne i Henrik Ibsensgt. som jeg ikke vågde å gå til (eller fra) etter kl. 19. Vågde knapt nok å sykle…. Men nå er selve viken bare flott. Ja, sånn at du får litt energi bare av å ferdes der. Skjønner hva jeg mener? 😍

Men, back to basics. Veldig usikker på hva jeg skal gjøre med denne bloggen altså. Rekker ikke helt å få verken orden eller kontinuitet, så går litt og småsysler med et nytt prosjekt. En mer profesjonell blogg? Som i så fall skal handle om det jeg brenner for. Min passion. Vet dere hva min passion er? Kanskje de av dere som har lest de gamle innleggene mine vet litt om det. Det er å bruke alt jeg har lært og erfart til å gjøre andre folk bedre i det de gjør. Men ikke sånn coaching altså. Det handler om merkevarebygging. Enten det er profesjonell merkevarebygging for bedrifter, eller det å bygge egen merkevare, som vi alle har. Er du bevisst på hvem du er? Hvordan du ønsker at folk skal oppfatte deg? Tenker du gjennom hvilke grep du eventuelt må ta for å framstå som den du virkelig er? Det er sånt jeg liker å jobbe med! Makes sense? Eller nei? Hm, skal jobbe litt mer med disse tankene. Eller planene. Kommer tilbake til saken. Enn så lenge fortsetter jeg kanskje litt i dette kaoset her…. 🤗

Heh. Gøy å være på’an igjen!

Peace & love da i alle fall – og ha en fin-fin torsdagskveld!

 

 

Det Virtuelle Virrvarr…..?

Jeg innrømmer det – jeg elsker alt som er nytt! Kommer det en ny smak av Läkerol, en ny farge neglelakk, ny jeansmodell (innen rimelighetens grenser vel å merke) – det er nesten sånn you name it, I want it… Ikke helt sånn selvfølgelig… Mitt kanskje svakeste punkt er nok duppeditter. Da snakker jeg ikke om de duppedittene som krever mye arbeid altså, (vi har enda ikke et smart hus for eksempel…). Jeg snakker om duppeditter som styrker hverdagen, mobiltelefon, pc (Mac❤️), lesebrett osv. Alt innen rimelighetens grenser selvfølgelig, men nye duppeditter som er tilpasset mitt liv, mine behov og min hverdag. Ja, de frister faktisk etter hvert mer enn klær, sko og vesker. Not kidding! (Jeg tipper dere som kjenner meg nå tenker aldri i verden…. ! Men, jo – det er faktisk sant 😱).

Så akkurat nå er disse tre produktene øverst, (etter diverse reiser), på min ønskeliste:

duppeditter
I prioritert rekkefølge:

Google Daydream…..

Bare navnet tiltrekker jo sånne som meg. Men det handler altså om VR. Virtual Reality. Jeg vil anta de fleste har hørt om VR, sjekk gjerne denne filmsnutten hvis du er nysgjerrig. Jeg er ikke i gruppen first movers, som allerede har tatt denne teknologien i bruk, men nå har jeg utviklet en nysgjerrighet som snart ikke er til å leve med! Jeg  forstå hva dette er, hvordan det funker og hvilke muligheter det gir. Jeg er med andre ord veldig klar for å kaste meg inn i det den virtuelle verden så langt har å by på! 😃 (Men jeg får ikke tak i denne i Norge enda! 😰).

Michael Kors Smartwatch

Jeg har vært litt misunnelig på alle funksjonene på min manns fitbit, men syns de har vært litt for like en pulsklokke til at jeg har vært villig til å bytte ut klokken min på fulltid. (Fitbit har etter hvert lansert ganske lekre klokker de også altså). Men har du sett noe så nydelig som Michael Kors sine varianter!? Sjekk her hvis du er interessert. Oh, I love…. Og jeg innser at det er motiverende treningsmessig i tillegg til at det er mange gøye duppeditter du kan koble på. Vi hadde besøk av Rune Bjerke rett før jul, da snakket han mye om den teknologiske infrastrukturen vi bygger rundt oss selv, og jeg må vel innrømme jeg kjente på at det nå er en smartklokke som mangler mest for at min infrastruktur skal kunne nærme seg optimal…. Joda, definitivt noe for meg dette 😍

reMarkable

Sjekk denne! Heeeeeeeelt etter mitt hjerte! Veldig gøy og veldig nyttig! Litt for dumt at jeg kjøpte meg ny Kindle for bare et halvt år siden, og da kjøpte jeg også den mest avanserte. Så bør vel være både ærlig og åpen nok til å innrømme at det er vél ekstravagant å investere i reMarkable nå….. Det er et norsk produkt, og en herlig gründerhistorie bak lanseringen. Det teller på pluss siden, gjør det ikke? 🤔

Nå skulle dette innlegget egentlig ikke handle om hva jeg går rundt og ønsker meg. Det jeg ville si litt om er at vi beveger oss raskt inn i VR og det for eksempel Toril Nag så treffende refererer til som en teknologi-tsunami (les kronikken hennes her – anbefales!). Det gjør vi altså enten vi vil eller ikke, det er det viktig å ta inn over seg, og ikke minst forberede seg på. Og her kommer poenget mitt i dag.

Vi må jobbe med kontinuerlig egenutvikling!

Åh, så herlig å få det «sagt» 😺 Men skjønner du hva jeg mener eller? Når verden er i stadig endring, krever det noe av oss. Jeg tror det er viktig å trene på å leve med endringene. Ikke trene oss opp til å huske mer, gjøre mer, lese mer, trene mer osv. Vi må fokusere mer på vårt indre. Per Fugelli sier i boken sin Nokpunktet : «Å lete etter sitt grunnstoff og ta det i bruk er selve meningen med livet.» Jeg syns det er så klokt sagt! Det å komme tett på seg selv er det beste grunnlaget for et godt liv. Selv om det ofte kan bli et vondt møte. For det innebærer å finne, ta tak og jobbe med de sidene vi har, som preger oss enten det er i positiv eller negativ retning. Angster, frykt, depressive følelser og tunge tanker. Men det er først når vi våger å gå inn i dette og jobbe, at vi utvikler oss. Virkelig utvikler oss.

Så for ikke å føle avmakt og angst for det virtuelle virrvarr eller tsunamibølgen av teknologi – stup inn i det med stor nysgjerrighet! Jeg hopper i det og tenker det må gå an å surfe litt på den tsunamibølgen – go with the flow, ikke stresse, don’t worry be happy! 🙆🏼

Peace & love…. ❤️

Godt Nytt År!

Javel, (som siddis’ene sier), så var jeg tilbake her. Etter testing av ny blogg-plattform (unitedbloggers.no) og nytt blogg-språk (engelsk). Ny blogg-plattform funket ikke for meg, likte tanken bak, målet og konseptet, men trives ikke uten full styring med egen blogg. Så da så….

Så var det språket. Jeg har fortsatt lyst å gjøre noe på engelsk. Men ikke her. Dette er jo liksom dagboken, eller – hehe, dagbok kan den vel knappest kalles når det tidvis går måneder mellom innleggene….. 😬

Nytt år og nye muligheter.

Det ble en tung høst 2016. Noen ganger er livet mer enn vi er skrudd sammen for å tåle. Jeg kjenner på at det er godt å ha blitt så gammel at du bare vet at livet vil bli bedre igjen, etter hvert. For min del har det blitt bedre, og normaliserer seg på underfundig vis. Men hullet fra noen som har vært en del av livet vil aldri tettes. Det har blitt noen hull etter hvert, men for min del går det altså greit. For noen av mine kjæreste vil det ta lenger tid. Mye lenger tid. Fryktelig lang tid, og livet kommer aldri tilbake i samme spor.

Luften forsvant litt, og det ble vanskelig å ta tak i de normale rammene. Blogging ble helt uoverkommelig. Men så i går, så kjente jeg at – jo, NÅ vil jeg blogge igjen! (Tusen takk H, for tiltrengt inspirasjon! 😘).

Så e’ det på’an igjen…. På’an igjen…. (Elsker Jan Eggum!)

Forrige innlegg er fra 19. juli ser jeg. Ja, sånn kan det gå. Jeg funker godt når jeg har en plan, og heller dårlig når jeg skal gå på impuls. Jepp, tipper du har skjønt det, det har aldri vært en plan knyttet til denne bloggen. (Men så er det noen som sier at det er deilig sjarmerende å være litt sånn happy-go-lucky også da! 👍🏼).

I dag hadde jeg uansett bare lyst å «si hei», og dele litt tanker og refleksjoner rundt det nye året. Det ble litt pangstart siden vi hadde en forholdsvis stor intern samling første arbeidsuken etter nyttår. Den gikk veldig bra! Det var i alle fall tilbakemeldingene vi fikk, og følelsen jeg satt igjen med var god. For første gang (tror jeg), gjennomførte vi en faglig samling uten å hente inn eksterne inspiratorer. De eneste eksterne vi hadde inne var kunder, de var forresten helt rå begge to. Kloke, effektive, inspirerende og utfordrende. DET er sånt jeg liker! Så har vi jo også en leder som er et eventyr på scenen. Noen bare har det, hvis du skjønner hva jeg mener. Han er dyktig, reflektert, «nedpå» og underholdende. (Jeg kan ikke tenke meg  han leser denne bloggen, så dette er ikke smisk altså! 🤓). Men det funket så bra, og det føltes så riktig. Ikke har vi de store budsjettene til sånt lenger heller. Nye tider krever nye løsninger. Vi jobber i en bransje som kommer til å endres F U N D A M E N T A L T innen kort tid. Welcome to my world….. Hvordan forholde seg til sånt?

elefantFor min del handler det om å finne en måte å håndtere alle endringene, bit for bit. Det blir å ty til den berømmelige elefanten denne gangen også. Den kan ikke slukes hel, men må deles opp bit for bit, i håndterlige deler. Sånn tenker jeg om de nye måtene å håndtere arbeidshverdagen også. Det er absolutt helt umulig å alltid stay on top of things. De som sier de gjør det har enten tatt en hard core vurdering av hva som er interessant og ikke, eller de later som. Det er liten vits å late som tenker jeg, du blir garantert tatt med buksene nede på et eller annet tidspunkt. En av oppsidene ved de nye verktøyene. Folk vil ha transparens, innsyn og utsikt, dialog, åpenhet, raushet og deling. I love it! Ja, så da koker det ned til å finne en måte å leve med alle endringer, valg, inntrykk, press, krav, rammer, vilkår og retningslinjer vi må forholde oss til hver E N E S T E dag.

Det blir enda viktigere å beholde roen, sørge for at skuldre ikke er i kontinuerlig spenn, puste med magen og erkjenne at vi er mennesker – og kanskje kan vi ikke ta opp konkurransen med personlige og intelligente assistenter som Siri eller Alexa…. Vi må heller tenke nytt, utvikle oss selv og finne nye horisonter som går langt utover kunstig intelligens. Yeah! Ikke at jeg sitter på noen fasit her altså 🙈 – men ved å kontinuerlig utforske, åpne opp egne horisonter, være nysgjerrig og underende, da kommer svarene. Garantert. Jeg har allerede postet både en og to ganger på facebook om min nyfunne skatt på nettet – sjekk ut Udemy.com. Fy søren altså, jeg sier det bare – nå kan du sitte hvor som helst, når som helst og utvide din egen kompetanse. Eller tilegne deg helt ny kompetanse! Tenk det! Og ikke koster det så mye heller. Forresten finnes det også rikelig med gratis stoff, sjekk f.eks. TED.com (jada, nevnt både en og to og åtte ganger her allerede 😃).

Test ut noe nytt i 2017! Det er min oppfordring for i dag tror jeg. Jeg lover deg, du vil bare ikke angre! Ingen angrer på investering i egen kompetanse, det verste som kan skje er at du har sløst noen dollar, men jeg er sikker på du lærte noe likevel. Og keep calm og stress ned, det vil helst gå godt!

Ønsker dere alle et fantastisk godt 2017! Og så håper jeg vi «sees» her ☺️

-Peace & love-

Ja, åsså P.S. Jeg har begynt på en Happy-list på Spotify. Tips meg hvis du har sanger du mener skal inn! 😃 (https://open.spotify.com/user/shopfun36/playlist/3vTk909fvxNzPGZ1HQl6ap).

Je suis un Parisienne!

Ja, da er det avklart altså. Etter å ha lest ferdig boken How to be Parisian wherever you are har det altså demret for meg. Jeg er egentlig fra Paris, bare født av norske foreldre i Norge, sånne glipper skjer jo. Enten det er Gud, Allah eller storken som står bak. Ingen er feilfrie. Men godt det ble oppdaget tenker jeg, alt falt liksom på plass nå! Det er klart jeg er mye miljøpåvirket av min norske oppvekst, jeg kan nok ikke si jeg er 100% fransk altså…. ;-)


Og i skrivende øyeblikk sitter jeg på terrassen i Mandelieu La Napoule, på den franske riviera, og blogger. Har det 100% godt. Mangler ingenting. I dag var vi en dagstur til Monaco, og etter hvert er planen å se Cannes, Saint Tropez/Saint Maxime og avrunde reisen i Nice. Det blir nok litt spesielt tenker jeg. For oss som aldri har vært i Nice, vil strand-promenaden – der vi også skal bo – dessverre lenkes sterkest til minnet om det som skjedde for bare få dager siden.

Her i La Napoule minnes vi også på den grusomme kvelden for mindre enn en uke siden. Alle offentlige flaggstenger har bært Trikoloren på halv stang fram til i dag, og for meg og de aller fleste andre blir det franske mottoet Liberté, égalite, fraternité enda sterkere og mer betydningsfullt. Frihet, likhet og brorskap. Dette landet altså! Så mye historie og så mye kultur. La vie est belle. 

Sterke krefter i et menneskelig sinn. Tro kan flytte fjell. Så mye sies om tankens kraft, og ingen tvil om at den er sterk. Jeg blir så fortvilt av ondskap, forvrengte virkelighetsbilder, ekstremisme og neglekt. Men jeg tror ikke på segregering. Som i alle andre av livets situasjoner tror jeg bare på kommunikasjon. Undring. Spørre. Lytte. Forsøke å forstå. Jeg kommer aldri til å forstå hva som driver den typen handling som utspant seg i Nice. Og jeg kommer ikke til å stoppe å undre meg over hvordan noe så grusomt kan skje.

Jeg tror mange svar finnes hos kvinnene. Mødrene, konene, søstrene og døtrene. Det ligger så mye ansvar hos disse kvinnene! Kan de fritas ansvar, selv om de høyst sannsynlig er undertrykket? Kanskje holdes de i jerngrep av mennene, men har de ikke uansett mye skyld?

Men kanskje kunne vi forstått mer og kommunisert bedre gjennom dialog og forståelse? Vil det være mulig? Eller blir dette for ekstremt? Jeg husker tilbake til et naboskap på Stord. En chilensk mor som hadde foretrukket gardiner i hele huset, snakket ikke norsk og var sjelden ute. Jeg var skeptisk. Det er snart tretti år siden og nå er de som oss.

Det er klart det er lettere å åpne dørene våre for de som tror på den samme guden som oss. Og når tydelige samfunnsrøster stiller store spørsmålstegn til Islam generelt, blir jeg også usikker. Jeg som har så lyst å være liberal og åpen til det meste. Er det virkelig sånn, at en ganske drøy del av verdens befolkning tror på noe som i bunn og grunn går helt på tvers av det vår kultur er tuftet på? Akkurat nå virker det sånn. Finnes det tegn til likhet blant kjønn eller legning i de islamske landene? Er det ikke stort sett menn som får styre? Og er det ikke sånn at homoseksualitet forbys? Ikke spor til frihet, likhet og brorskap. Jeg skulle så gjerne forstått hva de tenker disse kvinnene. Som kan ha fått en homoseksuell sønn. Som sannsynligvis ser fram til å bestemor. Som har lyst å følge slekters gang. Men altså aksepterer og kanskje også er stolt over en ekstrem sønn eller mann som dreper og går i døden for noe jeg ikke har mulighet til å forstå.

Huff…..

Tilbake til parisiennes, fellesskap og søsterskap. Jeg tror virkelig at mye kan gjøres gjennom søsterskap. Jeg vet gjennom mine egne relasjoner med sterke, flotte og kloke kvinner hva vi faktisk er kapable til å få til. Hvis vi vil. Så når jeg også opplever nært slektskap med parisiennes! Da tenker jeg – du verden – vi kan rocke verden hvis vi bare vil. Jeg er helt sikker på at vi har noen universelle felles trekk og følelser. Det å bli mor. Det å samle venner, familie og folk. Å skape ro, peace & understanding. Bare for å nevne noe ;-)

Her skal dere forresten få noen utdrag fra boken. Jeg tenker det er flere enn meg som kjenner både søsterskap, fellesskap og slektskap med dette ;-)

The secret to making a man know you need him: Of course you can open a blottle of wine yourself, but let him do it. That’s equality too.


Om bryllup: As a grown woman able to get dressed by herself, have children by herself; say merde to her parentes; and handle illnesses, bosses, dailiy injustices and a thousand other responsibilities by herself, the last thing she wants to deal with is a crazy, hysterical and frustrated wedding planner trying to tell her how to organize her wedding.

Om gifteringen: The Parisienne dreams of a simple ring, no diamond, nothing flashy. A family ring with sentimental value will do just fine. Or a copper band, bought for a pittance on a road trip with her boyfriend. She doesen´t want to encumber her silhuette with a heavy and expensive rock. (Enig! ;-)

Om å bruke tid på den parisiske måten: Agree to (at least a little) exercise but only in «beautiful» surroundings: a run in a picturesque public park or a swim in a historically listed pool. (Word!)

Sånn generelt om feminisme og gentlemen: Being a feminist and appreciating gallantry are not necessarily inkompatible – on the contrary. Making an effort, being attentive: it doesn´t take much and yet it makes a world of difference. What a joy to find some grace and courtesy in this world of brutes. When you encourage his chivalry, a man becomes more a man, a woman more a woman. 

Og helt til slutt – kanskje det endelige beviset på at jeg faktisk er en Parisienne: The Parisienne spends money the same way she diets – the stricter she is with herself, the more likely she is to slip up. And that is when she decides to make a well-earned exception, convinced that she urgently needs one of the following…. (Og her følger flere svært kjente eksempler på innkjøp vi rett og slett fortjener jenter, for eksempel blomster, solbriller, massasje, hotell-overnatting…. Noen som skjønner hva jeg mener? ;-)

Okay – jeg tipper det nå kan være andre som lurer på om de også er en Parisienne ;-) Les boken og finn ut selv, anbefales!

Nå skal jeg finne meg et glass iskald rosè Côtes de Provence, og fortsette i Elena Ferrantes første bok om Napoli som jeg begynte på i går. Wow, virker lovende for å si det mildt – og så er det fire stykker totalt! Yey! ;-)

Ha en nydelig kveld hvor enn du måtte være.

Pace & love!