Som å leke med dukker igjen…. 😉

Jeg elsker at vi lever i en tid der vi søker etter å inspirere hverandre! Vi ønsker å dele, på tvers av alder, kjønn, geografi, kultur, sosiale medier osv. osv. Love it!

Jeg er med i en gruppe på facebook der det deles over en lav sko, for å si det mildt, det er så fint! Det er primært kvinner som ønsker å dele saker som berører (på godt og mindre godt), kunnskap og utveksle synspunkt og erfaringer. Et godt sosialt nettverk, og derfor et typisk godt eksempel på hvilke muligheter vi har gjennom sosiale medier. Sjekk denne fine grafikken som dukket opp her en dag:

Er dere enig i at det er sånn vi jenter gjør? Jeg mener det. Flere og flere av oss i alle fall. Og jeg opplever at jo mer jeg bidrar til å framsnakke og løfte fram andre jenter, jo mer framsnakker og løfter de meg. Det føles utrolig godt å leve i en sånn raushetens tid som Kathrine Aspaas snakker om. (Hun er guruen min altså….! ;-)

En annen inspirerende jente, som har gjort det å dele til sitt levebrød er Jeanette Dyhre Kvisvik. Husker dere henne? Var ikke hun værdame på tv2 for lenge siden? Uansett. Hun står bak en kul app som heter Villoid. Her er det å dele inspirasjon selve idèen bak appen. Okey, så er den kanskje mest, akkurat nå, for oss som er litt over snittet interessert i klær, mote og sånt, men jeg tror dette er noe de fleste kan bli hekta på…. ;-) Jepp, jeg er litt hekta, i alle fall var jeg det en ettermiddag tidligere denne uken…. Det er akkurat som å leke med dukker igjen! Bare at nå setter jeg sammen antrekk på en app på mobilen, i stedet for at jeg kler på en dukke. Så gøy! Og samtidig et supert verktøy når du har tonet ned shoppingen litt. Innsett at jeg kanskje har mye og vèl så det, må bare finne nye måter å bruke det på. Nye kombinasjoner jeg ikke har tenkt på før. Da blir det jo ofte akkurat som nytt! Det er mye kut å finne på Villoid og mange med en utrolig bra stilsans, og som er ivrige og derfor inspirerende å følge. Å sånn går nu kveldan…..?  Kanskje ;-)

Jeg skal forresten dele noe annet med dere. Jeg har blogget om dette før. Om min avhengighet av silketopper, som jeg bruker under stort sett alt. T-skjorter, gensere, bluser, topper. Det samme gjelder underkjoler av silke, det har jeg alltid under kjolen, og stort sett under skjørtet. Men jeg er ikke så glad i for mye blonder på det jeg har på under, det kan lett gi en litt klumpete effekt nå når stoffene er så tynne, så jeg er stadig på jakt etter ren silke uten blonder. Forrige uke kom jeg over disse fra J.Crew:

SilkeJCrew

Helt perfekte! Jeg kjøpte en i hver farge (offwhite, svart, marine). De er store i størrelsen, jeg burde absolutt returnert de for å bytte i en mindre størrelse, men siden jeg bare bruker de under noe annet, og siden de er så tynne – beholder jeg de litt store…. Jaja, vannari som de sier her i distriktet – jeg har jo ikke tålmodighet til å vente med å ta de i bruk…. Men så vet du det, i tilfelle du kjøper du også ;-)

Det er så mange flotte og flinke jenter, damer, kvinner. Som skaper sin egen arbeidsplass. Satser alt og jobber med det de brenner for – og så gjør de det de gjør så bra! Mange menn også, for all del, men de har aldri manglet en heiagjeng. Jeg vil heie ekstra på kvinnene, (sorry lads… ;-)

GanniKjole

Litt shopping i det helt siste har det visst likevel blitt 😁 Forrige fredag var jeg i møter i Haugesund – (der jeg også møtte noen dyktige og inspirerende kvinner!), jada – menn også altså ;-) Måtte selvfølgelig en veldig rask tur innom Crush – som jeg har aldeles på crush på…. Ah, så mye lekkert! Hadde innmari dårlig tid, og ikke var flinke og herlige Hedda inne, så det ble en rask tur, men jeg rakk å få med meg denne kule kjolen fra Ganni 😍

Uvant for meg med mønster, og må vel innrømme jeg er fortsatt ikke helt sikker på om dette blir en favoritt, men det var liksom noe med den, og uansett er den tatt i bruk. Den er altså kommet for å bli. Men kanskje ikke for alltid. Jeg har nemlig oppdaget en annen app…. Last ned og sjekk ut depop – en enkel måte å selge brukte klær, sko og vesker på! Jeg la ut en veske for salg forrige lørdag, og selv om den ble solgt via facebook-oppdatering, fikk jeg likevel testet hvor enkelt det var å «kvitte seg med ting». Ta noen bilder, legge de ut, skrive litt og katching – så er du i gang. Simple as that! Jeg vet jeg har mye klær, sko, vesker. Og altfor mye er like fint enda, jeg er bare lei, det har krympet (ehhh….) eller det var et dårlig impulskjøp. Uansett grunn, jeg liker konseptet med secondhand, gjenbruk, vintage. Det jeg er lei, kan bli noen andres nye skatt ☺️ Kanskje. Jeg vet jo ikke, men det jeg vet helt sikkert er at jeg skal legge ut mye mer etterhvert. Må bare lære å ta gode bilder, finne en lys og fin vegg eller krok som kan rigges for å anledningen – nå er jeg jo allerede i gang! Skal bare finne litt mer tid…. ;-)

Helg igjen! Åh, så herlig! Kos deg hva nå enn du har for planer! Jeg er på hytta – gledings!

 

Peace & love

 

 

En rosa puff og et seminar i Paris….

Jeg syns det er så utrolig gøy med nyheter, nye trender, overraskende elementer i interiør og garderobe. Men noen ganger er jeg så tradisjonell… Jeg var inne på venninnen min som skulle vært interiørkonsulent i forrige blogginnlegg. Hun har øye for spennende løsninger. Jeg syns nok hun var litt gal da hun foreslo en rosa puff til min stue. Hallloooo! Jeg hadde aldri, aldri kastet et ekstra blikk på den puffen, men vet hun har øye for ting, så tenkte åkey, jeg prøver. Gikk i butikken, enda mer skeptisk da jeg så puffen, dette kunne ikke bli bra… Lånte den med hjem – og den var midt i blinken! Helt annerledes enn alt det andre jeg har, men så nyskapende og kul i vår stue! Fremmedelementet som løftet alt det andre…. Veldig gøy! :-D

Og hennes hus! Det går samtlige bolig-reportasjer i interiørmagasiner en høy gang. Tuller ikke. Hun skulle drevet med interiør på fulltid. Da kunne hvem som helst kjøpt tips, idèer og triks fra henne….

I går deltok jeg på Oppstartsseminar vi gjør sammen med NAV og Skape. Det var rundt hundre mennesker som var møtt opp på Mess & Order! Utrolig bra frammøte, og det vitner om at det er mange som har lyst å etablere egen bedrift! Mange av deltakerne er sikkert i gang allerede, men jeg tror flere ikke helt har turt å ta steget ut i det ukjente enda. Det er jo litt skummelt, og i alle fall hvis du ikke har en god idè. Og jeg tenker at den idèen nok ofte henger sammen med det du brenner for. Det du er god på. Og heldige er de som har funnet ut hva det er. Funnet sitt talent, videreutviklet det og lever av det. Tenk det, det høres ut som en god oppskrift på Lykken som Aristoteles og Per Fugelli snakker om.

Senere på gårsdagen var jeg på kunsutstilling. Wow. Fredrik Raddum. Utrolig kul kunst. Han har definitivt funnet sitt talent, og lever heldigvis godt av det, sånn at vi andre kan nyte, eller la oss utfordre…..

FredrikRaddum

Så hvordan finner disse folkene fram i alt mylderet av tanker, ønsker, drømmer, planer, gjøremål osv. osv.? Hvordan finner de fram til kjernen liksom? Det som gjør dem lykkelige. Det de brenner for å dele, eller å gi til andre. Det bruker jeg mye tid til å gruble på. Usikker på om akkurat det er noe som kommer med alderen, eller om det er etter de to siste årene på BI, med (primært) foreleser Steinar Bjartveit, men definitivt Kjetil Eikeset også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – de må bare oppleves. Og nå kan du også det! For Paris-seminaret jeg referer til i tematikken over, er nemlig et seminar i regi av Steinar. Ååååååå, jeg har så lyst å dra! Tenk å dra til Paris, 31. august til 4. september, 4-5 dager proppet med Steinar-forelesninger om Napoleons lederskap…. * Sukk * I say no more…. Eller jo, det må jeg faktisk – må drodle litt mer på nettopp det. Det som traff meg sånn, og bidro til endring i stor grad i meg, var måten Steinar lærte oss om lederskap. Og det med lederskap er jo å først og fremst kunne lede seg selv. Gjennom å ta utgangspunkt i historiske, ekte og fiktive skikkelser, se disse i lys av ny teori og empiri, det er spennende og gjennom det møter du også deg selv. Jeg tenker at å granske sider ved Napoleon og hans lederskap, i Paris, på sensommeren….. <3 Det kan vel ikke bli særlig bedre enn det? Forutsatt at en er i modus og åpen for å bli kjent med seg selv selvfølgelig. For kjernen i sånne reiser er jo en selv. Å åpne horisonten. Utvide ens egne perspektiv gjennom å bli utfordret av andre. Å delta sammen med andre likesinnete. Det tenkte jeg så mange ganger under forelesningene. «Her sitter vi, griske og grådige, etter ny kunnskap om lederskap, men mest av alt kanskje om oss selv.» I alle fall for min del. Ikke fordi jeg kjenner meg så utrolig selvopptatt, men jeg liker så godt å kontinuerlig jobbe med å bli en bedre utgave av meg selv. Det tenker jeg er kjernen i lederskap. Å bli den beste utgaven av deg selv, for å hjelpe andre til å gjøre det samme.

Så da får jeg vel oppsummere en slags sammenheng mellom den rosa puffen og seminaret i Paris siden det var introen her. Begge er eksempler på leveranser langt over forventning. Jeg tror både Steinar og min venninne leverer langt mer enn forventet fordi de brenner for det de gjør. Og heldige er vi som kan lære mer om nettopp det, å brenne og bli sugd inn i Steinar sin verden i noen dager, hvis vi vil. (Og forresten, hvis det frister deg også å dra, syns jeg du skal sende en mail til Steinar , steinar.bjartveit@bande.no, så får du tilsendt mer info etter hvert ;-) Jeg lover deg, du kommer ikke tilbake fra Paris som helt den samme som den du var før du dro ;-)

Og uansett – ha en strålende helg når du kommer så langt! Så deilig med vår!

Peace & love

My second PechaKucha coming up!

Okay, I’m so nervous again. Last time I did a PK (Pecha Kucha), my first time, and sickeningly nervous. I didn’t sleep well for weeks ahead. I would wake up at night thinking «OMG, I still don’t know my story, and what if my «theme» doesn’t capture anyone in the audience!» And thoughts like that, I’m sure you know what I mean….

PechaKucha

But, I did alright I think. At least I had the best audience, cheering me along, giving me self-confidence. ‘Cause you need self-confidence to do this. Or maybe not. Maybe it’s enough to tell yourself you’ve got what it takes, and make yourself believe it, at least for the crucial days – before, during and right after ;-)

Anyway. I am so flattered to be asked to do presentations. PK is a challenging way to present, but I love the concept and it’s so much more fun and entertaining than the traditional way. Especially if you’re not a professional presenter – I guess the good ones can do whatever they want, ’cause they’re good storytellers either way and no matter how they do it.

I want to start by focusing on the storytelling this time. For my first PK I spent so many hours contemplating on various subjects, pictures, storylines and trying to narrow everything down to fit the concept. Oh – I didn’t tell you about the concept! Basically it’s just this: 20×20 -> 20 images for 20 seconds each. You show an image for 20 seconds and talk for 20 seconds until the next one appears. When you start, the images advance automatically, and you talk along to the images. (If you’re interested in more details, check out PechaKucha 20×20). 20 seconds times 20 images totals 6 minutes and 40 seconds. Not a long story if the story is well told. (If it’s not, 6,40 minutes is a long time…..).

My storyline this time is Entrepreneurship.

I’m Kristine. 48 years. Married to a great guy whom I have three wonderful girls with. All three of of them amazing in their own way. I have worked in marketing for more than 20 years. I started out in the oil industry, had a brief year in real estate and have so far, ended up in banking. Recent years I have completed a masters degree in communication and leadership. In every way and in all aspects of my life, that investment in knowledge has been profound.

Working in marketing in DNB in this part of the country has been exciting. I started working with the DNB-brand around 5 years ago. Our marketing strategy had just been invigorated by new thoughts, new ideas and new discipline leaders. I saw it as a great opportunity for me. I wanted to turn around the image our brand in my area. Especially in Stavanger our main competitor was so good at everything they did. But so were we! We just hadn’t been good enough at showing it.

I wanted to show it! We had to let the market, the people and our potential customers get to know us. I new this would take a lot of effort and dedication. I knew it would be hard work. Together with my loyal, dedicated and very competent colleagues I knew we had so much to offer. I’ve always enjoyed hard work and challenges. As long as I have fun meanwhile ;-)

I’ve had S O  M U C H  F U N ! I’ve gotten to know so many amazing people – within and outside my own organisation. And I’ve learned so much. Just imagine the fun of working with organisations like Kongeparken and Oilers/DNB Arena. Both these two organisations are best at what they do in their respective fields. I get to work closely with our own marketing department, and with a complete lack of modesty, I truly think they are the best marketing department in Norway. I really do. When you get to work with the best, of course some of their magic rubs off on us ;-)

In 2013 we decided we wanted to become the preferred bank for entrepreneurs. I knew little about the entrepreneurs at the time, so I needed to get out of my office, find out where they were, spend some time with them and try to understand their world. Get to know them. Get to know their needs, what they wanted from their bank. I think this journey has been possibly the best professional journey I’ve ever experienced. Fascinating, engaging and I’ve widened my knowledge in so many ways. Let me share some of this with you.

Stavanger loves entrepreneurs.

We’ve reached a crossing in our region. We’ve been too dependant in the Oil & Gas industry, probably for too long. The Oil & Gas production will still continue for decades, but with less people and less need for local infrastructure. So we need new ideas, new companies, new places to work, new entrepreneurs.

We are so fortunate though. Having developed a wide range of advanced technology. A technology we know can be used in new areas. We have become a Smart City. We have a mayor who together with her organisation are working so hard, nudging and urging everyone to participate in creating 10.000 new jobs by 2020. We have many companies, us included, who want to help in any possible way to make entrepreneurs succeed with their companies and startups. Together with institutions such as Innovasjon Norge, Skape, Ipark, NAV, Stavanger Chamber we are the entrepreneurs’ fan club.

We have Stavanger Øst – East. We call it «østre bydel», (the eastern district). I just love that place! It’s Stavangers Silicon Valley. The new generation entrepreneurs work, live and party here. And grownups like myself want to spend as much time there as possible, thinking that some of their magic also will rub off on me ;-)

We have become a part of the community in and around the coworkingspaces in østre bydel. I hope the people at Mess & Order and Innovation Dock consider us a part of their environment. They need our competence, our guidance and our knowledge. And we need their enthusiasm, their startups, their energy and positivity. Their new ideas on how to work together, how to make each other better by sharing as much knowledge as possible and paying all good forward, all this makes a great impact on our own organisation. They definitely are disruptors in our settled way of organising stuff – it’s challenging, it’s fun and it’s so darned necessary! ;-)

Entrepreneurs are so creative. They’re so engaged and dedicated in what they do. I think they must be, to succeed. I think entrepreneurs live, breathe and sleep their idea for a long time. They must be «on» 24/7. So no doubt – if you want to succeed, you must be prepared to invest your whole life into your idea for probably years, possibly for ever….

Entrepreneurship

But – what I love about the idea of being an entrepreneur is that they enjoy working hard, as long as they have fun doing it! Imagine owning an idea other people want and depend on. That must be meaningful – and fun ;-)

So. If I’m gonna wrap this up. I would love to pay some of this forward:

  1. Please, use these challenging times in Stavanger as best as you can. Make this the times of opportunity! It’s never been better times for starting your own business. There are so many in your fan club already! So many of us, just waiting for you to give us an opportunity to help you succeed.
  2. Get out of your comfort zone! Mentally and physically. Disrupt your everyday life.
  3. Be creative! If you don’t think of yourself as a creative person, become one. Start by exploring new places – in your neighbourhood, on the internet, in your own mind. If it’s scary or hard, start by making small changes to your everyday life. Wear colourful socks. Try new food twice a week. Listen to new music. Read new stuff.
  4. Get out there and meet new people! It’s pretty impossible to succeed on your own. Don’t be scared to share your ideas. People want to help people! People will connect you to new people, and great things often happen.
  5. Engage and help others succeed. Pay it forward. Share your experience and knowledge.
  6. Be curious to everything and everyone. There are so many interesting stories out there.

…………………….

I think this story will take me about 6 minutes and 40 seconds to tell. Now I have to find the images to back me up. And I have to read the story over and over, and hopefully I know it by heart by Thursday evening. Wish me luck! I’m so not going to sleep that well this week. Yup, I’m nervous…..

But Saturday I’m leaving for New York. Now that’s an amazing thought! ;-)

Have a great week!

– Peace & love –

 

 

Ut på tur – ikke sur, igjen….

Jeg tror ikke det ligger i nordmenns natur å rose altfor mye, da blir det liksom too much, men jeg mener jeg kan tillate meg det innimellom. Så lenge det er balanse. Dette skal ikke være en sånn blogg som bare oser av perfeksjon – det må være balanse. Livet går definitivt i bølgedaler, men det må være lov å ta litt av i perioder ;-)

Jeg har allerede blogget om det som kanskje ble the time of my professional life – seminaret i Washington og New York… Jeg har definitivt ikke landa enda, og sånn må det jo sikkert være, det var virkelig virkelig bra!

Men, det var ikke det jeg tenkte å blogge om i dag. Jeg befinner meg nå på Heathrow flyplass, terminal 2. (Den var faktisk ikke så verst… Jeg syntes å huske at den var kjempe-kjip forrige gang jeg var her, men enten husker jeg feil, eller så er den oppgradert ;-) Anyway…. Lørdag dro jeg på jentetur til Kreta, sammen med 3 av mine nærmeste venninner. Til fire slow living dager i leiligheten til den ene venninnen vår. De har en nydelig leilighet i en landsby jeg kan tenke meg er en av de mest sjarmerende landsbyene på Kreta. Eller hva vet jeg – vi lånte leiligheten til venner i en annen leilighet for noen år siden – det var en utrolig sjarmerende landsby det også. Så kanskje det er mange sånne landsbyer på Kreta ;-)

I allefall. Denne gang gikk turen til Plakias og til leiligheten som ligger få meter fra en vakker strand med mye sand og få mennesker. Helt herlig. Været viste seg fra sin beste side og vi senket skuldre og fant mental slikebris og balanse umiddelbart. Milde himmel så fint vi har hatt det. Alle liksom i samme modus. Hjerte til hjerte, god vin, god mat – rett og slett godt liv. Da samler jeg så mye overskudd. Virkelig lading av livets batteri.

Plakias

Onsdag reiste jeg fra Chania flyplass til London Gatwick. Bare 20 minutter unna min vakre, gode og skjønne søster og hennes herlige familie. Hun og nevøen min på snart ett år hentet meg. Jeg fikk kost masse med vidunderlige Leo, sett det nye fine huset deres i Brighton og kvalitetstid med søsteren min. Sykt gode timer :-)

Leo

På kvelden tok jeg toget til London og jobb. Vi har hatt to dager som ble langt over forventning både faglig og sosialt. Og nå sitter jeg altså her og kjenner på hvor utrolig heldig jeg er. På en flyplass med ganske godt shopping-tilbud har jeg altså ingen som helst behov for å shoppe. Hva skjer….?

Selvfølgelig er det veldig veldig bra for økonomien, men det har egentlig ikke stoppet meg tidligere… At jeg egentlig ikke har råd mener jeg. Jeg har alltid hatt lyst å lete etter noe jeg kan unne meg likevel. Men ikke nå. Og det etter tur til Washington, New York og London UTEN shopping…. Jeg sitter her og tenker at det er sammenheng mellom lykke og shopping. Og at tomrom kan fylles med en shoppingrunde. Akkurat nå tror jeg ikke at jeg har noen tomrom. Jeg er fylt med energi, takknemlighet, balanse og flyt. Jeg liker aldri å dra fra London, men jeg gleder meg så bort i natten til å komme hjem til mann og barn! Til å krype opp i sofaen hjemme, kanskje rekke siste del av Senkveld, kose med min yngste datter og med mannen min. Jeg regner med de to eldste er på vift….. Dessuten er de ikke så veldig på fysisk mamma-kos… :-o Men jeg gleder meg til lang frokost med de i morgen tidlig! Jeg gleder meg til å få en update fra eldste-jenta om hva som skjer på jobbsøker-markedet, og til å høre hva hun i midten har vært med på i uken som har gått. Åh, de er bare så herlige alle tre :-)

Jeg tror virkelig og helhjertet på at livet blir det du gjør det til selv. Det betyr ikke at det ikke kan være vanskelig. Det kan være så utrolig og til de grader vanskelig. Men jeg tror at når det er godt, kan vi gjøre det til så fantastisk godt, og på den måten ruste oss bedre for stormene vi vet kommer, med jevne mellomrom.

Det gir energi å få jobbe i fantastisk flotte omgivelser ved DNB-kontoret vårt i London. Å få besøke the Trampery – et co-workingspace (arbeidsfellesskap) i Hoxton, London – bli del av et yrende gründermiljø i verdensklasse for et øyeblikk ;-) Jeg er virkelig heldig.

DNB LondonHoxton    the Trampery

Her er snapshots fra London-kontoret vårt, litt street-art i Hoxton og en krok på the Trampery (ikke vondt å jobbe et sånt sted heller tenker jeg…. ;-)

Nå må jeg snart løpe til flyet mitt – åh, som jeg gleder meg til å komme hjem!

Ha en nydelig helg alle!

– Peace & love!

Så, hva skal du bli da?

Det viktigste først: Jeg leverte min avsluttende masteroppgave i dag! Juhuuuuuuu! Etter 3 ekstremt travle år er jeg snart i mål, «bare» en hjemme-eksamen på 3 dager igjen – SÅ er jeg ferdig, og forhåpentligvis innehaver av Master i Kommunikasjon og Ledelse :-)

Så, hva skal du bli da? Dette spørsmålet får jeg mye for tiden, og det skjønner jeg jo! La meg bare få sagt det, jeg begynte ikke på denne videreutdanningen for at jeg skulle jakte på ny drømmejobb, men fordi jeg hadde lyst til å utvide faglig horisont. Etter å ha jobbet med markedsføring i 25 år fristet det med ny kunnskap og hevet kompetansenivå. Ikke at jeg noen gang kan bli utlært i markedsføring, men det er godt utenfor boksen av og til ;-) Jeg var fascinert av kommunikasjonsfaget, hvordan harmonere kommunikasjon ut og inn i et selskap, hvordan tilpasse selskapet til omgivelsene. Læringskurven har bare pekt riktig vei, og det har vært en helt fantastisk reise, for å si det mildt. Planen var master i kommunikasjon, men det ble kommunikasjon og ledelse. Det har jeg ikke angret på. Første året handlet om PR-ledelse og strategisk kommunikasjon, fjoråret om ledelse, makt og mening – og dette året kan for meg oppsummeres med utvikling, rådgivning, coaching og refleksjon. Årene har endret meg mye.

Så, hva skal du bli da? Kanskje koker det ned til at det er ikke så viktig hva jeg skal bli, hvem eller hva jeg skal jobbe med – men at jeg har det gøy når jeg holder på! Når jeg har det gøy er det nesten som jeg tror jeg kan flytte fjell. Hehe. Høres litt søkt ut, men tenk litt over det. Og hva er det verste som kan skje? At du finner ut du ikke kan flytte fjell? So what!…. du har vertfall prøvd!

Jeg har valgt meg noen prosjekter jeg skal jobbe med framover, og jeg vet det vil bli gøy! Og så vet jeg at når jeg har det gøy lykkes jeg. Så planen er å bare fortsette å ha det gøy, og det skal etter planen resultere i gode resultater, da får jeg det enda mer gøy, så blir resultatene enda bedre….. Å sånn ska no dagan bare gå…. ;-)  Hahaha, neida, det er ikke fullt så enkelt – men, det er jo en god plan? ;-)

Kvinneplassen

Et av prosjektene jeg gleder meg til å jobbe videre med er Kvinneplassen som vi gjør sammen med Næringsforeningen. Åh, du og du, så gøy! Jeg tror vi har skapt en møteplass for kvinner i næringslivet som blir bedre og bedre, og mer og mer aktuell framover. Jeg må innrømme jeg er litt lei invitasjoner til «bobler og høye hæler», det vil si – det blir jeg aldri lei av, men å gjøre jobb til «bobler og høye hæler» fordi vi er kvinner, det blir for dumt. Det er heller ingen tvil om at vi trenger en felles møteplass. Ikke noe kvinnesaksgreier, likestillingsagenda osv., men en aktuell, ærlig og åpen møteplass der vi treffes, setter fokus på viktige saker og blir inspirert på en sånn måte at vi får lyst til å ta en større plass på jobb, i styre-rom og i innovasjon- & oppstartsmiljø. Vi må få flere kvinnelige gründere! Vet dere det er rundt 200.000 kvinner bare i Norge som drømmer om å skape sin egen arbeidsplass? Jeg syns ikke det er rart, tenk å kunne være helt din egen sjef, og bare jobbe med det du syns er gøy! Hvem kunne ikke tenkt seg det? Og det er fullt mulig å få det til – veeeeeeldig mulig! Mange menn og kvinner lykkes med drømmer og idèer, og vi er mange som står på sidelinjen klare til å hjelpe deg på vei. Så, hva skal du bli da? ;-)

I dag var en arbeidsdag litt utenom det vanlige. Et nytt Jobbskaper-møte, på Innovation Dock denne gang. Med andre ord dobbel-dose energi for min del! Jeg elsker å være på Innovation Dock og jeg elsker Jobbskaper-konseptet! Faktisk så har de to konseptene en del til felles også. Begge deler handler om å skape, dele, gi næring til samfunn, bidra til nye arbeidsplasser, gründerskap og innovasjon. Jeg er så sykt heldig som får jobbe med sånne prosjekter. Å få jobbe med å skape mening for folk. Bedre kan det jo ikke bli. Vi har diskutert hva vi kan gjøre for å få flere til å bli Jobbskapere. Når du er Jobbskaper betaler du 250,- pr. mnd. til Strømmestiftelsen, på den måten bidrar du til at 5 nye gründere pr. år, mange er kvinner,  Afrika og Asia  får mikrolån og kan starte sin egen bedrift. En form for fadder-ordning med andre ord. Jeg tenker at stort sett alle jeg har rundt meg har råd til å betale 250 pr. mnd. til en sånn sak. Vi fikk se en film der annethvert klipp var av en norsk frisør som åpnet egen frisørsalong, og en dame i Afrika som gjorde det samme. Akkurat samme historie. Akkurat samme mot til å hoppe ut i det ukjente ved å drive noe selv. Akkurat samme stolthet når de hadde åpnet og kundene kom. Herlig! Jeg skal dele den filmen med dere når den legges ut, den var fin asså!

Jobbskaper_2      Jobbskaper_1

Kvinneplassen 22. mai. Jeg likte Anne Lindmo sin gründer-historie! Hvis vi sitter her og tror den dama har vært heldig og vært på rett tid til rett sted, så tar vi grundig feil. Hun ble, som hun selv sa det, tvangs-ansatt i NRK to ganger. Idèen om talkshowet hun nå er mest kjent for, hadde hun mange år før hun var i gang. I de to siste årene før hun var på lufta satt hun hjemme, uten sikker inntekt, for å jobbe med konseptet, fra idè til ferdig produkt. Hun planla ned til minste detalj. Hun var engasjert – for å si det mildt! Ingen – utenom hun selv og mannen – hadde tro på konseptet. Hun er ikke lite stolt over det hun har skapt tror jeg – og med rette! Jøss, for en kul, flott og dyktig dame!

Damer, jenter, kvinner – det er SÅ mange signal på at vi går inn i en ny tid, der kvinner fortjener større plass. Det handler ikke om at vi skal ut og «rule verden», men at vi må være med å skape balanse der vi ferdes. På jobb, på fritiden, hjemme og ute. Det er heldigvis stor forskjell mellom kvinner og menn, og vi utfyller hverandre som regel godt! Jeg liker uttrykket til Petter Stordalen om å «selge de bæra du har». Det er det vi må gjøre. Vi må finne fram til hva det er vi har å tilby. Hva er vår styrke. Når har vi det gøy? Jeg tipper at for de fleste er det når vi tilbyr noe noen andre setter stor pris på. Så, hva skal du bli da? ;-)

Og apropos gøy. Her sitter jeg med et glass sjampanje. Det er mandag, og jeg har levert inn min avsluttende master i dag! Jeg måtte bare gjøre noe som gjorde det litt mer gøy å kjenne på at den oppgaven nå er ute av mine hender! All grunn til feiring :-) Så med pendlemann på Stord og barn som ikke prioriterer å være med mamma på ettermiddagen, måtte det tenkes kreativt og ut av boksen…. Det ble litt mer gøy med et glass sjampanje på en mandag ;-) Jeg satser på at resten av flaska holder seg til helgen…

Og helt til slutt – er det ikke bare kult med Gunhild Stordalen? I dag åpnet hun sin andre EAT-konferanse. Det er helt rått! ;-)

Tudelu – ha en strålende kveld og en fin uke!

– Peace & love –

 

Kjære Medsøstre!

Jeg forbinder fortsatt det uttrykket (Medsøstre) med min mor’s parodi av rødstrømper på revy-scenen på Stord, kan tenke meg tidlig på 80-tallet. Men, i mangel på et bedre uttrykk tar jeg det rett og slett i bruk igjen ;-)

For – hvilke ord bruker vi i dag? Når vi ikke lenger skal mane til kamp, slåss for rettigheter, likeverdighet og en generell plass på ulike arenaer i samfunnet vårt? Har vi et oppdatert «Medsøstre»? Venninner? Jenter? Girls…. Jeg tror det er bra at vi ikke lenger trenger den typen uttrykk. Det må jo bety at vi har fått den plassen vi ønsket oss. Dagens unge fedrene har det stort sett like travelt som oss mødre. De henter og bringer barn, lager mat, hjelper med lekser, jobber, trener – ja, jeg tror de strever minst like mye som oss med å få dagene til å gå opp, og med å skaffe seg litt rom for seg selv, litt egentid. Så uten tvil har vi fått en mye bedre balanse i det daglige.

Det fedrene ikke har i like stor grad, tror jeg, er fellesskapet rundt «jeeeezus, jeg har det så travelt!» Jeg opplever ikke at det er tema når de treffes, og jeg må innrømme jeg har undret meg over om ikke det er ganske smart. Å ikke snakke om sånt. For jeg kjenner at jeg for min egen del får det bare mer travelt av å fokusere på stressnivå og antall baller i luften – for ikke å snakke om hvis det er tema rundt lunsjbordet, i venninne-gjengen osv. Nei, jeg har mest senka skuldre når jeg egentlig ikke tenker så mye over alt jeg skulle ha gjort til enhver tid. Som nå for eksempel…. :-o

Ja, og så hjelper det å blogge av seg stresset. For min del altså ;-)

Jeg skulle absolutt brukt denne tiden, akkurat nå, til enten å skrive på oppgaven min, pakke til Venezia-turen i morgen eller fulgt opp en av de mange sakene jeg jobber med for tiden…. :-o Jaja, ain’t no perfection here…. Akkurat nå kjente jeg at jeg hadde aller mest lyst å blogge ;-)

Det er spesielt en skatt av en sak jeg jobber med for tiden, som jeg har SÅ lyst å dele med dere, Medsøstre ;-) Bare tenk dere inn i min situasjon et lite øyeblikk: Jeg jobber mye med arrangement i DNB. I tillegg jobber jeg mye med Oppstartsselskaper. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg har hatt det sykt travelt de siste årene fordi jeg har tatt en utdanning i tillegg til jobb. Så bestemmer vi oss altså for å bli med Næringsforeningen i Stavanger på å arrangere Kvinneplassen. I say no more… Tror dere jeg syns det er gøy eller? ;-) Yeeeeeah! For å si det mildt!

Min virkelighetsoppfatning av oss Kvinner er at vi i dag kan gjøre stort sett hva vi vil. Vi kan legge opp planer akkurat sånn vi ønsker. Vi kan jobbe fulltid, deltid eller på heltid hjemme. Vi kan ta utdanning, lang utdanning eller kort utdanning, eller ingen utdanning for den del – her til lands klarer vi oss okke som, bare vi har engasjement og pågangsmot. Jeg tror vi stort sett får aksept for de valgene vi tar. Så hva er det da som gjør at ikke flere kvinner velger å jobbe mer med ledelse? Være i kontinuerlig utvikling? Eller hvorfor sitter ikke kvinner i flere styrerom? Eller hvorfor har vi ikke flere kvinnelige gründere?

Misforstå meg rett – jeg er ikke av de som mener alle skal strebe etter lederposisjoner og/eller styreverv.

Men jeg er helt overbevist om at de aller fleste selskap tjener på balanse mellom kjønnene i både organisasjon, ledergrupper og styrerom.  Jeg mener også at vi skulle hatt mange flere kvinner som våger å etablere egen bedrift. En rapport vi nettopp publiserte i DNB har fått mye medieoppmerksomhet rundt kapittel 5.5 som handler om at Kvinnelige gründere lykkes i mindre grad enn menn. Jeg syns det er så sykt nedslående, men ikke på en demotiverende måte. JEG FÅR BARE ENDA MER LYST TIL Å BIDRA TIL AT FLERE LYKKES! Come on girls, let’s stay together!

Jeg har tidligere blogget om medieoppmerksomheten rundt Anita Krohn Traaseth da hun ble beskyldt for å omgi seg med altfor mye «heia-jenter» – eller noe i den dur. Jeg syns det var en helt idiotisk medieoppmerksomhet, for å si det rett ut. Det skal liksom være galt å heie på hverandre???! Oh, my God….! Niks, jeg tror vi må bli MYE FLINKERE til å heie på hverandre! Vi må backe, pushe, trøste, hjelpe og søtte hverandre – mye, mye mer. Og så må vi få slutt på svartsyken, avindsyke, misunnelsen og alt sånt tull vi har latt gro altfor godt i dette landet. Til H….. med Jantelov og begrensninger, jeg er av de som forsøker å leve etter you can never think big enough! Yes, we can og alt det der – bare vi støtter og backer – ingen klarer alt alene.

Så bare for å runde av før jeg faktisk bare MÅ pakke og sånt før jeg skal dra hjemmefra i morgen tidlig kl 04:30….

Dere er alle hjertelig velkommen til Kvinneplassen, på BI i Stavanger den 22. mai. Vi skal mingle og prate først og vi har invitert med oss noen fantastisk dyktige, flotte og tøffe damer som har hatt motet som skulle til for å etablere sin egen bedrift. De skal ha hver sin stand der de kan få presentere idèen og produktet sitt, og de er til stede for å inspirere alle oss som enda bare går rundt og drømmer ;-) La meg introdusere:

KvinneGründerFra venstre: Berta Lende Røed, gründeren bak Fuelbox, Siri F. Abrahamsen, gründeren bak Why Be Less og Metteliva Henningsen, gründeren bak Eat In Common. Foredragsholderne som står på programmet er ikke akkurat lite interessante de heller – jeg er selvsagt ekstra glad for at vår egen Merkevare og Sponsorsjef, Camilla Forberg kommer, dyktige og alltid inspirerende Toril Nag, Hege Kverneland – en av få kvinnelige toppledere globalt i Olje/Gass-bransjen (norsk dame! Kult!) Og så Anne Lindmo da – regner med det er flere enn meg som digger henne…. ;-)

Jeg håååååååååper å treffe så mange som mulig av dere herlige venner der også! Hjertelig velkommen til alle dere flotte Medsøstre der ute!

Nå  jeg pakke!

Peace & Love <3

#denfølelsen #energi #meningsfylt #shopping

First things first og #denfølelsen. Tirsdag. Full fart, ut fra det møtet! Som ambassadør for den fine kampanjen! Løper, litt på møteovertid, ut i bilen, bøyer meg fram for å starte bilen, kjapt blikk på innvendig speil – what?! Nei! Se en gang til….. SNÅTT I NESA! Uææææææææææh! Mitt verste mareritt! Oh, My God! Er det mulig??! Kritt hvite kanter øverst i begge neseborene…. Jaja, faktisk ikkeno’ å gjøre ved det – gjort er gjort – og kanskje blir jeg husket en (liten?) stund av noen (få?), for hun med snått i nesa. Jaja, godt det skjer den uka! Den uka det har gått slag i salg med vanvittig gøye opplevelser. #denfølelsen ;-)

Uken startet med jobbsamling i Bergen på mandag. Den samlingen! Når Rune Bjerke inviterer til samling, da blir det bra! Det beste er at det er ikke fordi det er kostbare samlinger, det er fordi innholdet er godt og programmet er satt opp for å gi mening, og begeistre, engasjere, gi næring. Når Rune og de andre lederne virkelig byr på seg selv så smitter det over på oss andre. Når kolleger fra hele bredden i banken byr på seg selv og leverer de innholdsrike, interessante, underholdende, autentiske og profesjonelle presentasjonene! Jeg blir så utrolig imponert – og inspirert! #energi

Tirsdag jobbet jeg hjemme. Da sitter jeg helt i fred, uten forstyrrelser og helt konsentrert. Når haugen med arbeid har tårnet seg opp er det godt å gå inn i den boblen, helt uforstyrret, ikke bli revet ut, bare være i boblen. Arbeidsboblen. Kun avbrutt av første møtet med oss som har fått lov å bli ambassadører for årets Jobbskaper kampanje. En fantastisk fin kampanje, en utrolig fin gruppe ambassadører og så meg – med snått i nesa…. Jaja, det er også livet…. Men, seriøst – Jobbskaper er noe av det mest meningsfylte jeg kan tenke meg å jobbe med. Jeg kommer til å blogge, snakke, twitre, facebooke og instagramme mer om det. Etter hvert. Ikke mer akkurat nå. #meningsfylt

Onsdag var det ut på tur. Til Kristiansand og til møte med ung, flott, dyktig og inspirerende kollega på sørlandet. De er så flinke der. Og vi har et utrolig bra utgangspunkt for å gjøre den jobben vi skal gjøre for tiden. Heie på gründerne. Inspirere til at flere etablerer egen bedrift. Jobbe for at de bedriftene som etablerer seg, stein for stein skal bygge seg opp til å bli solide og levedyktige bedrifter. #meningsfylt

Etter Kristiansand fikk jeg svingt innom en superrask tur til Coventure i Grimstad. De jobber med «fra idè til vekstbedrift». Det samme som oss. Gøy å hilse på og snakke sammen med de som deler felles interesse med oss. Dessuten har de prima beliggenhet, nesten på campus av UiA, de unge som skal drive landet etter oss ;-) #energi

Siste møtet den dagen var i Arendal. Styremøte for TEDxArendal. Vi fikk innsyn i opplevelsen hun hadde hatt hun som hadde vært på TED i Vancouver. The real thing….. I N S P I R A S J O N! Tenk der sitter vi rundt samme bord, vår tøffeste konkurrent på Sørlandet og oss, blant andre. Rett og slett fordi vi evner akkurat i den forbindelse å løfte blikket, se at dette handler om verdiskaping på Sørlandet, og når alt kommer til alt ønsker vi akkurat det samme. Verdiskaping, flere bedrifter, vekst, innovasjon, trivsel og energi. Da kan vi ikke stenge hverandre ute, da får business være business et øyeblikk, og fokusere på det aller viktigste. #energi

I går var det Vestlandskonferansen på Clarion Energy i Stavanger. Helseministeren holdt det innlegget! Om framtidsmuligheter, smarte løsninger, ny teknologi som, brukt riktig, vil frigi mer tid til omsorg og mellommenneskelig kontakt. Samferdselsministeren skulle hatt mer tid, men fikk fram fokus på ferjefri E39, nye løsninger som tar oss fra Bergen til Stavanger på under en time, og som utbygd godt og riktig vil frigi tid til mer effektiv transport som igjen frigir mer tid til fri, kos og sosial omgang med utenon-jobb-relasjoner. Joda, kan godt være det høres naivt ut, jeg blir tidvis beskyldt for å være naiv – men, det gjør meg MYE lykkeligere å sluke sånt rått, ha troen og optimismen i lange tider – så tar jeg heller skuffelsens øyeblikk, hvis politikere eller andre ikke innfrir, når den kommer – og vandrer videre ;-) #energi

I dag startet dagen med møte med kanskje Stavangers kuleste, mest kreative og dyktigste gründer! Kaffelatte og mye inspirasjon i en time gir beste start på dagen. Rett i møte etterpå med kolleger fra Bergen og Oslo. Endelig skal vi virkelig jobbe sammen, på tvers av geografi. På høy tid, men du verden som jeg gleder meg, for jeg er så hellig overbevist om at hvis vi setter oss sammen, deler erfaring og kunnskap kommer vi til å lykkes med det vi jobber med. Og det er jo det gøyeste av absolutt alt – når vi lykkes! Prøve, feile, erfare, evaluere – på den måten blir vi bedre og bedre hele tiden. Håper vi får med oss Trondheim også ;-) #energi

Kupp Alarm!

I dag gikk jeg rett og slett litt bananas på LINDEX! De har fått så mye kult! Sjekk hva jeg kom hjem med:

Lindexønsker

Så er jeg jo så glad i kontrastfylte kombinasjoner, dyrt og billig, glitter og sneakers, vakkert og røfft, basic og luksus…. Her er det jeg har lekt meg med i kveld, men jeg tuller ikke – ta dere en tur innom Lindex! Her har jeg funnet vesker og sko fra http://www.netaporter.com – sykt dyrt, og langt over min lommebok, men det går jo an å finne noe lignende i skapet, eller noen billigere varianter i butikkene ;-)

LindexNetaporter

Well – anyway – ha en fantastisk god helg og påske!

Peace & Love